Wikipedia

Yohan Blake

jamaikansk friidrettsutøver

Yohan Blake (født 26. desember 1989 i St. James på Jamaica) er en jamaicansk friidrettsutøver.

Yohan Blake
FødtYohan Blake
26. des. 1989[1][2]Rediger på Wikidata (34 år)
Saint James Parish
BeskjeftigelseFriidrettsutøver Rediger på Wikidata
NasjonalitetJamaica
SportFriidrett
Høyde180 centimeter[3][4]
TrenerGlen Mills
Klubb(er)Racers Track Club
Personlige rekorder, utendørs
Dato
23.8.12
16.9.11
23.3.13
11.8.12
23.2.13		 Øvelse
100 m
200 m
400 m
4x100 m
4x400 m		 Tid
9,69 s
19,26 s
46,32 s
36,84 s
3:04,00 min
Oppdatert 20.8.2015
Personlige rekorder, innendørs
Dato
1.2.08		 Øvelse
60 m		 Tid
6,75 s
Oppdatert 20.8.2015
Yohan Blake på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Jamaicas flagg Jamaica
Friidrett
OLs flagg Olympiske leker
GullLondon 20124 x 100 meter stafett
SølvLondon 2012100 meter
SølvLondon 2012200 meter
VM i friidrett
GullDaegu 2011100 meter
GullDaegu 20114 x 100 meter stafett
Friidrett Diamond League
SølvDiamond League 2011100 m
SølvDiamond League 2010100 m
IAAF World Relays
GullBahamas 20144x100 meter
GullBahamas 20144x200 meter
Junior-VM i friidrett
SølvBydgoszcz 20084x100 meter
BronseBeijing 2006100 meter
GullBeijing 20064x100 meter
Det junior-panamerikanske mesterskapet i friidrett
SølvSão Paulo 2007100 meter
BronseSão Paulo 20074x400 meter
Junior-CAC-mesterskapet i friidrett (U20)
GullPort of Spain 2006100 meter
GullPort of Spain 2006200 meter
GullPort of Spain 20064x100 meter
CARIFTA Games (junior)
GullBasseterre 2008100 meter
GullProvidenciales 2007100 meter
GullProvidenciales 20074x100 meter
GullLes Abymes 2006200 meter
GullLes Abymes 20064x100 meter
CARIFTA Games (ungdom)
GullBacolet 2005100 meter
GullBacolet 2005200 meter

Han ble verdensmester i friidrett under VM 2011 i Daegu. Han vant 100 meter med tiden 9,92 foran Walter Dix fra USA med 10,08 og Kim Collins fra Saint Kitts og Nevis med 10,09. Han har også tre medaljer fra sommer-OL 2012, blant annet gull på 4 × 100 meter stafett.

Han spilte opprinnelig cricket, der han var en rask bowler, og ble etterhvert oppfordret til å prøve seg innen sprintløp. Han har også spilt cricketkamper i voksen alder.[5]

Han tok gull under Sommer-OL 2016.[6]

Idrettskarriere rediger

Ungdom og junior rediger

Blake markerte seg allerede i 2005, da han vant både 100 og 200 meter ved CARIFTA Games, i klassen for ungdom. Han løp 100 meter på 11,01 i finalen, og 200 meter på 22,19.[7] Året etter deltok han i juniorklassen i CARIFTA Games, og vant 200 meter individuelt og 4 x 100 meter sammen med Winston Barnes, Garfield German og Renaldo Rose.[8] Han deltok også ved Junior-CAC-mesterskapet i friidrett (U20-klassen) i 2006, og vant der 100 og 200 meter individuelt, og deltok på Jamaicas lag som vant 4 x 100 meter stafett. Han deltok også ved junior-VM i friidrett 2006, der han kom på 3.-plass på 100 meter, kun 5 hundredeler bak vinneren, Harry Aikines- Aryeetey.

I 2007 fikk han to gull i juniorklassen ved CARIFTA Games - 100 meter individuelt og 4 x 100 meter stafett. Der ble han tildelt Austin Sealy Award for beste prestasjon, på grunn av sin 100 meter.[9] Han løp på 10,11 sekunder og satte jamaicansk juniorrekord på distansen. Ved det panamerikanske juniormesterskapet 2007 i São Paulo kom han på 2.-plass på 100 meter, bak Keston Bledman, og Jamaica kom på 3.-plass på 4 x 400 meter.

Han vant 100 meter ved CARIFTA Games 2008, med tiden 10,32, der han fortsatt konkurrerte i juniorklassen. Ved junior-VM i friidrett 2008 deltok han på Jamaicas stafettlag som tok sølv på 4 x 100 meter, bak USA. Individuelt kom han på 4.-plass på 100 meter, der hans landsmann Dexter Lee vant øvelsen. Sent i 2008 ble Usain Bolt intervjuet på Television Jamaica, og ble spurt om hvilke utøvere han så på som en trussel for ham i sprint, da trakk Bolt fram Yohan Blake: «Watch out for Yohan Blake. He works like a beast.».[10] Kallenavnet «the Beast» hadde han fått av Bolt tidligere i 2008, på grunn av sin treningsmoral.

Dopingdommen i 2009 rediger

Ved det jamaicanske mesterskapet i friidrett i slutten av juni 2009 testet Yohan Blake positivt på 4-Metyl-2-etylheksanamin.[11][12] Jamaica Anti-Doping Commission (JADCO) nedsatte en disiplinærkomité, som frikjente Blake fordi dette stoffet ikke stod på World Anti-Doping Agencys liste over forbudte preparater.[13] JADCO anket selv denne avgjørelsen, fordi stoffet har samme kjemiske struktur som tuaminoheptan, som er forbudt.[12] Disiplinærkomiteen skulle så gjøre en ny beslutning etter VM i friidrett 2009, men Jamaicas friidrettsforbund (Jamaica Athletics Administrative Association) valgte å trekke han og fire andre utøvere som var i samme dopingsituasjon fra VM, fordi de uansett ville miste eventuelle VM-medaljer dersom de skulle bli dømt i dopingsakene sine etter VM.[14] De andre fire utøverne var Allodin Fothergill, Lansford Spence, Marvin Anderson og Sheri-Ann Brooks. Blake, Anderson, Fothergill og Spence ble alle idømt tre måneders utestengelse i september.[15]

2010 rediger

Blake konkurrerte ikke i innendørssesongen 2010.[16] Han kom på 2.-plass på 100 meter ved Diamond League-stevnet i New York, der han løp på 9,91. og han kom på 3 plass i Paris. I august kom han på 2.-plass i London og 3.-plass i Brüssel, og fikk til sammen 7 poeng i Diamond League 2010, som holdt til 4.-plass.

2011 rediger

Han vant 100 meter under Pro Athlé Tour-stevnet i Frankrike i juni, med sesongbestenotering på 9,95.

Ved VM i friidrett 2011 nådde han finalen, etter bl.a. 9,95 i semifinalen, der han var eneste utøver under 10 sekunder. Favoritten Usain Bolt ble diskvalifisert på grunn av tjuvstart i finalen, og Blake løp deretter inn til VM-gull med tiden 9,92, foran Walter Dix og Kim Collins. Blake var da 21 år og 245 dager gammel, noe som gjorde ham til den yngste verdensmesteren på 100 meter noen sinne, og tok denne tittelen fra Carl Lewis som var 22 år og 38 dager gammel da han vant VM i friidrett 1983.[17] Jamaica vant også 4 x 100 meter, med ny verdensrekord på tiden 37,04. Blake løp her sammen med Nesta Carter, Michael Frater og Usain Bolt.

I Diamond League-løpet i Zürich slo han blant annet Asafa Powell, og satte ny personlig rekord på 9,82. Uken etter vant han 200 meter ved Diamond League-stevnet i Brussel, med årsbeste tid i verden på 19,26 sekunder. Dette var ny personlig rekord for Blake, og han slo sin forrige personlige rekord (19,78 fra 2010) med over et halvt sekund. Dette var også det nest raskeste løpet noen sinne på 200 meter.[18] Han kom på 2.-plass på både 100 meter og 200 meter ved Diamond League 2011 sammenlagt.

2012 rediger

Blake startet 2012-sesongen med flere gode tider. Ved sesongåpningen UTech Classic i april løp han på 9,90, og vant løpet[19] Han vant også Cayman Invitational på 9,84 i forkant av det jamaicanske OL-uttakningsstevnet, og i OL-uttaket løp han på 9,75, og slo Bolt.[20][21] Tiden gjorde Blake til tidenes fjerde raskeste utøver på denne distansen. Han vant også 200 meter ved OL-uttaket, med tiden 19,80.

Sommer-OL 2012 var Blakes første OL, og han deltok både på 100, 200 og 4 x 100 meter stafett. Han måtte imidlertid se se slått av Bolt på begge de individuelle distansene. Bolt vant 100 meter med ny olympisk rekord på 9,63, mens Blake tangerte sin personlige rekord på 9,75, mens Justin Gatlin tok bronsen med personlig rekord på 9,79. På 200 meter vant Bolt på 19,32, mot Blakes sesongbestenotering på 19,44. Jamaica tok også bronsen - Warren Weir løp inn til 3.-plass med tiden 19,84. Jamaica vant 4 x 100 meter stafett på ny olympisk rekord og verdensrekord med tiden 36,84, foran USA, som senere ble diskvalifisert fordi Tyson Gay ble tatt for doping.

Den 23. august 2012 vant han 100 meter ved Athletissima Diamond League-stevnet i Lausanne med 9,69 sekunder, som var personlig rekord og gjorde Blake til den nest raskeste utøveren noen sinne, likt med Tyson Gay, men bak Usain Bolt (9,58).[22]

2013 rediger

Han sesongåpnet i februar, med 400 meter ved Camperdown Classic på Jamaica, der han løp inn på 3.-plass med tiden 46,74. Han skadet hamstringsene bak låret i april 2013. Han konkurrerte igjen ved det jamaicanske mesterskapet i juni, men løp der 200 meter på 20,72, og greide ikke å kvalifisere seg for VM i friidrett 2013. Han trakk seg også fra 100 meter i VM på grunn av skaden, der han var automatisk kvalifisert som regjerende verdensmester.

2014 rediger

I et intervju i mai 2014 uttalte Blake at han kunne tenke seg å returnere til cricket når han legger opp som friidrettsutøver.[23] Blake prøvde å konkurrere igjen i 2014, og vant 150 meter ved Great City Games, og kom på 6.-plass på 200 meter ved Diamond League-stevnet i Lausanne. Han stilte også til start ved Diamond League-stevnet i Glasgow, men fikk krampe, og falt halvveis i løpet, og ble trillet ut i rullestol.[24] Han opererte hamstringen senere på året, og konkurrerte ikke mer denne sesongen.[25]

2015 rediger

Han jobbet sammen med den engelske fysioterapeuten Errol Lynch gjennom vinteren og våren 2015, for å bli kvitt skaden sin.[26] Han begynte å konkurrere i juni, bl.a. løp han 100 meter på 10,21 den 13. juni, ved et mindre stevne på Jamaica.[27] Treneren til Blake uttalte etter stevnet at Blake må overvinne frykten for å bli skadet igjen. Han deltok ved det jamaicanske mesterskapet i slutten av juni, men nådde ikke finalen på 100 meter der.[28]

I slutten av juli løp han 100 meter ved Aon Men’s International i Irland, og løp inn på 10,12 sekunder, og han deltok ved det nederlandske mesterskapet der han løp på 10,27.[29][30]

Han deltok ikke ved VM i friidrett 2015 i Beijing.

2019 rediger

Han deltok på 100 meter under VM i friidrett 2019 der kom på 5. plass i finalen.[31]

2021 rediger

Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2020 i Tokyo på 100 meter der han ble utslått i semifinalen.[32]

Referanser rediger

  1. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 208640, besøkt 1. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 287308, besøkt 1. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Olympedia; besøksdato: 1. mars 2021; Olympedia utøver-ID: 120717; verkets språk: engelsk.
  4. ^ The-Sports.org; besøksdato: 20. oktober 2022; The-Sports.org utøver ID: 84585; verkets språk: engelsk.
  5. ^ The Sydney Morning Herald - Bolt faces enemy from within, besøkt 20. august 2015.
  6. ^ «2016 Summer Olympics - Medal Tracker». espn.com. Besøkt 15. desember 2016. 
  7. ^ World Junior Athletics History - CARIFTA Games 2005 (arkivert), besøkt 20. august 2015.
  8. ^ World Junior Athletics History - CARIFTA Games 2006 (arkivert), besøkt 20. august 2015.]
  9. ^ CARIFTA Games 2011 magazine Arkivert 25. april 2012 hos Wayback Machine., besøkt 20. august 2015.
  10. ^ The Independent - Meet Yohan Blake, the Beast who is driving Usain Bolt nuts, besøkt 21. august 2015.
  11. ^ BBC Sport - Jamaican athletes fail drug tests, besøkt 21. august 2015.
  12. ^ a b NRK.no - Bolts treningskamerater innrømmer doping, besøkt 21. august 2015.
  13. ^ Inside The Games - Row in Jamaica over athletes cleared of doping (arkivert), besøkt 21. august 2015.
  14. ^ BBC Sport - Jamaican five withdrawn by team
  15. ^ BBC Sport - Jamaicans given three-month ban, besøkt 21. august 2015.
  16. ^ World-Track - No Indoors for Yohan Blake – Agent confirms[død lenke], besøkt 21. august 2015.
  17. ^ IAAF Daegu 2011 - With Blake, cricket's loss is track and field's gain (arkivert), besøkt 22. august 2015
  18. ^ Adian Sprints - Yohan Blake 200m 19.26s Video, Walter Dix 19.53s - Brussels Diamond League 2011, besøkt 22. august 2015.
  19. ^ IAAF - Bolt opens with relay leg; Blake dashes 9.90 in Kingston, besøkt 22. august 2015
  20. ^ Sporting Alert - Complete Results From The Cayman Invitational 2012 Arkivert 15. juni 2021 hos Wayback Machine., besøkt 22. august 2015.
  21. ^ The Daily Mail - Blake stuns Bolt to win Jamaican Olympic trials with fastest time of 2012, besøkt 22. august 2015
  22. ^ 2012 Super Games - Usain Bolt clocks 19.58 in 200 meters at Lausanne Arkivert 28. august 2012 hos Wayback Machine., besøkt 22. august 2015
  23. ^ BBC Spoer - Yohan Blake: Jamaican sprinter wants Yorkshire cricket chance, besøkt 22 august 2015
  24. ^ NBC Sports - Yohan Blake ends Glasgow Diamond League wheeled off in chair (video), besøkt 22. august 2015
  25. ^ The Gleener - Blake Recovering Well, No Timeline For Return, besøkt 22. august 2015
  26. ^ IRIE FM - English based therapist to make Yohan Blake faster than Bolt Arkivert 24. september 2021 hos Wayback Machine., besøkt 22. august 2015.
  27. ^ NBC Sports - Yohan Blake is running scared, coach says, besøkt 22. august 2015.
  28. ^ The Gleaner - Athletics: Powell Sorry For Blake, Backs Bolt To Return To Best, besøkt 22. august 2015.
  29. ^ The Irish Times - Yohan Blake clocks fastest ever 100m run in Ireland, besøkt 22. august 2015.
  30. ^ Thea Gleaner - Blake Clocks 10.27 At Dutch Champs, besøkt 22. august 2015.
  31. ^ «Doha 2019 - 100 Metres Men - Final − Summary» (PDF). IAAF. Besøkt 2. september 2021. 
  32. ^ «Athletics – Men's 100m - Semi-Final - Results» (PDF) (engelsk). olympics.com. 1. august 2021. Arkivert fra originalen (PDF) 2. august 2021. Besøkt 30. august 2021. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Yohan_Blake&oldid=24279568»