Yngve Larsson
- Denne artikkelen handler om borgerråden Yngve Larsson. Må ikke forveksles med sønnen, professor i medisin, Yngve A. A. Larsson.
Gustaf Richard Yngve Larsson (født 13. desember 1881 i Sundsvall, død 16. desember 1977 i Stockholm) var en svensk filosofie doktor, politiker, borgerråd og riksdagsmedlem for Folkpartiet.
| Yngve Larsson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. desember 1881 Sundsvall, Sverige | ||
| Død | 16. desember 1977 (96 år) Stockholm, Sverige | ||
| Beskjeftigelse | Borgerråd, Riksdagsmedlem | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Ph.d.[1][2] | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (–1913) (akademisk grad: ph.d., doktorgradsavhandling: Inkorporeringsproblemet, studieretning: statsvitenskap)[1] Palmgrenska samskolan | ||
| Utdannelse | Filosofie doktor | ||
| Ektefelle | Elin Bonnier | ||
| Far | Axel Larsson[3][1] | ||
| Søsken | Lennart Larsson[3] | ||
| Barn | |||
| Parti | Folkpartiet[1] Sveriges socialdemokratiska arbetareparti[1] | ||
| Nasjonalitet | Sverige[2] | ||
| Gravlagt | Skogskirkegården (1978–)[5] | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Nordstjerneordenen
Finlands hvite roses orden Vasaordenen Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden Æreslegionen St Eriksmedaljen Bernsprisen Abercrombie Prize | ||
| Signatur | |||
 | |||
Larsson var borgerråd for gate- og byplanlegging i Stockholm fra 1924 til 1946, og den politiske lederen bak flere av byens største infrastruktur-prosjekter i denne perioden, inkludert Slussen, Stockholms tunnelbane og Norrmalmsreguleringen, samt Västerbron og Tranebergsbron. Etter å ha trukket seg som borgerråd, ble han valgt til riksdagsrepresentant og senere som president i Stockholms stadskollegium. Han ble pensjonert fra Stockholms stadshus i 1954, men beholdt sentrale posisjoner i Stockholm frem til 1970, da han fylte 89 år.
Han ble kjent som «århundrets fremste, svenske byplanlegger», og århundrets «gigant i Stockholmspolitikken». Larssons store, urbanhistoriske verk og selvbiografi, Mitt liv i Stadshuset, kom til å bli kalt et «monument over en epoke i Stockholms historie».
I krigsårene var Larsson aktiv som politisk opinionsledere og anviste en klar anti-nazi og nordisk kurs. Han var en av lederne i Samfundet Nordens Frihet fra begynnelsen i 1939, da det arbeidet for å effektivisere militær og humanitær bistand til Finland, og senere da det forsøkte å stimulere det svenske forsvaret og ville motvirke det som mange anså som unødvendige innrømmelser overfor tyske krav.
Som ordfører for den Svensk-norska föreningen 1942-1948, arbeidet han i samme ånd, og syntes særlig å hjelpe flyktninger fra det okkuperte Norge.
Utmerkelser rediger
Nordstjerneordenen
Kommandør av 1. klasse av svenske Vasaordenen
Kommandør av Finlands hvite roses orden
Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden
Offiser av Æreslegionen
Kong Haakon utnevnte i 1946 Larsson til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden «for særlig fremragende fortjenester av Norges sak under krigen.»[6] I 1966 fikk han Samfundet S:t Eriks plakett for prisverdig innsats for Stockholm.
Referanser rediger
- ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «G R Yngve Larsson», Svensk biografisk leksikon-ID 11054[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 21. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Swedish Census 1890, oppført som Gustaf Rickard Yngve, f. 1881 i Sundsvall Västernorrlands län, sok.riksarkivet.se, besøkt 3. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Svenska Dagbladet, Gösta Selling, «Yngve Larsson», side(r) 16, tidspunkt 18. desember 1977[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Larsson, GUSTAF RICKARD YNGVE», besøkt 5. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «St. Olav til svenske statsborgere», VG, 27. november 1946, s. 2.
Eksterne lenker rediger
- (en) Yngve Larsson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Yngve Larsson – galleri av bilder, video eller lyd på Commons