Ysteri
Et ysteri er en meierilignende industribedrift eller en avdeling i et meieri som framstiller ost og osteprodukter. Ysteriene stammer fra Sveits og kom til Norge i forkant av at de første regulære meieriene ble etablert. Det første ysteriet i et meierisamvirke i Norge var Rausjødalen setermeieri, som ble etablert av bønder fra Tolga og Os i august 1856.
Ysting rediger
Ost fremstilles i en prosess som kalles ysting, i dag helst i et moderne ysteri. Mange steder i verden yster man imidlertid ost også i mindre målestokk, også i Norge. Ystingen skjer ved at melk, fløte eller en blanding varmes opp og tilsettes løype (kymosin) eller ved syrning av melken.
Når løypen har gjort sitt, skiller melken seg og man ender med to råvarer etter at osten er presset: ost og myse. Osten saltes og settes til lagring. I prosessen foregår det også en fermentering. Ostens fasthet bestemmes av flere faktorer, blant annet hvor mye myse som fjernes fra osten.
Løypeoster kan være faste (emmentaler, gruyère, nøkkelost), halvfaste (jarlsberg, gouda, edamer), eller myke (brie, camembert)
Surmelksoster er typisk oster som pultost og gammelost.
Mysen var tidligere et avfallsprodukt fra produksjon, som tidligere gjerne ble brukt til dyrefôr. I dag foredles den til brunost eller mysost og andre myseprodukter. Brunoster er oster som er rike på karbohydrater, men har lite protein sammenlignet med hvitostene. I Norge er tradisjonell geitost og brunost eksempler på mysost basert på melk av geit eller blanding av geit- og kumelk.