Zar’it-Shtula-raidet
Zar'it-Shtula-raidet var et grenseraid utført av Hizbollah-militsen mot en israelsk militærpatroll den 12. juli 2006 på israelsk territorium.
| Zar’it-Shtula-raidet | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Libanon-krigen 2006 | |||||||
 | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Israel | Hizbollah | ||||||
| Tap | |||||||
| 3 døde 2 fanget 2 skadet | Ukjent | ||||||
| Militære operasjoner under Libanon-krigen 2006 |
|---|
| Zar’it-Shtula-raidet - Opération Baliste - Slaget om Marun ar-Ras - Slaget om Bint Jbeil - Angrepet mot Qana - Slaget om Ayta ash Shab - Baalbek-operasjonen - Tyr-raidet - Slaget om Marjayoun - Operasjon Endre kurs 11 - Slaget om Wadi Saluki |
Først ble det avfyrt raketter mot flere israelske byer som en avledningsmanøver. Deretter krysset Hizbollah-militser grensen fra Libanon inn i Israel[1] og angrep to militære kjøretøy. Fem israelske soldater ble drept i angrepet, og to ble tatt til fange. Fem israelske soldater døde også i et mislykket redningsforsøk. Hizbollah krevde løslatelsen av libanesiske fanger i Israel i bytte mot frigivelsen av de tilfangetatte soldatene, hvis navn var Eldad Regev og Ehud Goldwasser. Israel svarte med å sette igang et omfattende militært angrep mot Hizbollah over hele Libanon som svar på kidnappingen, hvilket markerte begynnelsen på den andre Libanon-krigen. Israelske styrker tok i løpet av krigen 13 Hizbollah-medlemmer til fange, og tok i tillegg titalls av kroppene til døde Hizbollah-krigere. En av mennene bak Zar'it-Shtula-raidet ble ifølge Israel drept under en kommando-operasjon den 6. august.[2] To år senere, den 16. juli 2008, ble kroppene til de to tilfangetatte soldatene returnert til Israel i bytte mot løslatelsen av Samir Kuntar og fire andre tilfangetatte Hizbollah-medlemmer.
Hizbollah døpte opprinnelig raidet «Operasjon Frihet for Samir Al-Quntar og hans brødre», men forkortet senere navnet til «Operasjon Ærlig Løfte».[3]
Den 27. august, et par uker etter krigens offisielle avslutning og mens israelske styrker fremdeles var tilstede i Sør-Libanon, uttalte Hizbollahs leder Hassan Nasrallah at dersom han hadde visst at raidet ville føre til krigsutbrudd, ville han ikke beordret det. «Hadde vi visst at kidnappingen av soldatene ville føre til dette, ville vi definitivt ikke ha gjort det», sa han i forbindelse med et intervju med libanesisk TV. Da han fikk spørsmål om han hadde satt igang raidet dersom det bare var 1 prosent sjanse for krigsutbrudd, uttalte han følgende: «Nei, definitivt ikke, av humanitære, moralske, sosiale, sikkerhetsmessige, militære og politiske årsaker.» [4] Samtidig gjorde Israels statsminister Ehud Olmert det klart at han hadde planlagt krigen så tidlig som mars.[5]
Den 6. desember 2006 avslørte en tidligere klassifisert rapport at de to soldatene ble kritisk skadet under selve kidnappingen, og at de var døde lenge før krigen var over.[6][7][8][9]
Referanser rediger
- ^ Myre, Greg; Erlanger, Steven (13. juli 2006). «Clashes Spread to Lebanon as Hezbollah Raids Israel». The New York Times.
- ^ «IDF says holding soldiers' abductor; 3 soldiers hurt in Lebanon». Haaretz. 6. august 2006.
- ^ «Press Conference with Hasan Nasrallah». Understanding the Present Crisis. UPC. 12. juli 2006. Arkivert fra originalen 30. desember 2006. Besøkt 13. november 2006. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. desember 2006. Besøkt 8. juli 2011. (Link is dead but available via the Internet Archive [1] )
- ^ «Nasrallah sorry for scale of war». BBC News. 27. august 2006. Besøkt 1. november 2006.
- ^ «PM: War planned months in advance». Haaretz. 8. mars 2007. Besøkt 25. september 2011.
- ^ Robert Berger (6. desember 2006). «Captured Israeli soldiers may be dead». CBS News. Besøkt 9. mai 2007.
- ^ Tovah Lazaroff (5. desember 2006). «EU envoy: No proof that Eldad and Goldwasser are alive». Jerusalem Post. Besøkt 9. mai 2007.
- ^ «Olmert: No Hezbollah prisoner swap if Israelis dead - report». Reuters. 1. desember 2006. Besøkt 9. mai 2007.
- ^ Jack Khoury (29. november 2006). «Red Cross: No signs of life from abducted IDF troops in Lebanon». Haaretz. Arkivert fra originalen 27. februar 2007. Besøkt 9. mai 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. februar 2007. Besøkt 8. juli 2011.