Zadie Smith

britisk skribent

Zadie Smith (født 25. oktober 1975[23]) er en britisk romanforfatter som har skrevet en rekke romaner. I 2003 ble hun inkludert i det britiske litterære tidsskriftet Grantas liste over de tyve beste unge forfattere.[trenger referanse]

Zadie Smith
Født25. okt. 1975[1][2][3]Rediger på Wikidata (48 år)
London (England)[4][5]
BeskjeftigelseSkribent,[6][7] romanforfatter,[8] essayist,[8] akademiker[8]
Utdannet vedKing's College (studieretning: engelsk litteratur)[5]
Hampstead School
EktefelleNick Laird (2004–)[9]
SøskenDoc Brown
NasjonalitetStorbritannia[10][5]
SpråkEngelsk[11][8][12]
Medlem avRoyal Society of Literature
American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
13 oppføringer
James Tait Black Memorial Prize (2000) (for: White Teeth)[5]
Forfatter in residence (2000) (av: Institute of Contemporary Arts)[13]
The Costa Book Awards (2000) (for: White Teeth)[5]
Women's Prize for Fiction (2006) (for: On Beauty)[5]
Somerset Maugham-prisen (2006) (for: On Beauty)[14][5]
Bollinger Everyman Wodehouse Prize (2006)[5]
Anisfield-Wolf Book Award (2006)[15]
Langston Hughes Medal (2017)[16][17]
Guardian First Book Award (2000) (for: White Teeth)[18][16]
Fellow of the Royal Society of Literature (2002)[19][16]
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (2018)[20]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (2023)[21]
Bodleymedaljen (2022)[22]
Periode2000–
SjangerRoman[8]
DebutHvite tenner (2000)
Debuterte2000
Aktive år2000
Notable verkOn Beauty, White Teeth, The Autograph Man, NW, Swing Time, Changing My Mind: Occasional Essays, The Fraud
Påvirket avVladimir Nabokov, Salman Rushdie
Nettstedhttp://www.zadiesmith.com
IMDbIMDb

Bibliografi rediger

Tidlig liv rediger

Zadie Smith ble født som Sadie Smith i nordvestlige London i bydelen Brent. Hennes mor hadde vokst opp på Jamaica og utvandret til England i 1969.

Som student jobbet hun som jazzsanger.

Hennes foreldre ble skilt da hun var i tenårene. Da hun var 14 år endret hun stavemåten på fornavnet til «Zadie».

Utdannelse og karriere rediger

Smith gikk på King's College ved University of Cambridge hvor hun studerte engelsk litteratur.[24] Ved Cambridge utga hun en rekke noveller i en samling av studentskrifter kalt May Anthologies. Disse tiltrakk seg oppmerksomhet fra en utgiver som tilbød henne kontrakt for hennes første roman. Smith besluttet å kontakte en litterær agent og ble opptatt hos Wylie Agency.[trenger referanse]

Zadie Smith synes å ha blitt avvist for en posisjon i Cambridge Footlights av den populære britiske komiske dobbeltvirkende Mitchell & Webb mens de alle tre var studenter ved Cambridge i 1990-årene.[25]

Hvite tenner (White Teeth) ble introdusert for forlagene i 1997, lenge før den var fullført. På grunnlag av et delvis manuskript startet en auksjon for rettighetene blant ulike utgivere, og Hamish Hamilton vant i Storbritannia[trenger referanse]. Smith fullførte Hvite tenner i løpet av hennes siste år ved Cambridge, og boken ble utgitt i 2000.

Romanen ble tilpasset for fjernsyn i 2002 av Channel 4. Hun hadde også posisjonen som «forfatter i residens» ved ICA i London og deretter utga som redaktør en antologi av tekster om sex, Piece of Flesh, som var kulminasjonen av denne rollen.[trenger referanse]

I 2002 ble hennes andre roman, The Autograph Man, ble utgitt.

Etter utgivelsen av hennes andre roman besøkte Smith USA som medlem (fellow) i 2002–2003 på Radcliffe Institute for Advanced Study Fellow ved Harvard University.[26] Hun begynte arbeidet på en fortsatt upublisert bok med essay, Romanens moral (The Morality of the Novel), også kjent som «Mislykkes bedre» («Fail Better»).

Hennes tredje roman, On Beauty, ble utgitt i september 2002 og ble kortlistet for Bookerprisen. Denne fikk hun Orangeprisen for i 2006.[trenger referanse]

Mens hun for tiden[når?] underviser i fiksjon ved Columbia University School of the Arts vil hun gå til New York University som fast ansatt professor i skjønnlitteratur fra 1. september 2010.

Privatliv rediger

Zadie Smith møtte Nick Laird, poet og romanforfatter, ved Universitetet i Cambridge. De giftet seg i 2004 i Cambridge.

Bibliografi rediger

Noveller rediger

  • «Mirrored Box» i The May Anthology of Oxford and Cambridge Short Stories (1995)
  • «The Newspaper Man» i The May Anthology of Oxford and Cambridge Short Stories (1996)
  • «Mrs. Begum's Son and the Private Tutor» i The May Anthology of Oxford and Cambridge Short Stories (1997)
  • «Picnic, Lightning» i The May Anthology of Oxford and Cambridge Short Stories (1997)
  • «Stuart» i The New Yorker Winter Fiction Issue 1999.
  • «The Girl with Bangs» i Timothy McSweeney's Quarterly Concern, Issue 6, 2001.
  • «The Trials of Finch» i The New Yorker Winter Fiction Issue 2002.
  • «Martha, Martha» i Granta 81: Best of Young British Novelists (2003)
  • «Hanwell in Hell» i The New Yorker 27. september 2004.
  • «Hanwell Snr» i The New Yorker 14. mai 2007; samlet i The Book of Other People (2007)

Romaner rediger

  • White Teeth (2000). – Utgitt på norsk som Hvite tenner. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. (Aschehoug, 2001)
  • The Autograph Man (2002). – Utgitt på norsk som Autografmannen. Oversatt av Kari og Kjell og Risvik. (Aschehoug, 2003)
  • On Beauty (2005). – Utgitt på norsk som Om skjønnhet. Oversatt av Kari og Kjell og Risvik. (Aschehoug, 2006)
  • NW (2012). – Utgitt på norsk som NW. Oversatt av Kari og Kjell og Risvik. (Aschehoug, 2013)

Redaktør av antologier rediger

  • Piece of Flesh (2001), en antologi av erotiske noveller med Daren King, Toby Litt og Matt Thorne.
  • The Book of Other People (2007), 23 noveller av 23 ulike forfattere, blant dem Nick Hornby, Colm Tóibín, og andre.

Essay og andre skrifter rediger

  • «On the Road: American Writers and Their Hair», essay skrevet for å bli lest høyt ved Neal Pollacks Timothy McSweeney's Festival of Literature, Theater, and Music, 2001.
  • «We proceed in Iraq as hypocrites and cowards – and the world knows it» i The Guardian, 27. februar 2003.
  • «The divine Ms H» i The Guardian, 1. juli 2003, et essay om Katharine Hepburn.
  • «The Limited Circle is Pure» i The New Republic, 3. november 2003, et essay om Franz Kafka for en nyutgivelse i 2005 Prosessen hvor hun skrev forordet til.
  • «Love, Actually» i The Guardian, 1. november 2003, et essay om E. M. Forster, basert på hennes forelesning ved Gielgud Theatre i London den 22. oktober 2003.
  • «You Are In Paradise» i The New Yorker, 14. juni 2004, essay om ferie.
  • «Shades of Greene» i The Guardian, 18. september 2004, introduksjon til hundreårsutgaven av The Quiet American av Graham Greene.
  • «The Zen of Eminem» i VIBE 2005, et essay om rapperen Eminem.
  • «We are family» i The Guardian, 4. mars 2005, et intervju av Zadie Smith med hennes bror Doc Brown.
  • «Nature's Work of Art» i The Guardian, 15. september 2005, et essay om Greta Garbo.
  • «Fail better» i The Guardian, 13. januar 2007, et essay om skriving.
  • «What does soulful mean?» i The Guardian, 1. september 2007, et essay om Hurstons Their Eyes Were Watching God.
  • «F. Kafka, Everyman» i The New York Review of Books, 17. juli 2008, en anmeldelse av The Tremendous World I Have Inside My Head: Franz Kafka: A Biographical Essay, av Louis Begley.
  • «Dead man laughing» i The New Yorker, 22. & 29. desember 2008, en personlig historie om hennes families forhold til humor.
  • Changing My Mind (2009), en samling essayer om skriving.
  • On optimism and despair (2016), tale holdt under mottakelsen av Welt Litteraturpris

Referanser rediger

  1. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 87170, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 106001, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Guardian emne-ID books/2005/sep/03/fiction.zadiesmith[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n99057428, besøkt 9. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h British Council writer ID zadie-smith[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  7. ^ https://cs.isabart.org/person/87170; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 87170.
  8. ^ a b c d e (på en) Library of Congress Authorities, Library of Congress, Library of Congress autoritets-ID n99057428, Wikidata Q13219454, https://authorities.loc.gov/ 
  9. ^ The International Who's Who of Women 2006[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 16. desember 2008, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb137415367; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 137415367.
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7234659, Wikidata Q16744133 
  13. ^ Guardian emne-ID books/2000/jan/16/fiction.zadiesmith[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www2.societyofauthors.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.anisfield-wolf.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b c besøkt 9. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www1.cuny.edu[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Guardian emne-ID uk/2000/dec/08/books.guardianfirstbookaward2000[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ RSL author ID zadie-smith-3[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.amacad.org, besøkt 20. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.bodleian.ox.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Edemariam, Aida: «Learning curve», The Observer, 3. september 2005
  24. ^ Zadie Smith, Granta
  25. ^ Smith, Zadie: Dead Man Laughing – Jokes run through a family. The New Yorker, 22. desember 2008
  26. ^ 2002–2003 Radcliffe Institute Fellows Arkivert 1. oktober 2009 hos Wayback Machine.

Litteratur rediger

  • Tew, Philip (2009): Zadie Smith. London and New York: Palgrave Macmillan.
  • Walters, Tracey (red.) (2008): Zadie Smith: Critical Essays. New York: Peter Lang Publications.

Eksterne lenker rediger