Zabaglione er en tykk saus, som spises som dessert. Den kan spises varm eller kald, og serveres ofte sammen med ferske fiken. Inneholder ofte vin.

Zabaglione

Historie rediger

Den italienske adelsmannen Giovan Paolo Baglioni, med tilnavnet «Zvan Bajoun», sto dagen før et viktig slag uten mat til sine soldater. Han sendte ut soldater for å lete etter mat, og de kom tilbake med litt egg, en skvett vin, villhonning og urter. Bajoun ga ordre om at de skulle vispe det godt sammen og koke det. Soldatene hans spiste og kunne gå mette til sengs. Dagen etter kjempet de med stor glød og energi, og de vant slaget. Da soldatene ble spurt hvor de hentet denne styrken fra, svarte de «zvanbajoun» – et ord som gjennom tiden har utviklet seg til zambajoun, zabajoun, zabajone, zabaglione, og sabayonne (Frankrike).[trenger referanse] Det er, i enkelte områder, vanlig å gi denne «drikken» til nygifte om morgenen etter bryllupsnatten – for å gi dem kreftene tilbake.[trenger referanse]

Oppskriften har forandret seg noe gjennom tidene. Der man før brukte sukker bruker man nå honning, og man bruker marsala (en mørk hetvin som lages i den vestlige delen av Sicilia, nær byen Marsala)[1] istedenfor urter. Den serveres med frisk frukt eller bær som passer sammen – for eksempel mango, fersken og bringebær.

Mot slutten av 1800-tallet ble en variant ved navn gogol-mogol populær blant russiske aristokrater. Retten kom formodentlig med en fransk kokk til St. Petersburg.[2]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Waldemar Ternes, Alfred Täufel, Liselotte Tunger, Martin Zobel (2005). Lebensmittel-Lexikon (4. utg.). Hamburg: Behr. 
  2. ^ Alan Eaton Davidson. The Oxford Companion to Food (3 utg.). New York: Oxford University Press.