Wikipedia

Yoko Ono

japansk-amerikansk kunstner

Yoko Ono (født 18. februar 1933 i Tokyo) er en japansk-amerikansk multimedia-kunstner, bosatt i New York. På japansk skrives navnet hennes 小野 洋子 (Ōno Yōko), som betyr Barn av havet.

Yoko Ono
Født小野 洋子
18. feb. 1933[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
Tokyo[5][6]
BeskjeftigelseFredsaktivist, sanger, komponist, performancekunstner, kunstmaler, plateartist, filmregissør, fotograf, billedhugger, conceptual artist, billedkunstner, filmskaper Rediger på Wikidata
Utdannet vedGakushuin-universitetet
EktefelleToshi Ichiyanagi (1956–1962)
Anthony Cox (1962–1969)
John Lennon (1969–1980)
FarEisuke Ono
MorIsoko Ono
BarnKyoko Ono Cox
John Ono Lennon
John Lennon II
Sean Lennon
NasjonalitetJapan[5][7]
USA[8]
Utmerkelser
6 oppføringer
Grammy Award for Album of the Year (1981) (for: Double Fantasy)
Grammy Award for Best Music Film (2000)
Women's Caucus for Art Lifetime Achievement Award (2005)
Distinguished Service to the Visual Arts Award (2010)
MOJO Awards
Great Immigrants Award (2010)[9]
PeriodeFluxus[10]
Musikalsk karriere
PseudonymOno, Yoko, 小野, 洋子, 大野洋子, O., Y.
SjangerRock,[11] Fluxus,[12][13] Shibuya-kei,[14] eksperimentell musikk,[15] electronica,[16] popmusikk,[17][18] new wave,[19][20] avant-garde, konseptkunst,[21] dansemusikk, alternativ rock, elektronisk musikk, vanguard
InstrumentPiano, vokal
StemmetypeMezzosopran[22]
Aktive år1961–
PlateselskapApple Records, Astralwerks, Polydor Records, Geffen Records, Rykodisc
InnflytelseAllan Kaprow
Nettstedhttp://www.imaginepeace.com
IMDbIMDb
Notable verk
Wish Tree for Washington, DC, SKY
Yoko Ono på Commons
Yoko Ono kommer med blomster til John Lennons minnelund, i anledning 25 års markeringen for drapet. Strawberry Fields, Central Park NYC, 8. desember 2005.

Ono har siden begynnelsen av 1960-åra gjort seg bemerket gjennom musikk, billedkunst, film og teaterprosjekter. Hun kom i kontakt med det avantgardistiske kunstmiljøet i New York da hun flyttet dit i 1950-åra og blir sett på både som en av foregangsfigurene i konseptkunsten, og som en av fluxus-bevegelsens viktigste kunstnere.

Utenfor kunstmiljøet er Yoko Ono kanskje mest kjent som enken etter John Lennon. Sammen med Lennon har hun sønnen Sean Lennon.

Bakgrunn rediger

Yoko Ono ble født som det eldste av tre barn av Isoko, mor, og Eisuke Ono, far. Isoko var oldebarn til Yasuda Zenjirō, grunnleggeren av Yasuda zaibatsu. Eisuke Onos far var en høytstående bankansatt, og var opprinnelig utdannet klassisk pianist, men ga opp karrieren til fordel for en bankjobb. På ungdomsskole- og gymnastrinnet gikk Yoko Ono på den eksklusive Gakushuin-skolen i Tokyo.

Under andre verdenskrig overlevde familien bombingen av Tokyo i et underjordisk tilfluktsrom. Senere flyktet Isoko Ono med barna ut på landet med alt de eide på en trekkvogn. Under flukten måtte de overleve ved å tigge mat. Faren ble igjen i Tokyo og ble internert som krigsfange i en leir i Kina. Hele familien overlevde krigen og flyttet senere, i 1953, til Scarsdale, New York, hvor Yoko studerte poesi og musikk på Sarah Lawrence College, etter at hun hadde gått ett år på Gakushuin-universitetet, der hun var den første kvinnen som ble tatt opp på filosofifakultetet.[23][24]

I 1956 giftet hun seg med komponisten Toshi Ichiyanagi. Ekteskapet varte til 1962 da hun giftet seg med den amerikanske jazzmusikeren og filmprodusenten Anthony Cox. Dette ekteskapet ble annullert 1. mars 1963, og de giftet seg igjen 6. juni samme år for igjen å bli endelig skilt 21. februar 1969. De fikk en datter sammen, Kyoko Chan Cox (født 8. august 1963), som Yoko Ono etter en bitter kamp fikk foreldreretten over. I 1971 bortførte Cox sin datter og gikk under jorden. Kyoko og Yoko Ono ble først gjenforent i 1998.

Yoko Ono ble tidlig medlem av kunstnersammenslutningen Fluxus og har arbeidet med konseptkunst og performancekunst. Eksempelvis har hun opptrådt med «Cut Piece», hvor hun sittende på en scene oppfordrer publikum til å klippe et stykke av tøyet sitt inntil hun var helt naken.

Hun lagde en serie på 16 eksperimentelle filmer mellom 1964 og 1972. Især filmen «No. 4» fra 1966 (også kalt «Bottoms») vakte oppsikt. Filmen består av en serie nærbilder av rumper, filmet mens personene går på en tredemølle.

Ono har blitt beskrevet som «verdens mest kjente ukjente kunstner – alle kjenner hennes navn, men ikke hennes kunst».

Samarbeidet med John Lennon rediger

Ono er nok mest kjent for sitt ekteskap med John Lennon og sin indirekte innflytelse på The Beatles. Ono og Lennon møttes på en førvisning på en av hennes utstillinger ved Indica Gallery i London i 1966. Lennon ble betatt av hennes fremtreden og interaktive kunst. Især et verk hvor ordet Yes skrevet på loftet kun kunne leses stående på toppen av en stige fanget Lennons interesse. Han ble overrasket over verkets positive fremtoning.

Ono og Lennon ble gift i Gibraltar 20. mars 1969. De fikk sønnen Sean Taro Ono Lennon, som ble født på Lennons 35-årsdag 9. oktober 1975, og dette førte til at Lennon fikk sin oppholdstillatelse i USA.

Onos musikalske karriere startet med en solokonsert med avansert eksperimentell musikk i Carnegie Hall i 1961. Hennes musikalske stil endret seg under samarbeidet med Lennon fra det ekstremt eksperimentelle mot mer konvensjonell musikk.

Det musikalske samarbeidet mellom Ono og Lennon startet i 1968 med albumet Unfinished Music No. 1: Two Virgins, som var et eksperimentalalbum med elektronisk musikk. I 1969 dannet de Plastic Ono Band og gruppens første album Live Peace In Toronto ble tatt opp under Toronto Rock and Roll Revival Festival i september 1969. Ut over Ono og Lennon besto gruppen av Eric Clapton (gitar), Klaus Voormann (bass) og Alan White (trommer). Første halvdel av konserten besto av standard rocknumre mens andre halvdel var avant garde-musikk med Ono som frontvokalist. Settet endte med en lydside hovedsakelig bestående av tilbakekoblet lyd og Onos skrik mens resten av gruppen hadde forlatt scenen.

Mange fans beskyldte henne for å være årsaken til oppløsningen av The Beatles, noe som er blitt avvist av både Lennon og McCartney.[25][26]

Samarbeidet mellom Ono og Lennon sluttet brått den 8. desember 1980 da Lennon og Ono var på vei tilbake til sitt hjem i Dakota-bygningen på Manhattan i New York etter innspillingene av Onos nummer Walking On Thin Ice. På vei inn i bygningen ble Lennon skutt ned og drept av den sinnsforvirrede tilhengeren Mark Chapman. De siste opptak ble utgitt i 1984 på albumet Milk and Honey.

I 1995 utga Ono albumet Rising sammen med sønnen Sean Lennon. Musikken fra dette albumet startet en bølge av remixutgivelser. Bl.a. nådde en ny utgave av Walking on Thin Ice med Pet Shop Boys en førsteplass på Billboard Magazines Dance/Club hitliste, som den første og eneste av Onos utgivelser.

Yoko Ono i Norge rediger

Yoko Ono har vært flere ganger i Norge som utøvende kunstner, blant annet som festivalkunstner under Balejazz (1999). Ono var utstiller på Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Oslo, i perioden 22. januar til 8. mai 2005. Utstillingen fokuserte på hennes posisjon på kunst som konsept og hennes kritiske visjoner bestående av skulpturer, installasjoner, musikk, og en del som kun var materialsert som instruksjoner via mobiltelefoner og Internett. Filmene hennes ble vist på Kunstpassasjen ved Jernbanetorget stasjon og ved Cinemateket. 12. august 2006 spilte hun på Øyafestialen i Oslo.[27] https://web.archive.org/web/20171128214952/http://www.a-i-u.net/exhibitions.html

Diskografi rediger

  • Unfinished Music No.1: Two Virgins (1968)
  • Unfinished Music No.2: Life With The Lions (1969)
  • Wedding Album (1969)
  • Live Peace In Toronto (1969)
  • Yoko Ono Plastic Ono Band (1970)
  • Fly (1971)
  • Sometime In New York City (1972)
  • Approximately Infinite Universe (1973)
  • Feeling The Space (1973)
  • Welcome: The Many Sides Of Yoko Ono (1973)
  • A Story (1974/1997)
  • Double Fantasy (1980)
  • Season Of Glass (1981)
  • It's Alright (I See Rainbows) (1982)
  • Milk And Honey (1984)
  • Every Man Has A Woman (1984)
  • Starpeace (1985)
  • Onobox (1992)
  • Walking On Thin Ice (1992)
  • Rising (1995)
  • New York Rock (1995)
  • Rising Mixes (1996)
  • Blueprint For A Sunrise (2001)
  • Open Your Box (maxi-single) (2001)
  • Will I/Fly (maxi-single) (2002)
  • Yang Tang (maxi-single) (2002)
  • Walking on Thin Ice (maxi-single) (2003)
  • Every Man Has A Man Who Loves Him / Every Woman Has A Woman Who Loves Her (Støttesingler for homoseksuelles ret til ægteskab) (2004)
  • Yes, I'm a Witch (2007)
  • No, no, no (maxi-single) (2007)
  • Yokokimthurston Yoko Ono / Thurston Moore / Kim Gordon (2012)

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Yoko-Ono, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ CLARA, «Yoko Ono», CLARA-ID 6366[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «Yoko Ono», RKD kunstner-ID 230351[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 26285, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b ZKM person ID yoko-ono, zkm.de, besøkt 30. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 230351[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 4410, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.carnegie.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ (på en) Encyclopædia Britannica, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Yoko-Ono, Wikidata Q5375741, https://www.britannica.com/ 
  11. ^ http://www.spirit-of-rock.com/album-groupe-Yoko_Ono-nom_album-Yoko_Ono_*_Plastic_Ono_Band-l-cn.html.
  12. ^ http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13602365.2014.965186.
  13. ^ http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/07407700903399300.
  14. ^ http://8tracks.com/managedexpectations/j-mix.
  15. ^ http://www.spirit-of-rock.com/album-groupe-Yoko_Ono-nom_album-It's_Alright_(I_See_Rainbows)-l-cn.html.
  16. ^ (på en) The Times of India, ISSN 0971-8257, OCLC 23379369, The Times of India emne-ID Yoko-Ono, Wikidata Q46807, http://timesofindia.indiatimes.com 
  17. ^ (på en) Maniadb, Maniadb artist-ID 124148?o=d, Wikidata Q17564488, http://www.maniadb.com/ 
  18. ^ (på en) Maniadb, Maniadb artist-ID 124148?o=g, Wikidata Q17564488, http://www.maniadb.com/ 
  19. ^ http://getnetworth.net/yoko-ono-net-worth/.
  20. ^ http://rhizome.org/artbase/artwork/54260/.
  21. ^ (på nl) RKDartists, RKD kunstner-ID 230351, Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists 
  22. ^ http://therangeplace.boards.net/thread/176/yoko-ono.
  23. ^ Hoenigman, David F. (7. november 2009). «Yoko Ono, forever a force for peace». The Japan Times (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  24. ^ «YOKO ONO : FROM MY WINDOW | Exhibitions». MUSEUM OF CONTEMPORARY ART TOKYO (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  25. ^ «McCartney: Yoko 'not to blame' for Beatles split» (engelsk). BBC. 28. oktober 2012. Besøkt 6. desember 2017. 
  26. ^ Dick Cavett (10. desember 2010). «Lennon’s Return» (engelsk). BBC. Besøkt 6. desember 2017. 
  27. ^ ono art news archive / 2005 Arkivert 4. mars 2021 hos Wayback Machine.«EXHIBITIONS BY YOKO ONO» (engelsk). ai-u.net. Arkivert fra originalen 12. mai 2016. Besøkt 6. desember 2017. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Yoko_Ono&oldid=22846834»