Yitzhak Ben-Zvi

israelsk politiker

Yitzhak Ben-Zvi (יצחק בן צבי, født 24. november 1884 i Poltava, Ukraina, død 23. april 1963 i Jerusalem, Israel) var en israelsk historiker, sionistleder og Israels 2. president fra 10. desember 1952 til 23. april 1963.

Yitzhak Ben-Zvi
יצחק בן צבי
FødtRusslands flagg 24. november 1884 (Mir, Det russiske keiserdømmet, (i dag Ukraina)
Poltava[1]
DødIsraels flagg 23. april 1963 (78 år) (Jerusalem, Israel)
Jerusalem[1]
BeskjeftigelsePolitiker og historiker
Utdannet vedIstanbul University Faculty of Law (19121914)[2]
Universitetet i Kyiv (19051906)
EktefelleRachel Ben-Zvi
SøskenAharon Reuveni
BarnQ122167824
PartiMapai
NasjonalitetIsrael[1]
GravlagtHar HaMenuchot
Medlem avHashomer
Jewish National Council
UtmerkelserBialik-prisen (1953)
Honorary citizen of Jerusalem
Medlem av Den britiske imperieordenen[3]
Israels 2. president
19521963
ForgjengerChaim Weizmann
EtterfølgerZalman Shazar
Signatur
Yitzhak Ben-Zvis signatur

Biografi rediger

Ben-Zvi ble født i Poltava (dagens Ukraina) som den eldste sønn av Zvi Shimshelevitz, som senere tok navnet Shimshi. Under pogromene i 1905 var han aktiv i de jødiske selvforsvarsgruppene og ble medlem av det sionistiske politiske partiet Poalei Zion («Sions arbeidere»).

Ben-Zvi var en av representantene under Sionistkongressen i 1907, hvor han for første gang møtte Israel Shochat.

Samme år emigrerte han til Palestina og bosatte seg i Jaffa. Bar-Giora, forgjengeren til den jødiske forsvars-organisasjonen Hashomer, ble etablert i hans hjem i 1907. I 1909 organiserte han, sammen med Rachel Yanait, den videregående skolen i Jerusalem.

Etter sine studier ved Galatasaray Lisesi i Istanbul, fra 1912 til 1914, studerte han rettsvitenskap ved Universitetet i Istanbul, sammen med den fremtidige israelske statsministeren David Ben-Gurion. De vendte tilbake til Palestina i august 1914, men ble forvist av den osmanske okkupasjonsmakten i 1915.

I 1915 bosatte Ben-Zvi og David Ben-Gurion seg i New York City, hvor de engasjerte seg i sionistiske aktiviteter og grunnla pionerbevegelsen HeHalutz. De forfattet også den jiddische boken The Land of Israel Past and Present for å fremme den sionistiske saken blant jøder i USA.

Da han vendte tilbake til Palestina i 1918, giftet Ben-Zvi seg med Rachel Yanait. De fikk to sønner: Amram and Eli. Eli døde i 1948 under den arabisk-israelske krig i 1948, mens han forsvarte sin kibbutz Beit Keshet.

Politisk karriere rediger

Sammen med David Ben-Gurion, tjenestegjorde Yitzhak Ben-Zvi i den jødiske legion. I 1919 var han medvirkende til grunnleggelsen av det sosialdemokratiske politiske partiet Achdut HaAvodah og ble i stadig økende grad aktiv i Haganah.

Han ble senere innvalgt i byrådet i Jerusalem og det nasjonale råd, som fungerte som en jødisk skyggeregjering innenfor det området som ble dekt av Palestinamandatet.

Ifølge en bok som ble utgitt i 1985, skal Ben-Zvi i 1924 angivelig ha beordret drapet på Jacob Israël de Haan, en kontroversiell politisk skikkelse innenfor det jødiske fellesskapet i Palestina.[4][5]

President rediger

Da Israel oppnådde sin uavhengighet fra Palestinamandatet, var Ben-Zvi blant dem som undertegnet uavhengighetserklæringen fredag den 14. mai 1948.

Fra 1949 til 1952 var han innvalgt i Knesset, hvor han representerte Mapai

Den 8. desember 1952 ble han valgt til Israels president. Den 10. desember tiltrådte han embedet, og var president frem til sin død.

Ben-Zvi fremhevet at presidentens oppgave var å fremstå som et eksempel for almenheten, og at presidentens hjem skulle gjenspeile samtidens spartanske liv hos den jevne mann og kvinne. I mer enn 26 år bodde han og hans kone i en trehytte i Rehavia utenfor Jerusalem.[6] To bygninger i hagen tjente som resepsjon under statsbesøk.

Forskning rediger

I 1948 ledet Ben-Zvi Institutt for Orientalske studier av jødiske fellesskap i Midtøsten, senere omdøpt til Ben-Zvi Instituttet til hans ære.[7] Dets forskningsområder fokuserte på jødiske fellesskap og sekter i Asia og Afrika, deriblant samaritaner og karaitter.

Minnesmerker rediger

Et foto av Ben-Zvi finnes idag på Israels 100 shekel-sedler. Mange gater og veier i Israel er oppkalt etter ham. I 2008 ble hans trehytte flyttet til Kibbutz Beit Keshet, som hans sønn hjalp til med å finansiere, og interiøret har blitt restaurert med sitt opprinnelige innbo.

Referanser rediger

  1. ^ a b c catalogue.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Israel State Archives, www.archives.gov.il[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Shlomo Nakdimon, 1985.
  5. ^ Neturei Karta - Jews Against Zionism
  6. ^ shimshelevitz Family
  7. ^ Yad Ben-Zvi Arkivert 1. desember 2007 hos Wayback Machine.

Litteratur rediger

  • Shlomo Nakdimon (שלמה נקדימון) og Shaul Mayzlish: דה האן : הרצח הפוליטי הראשון בארץ ישראל Deh Han : ha-retsah ha-politi ha-rishon be-Erets Yisraʼel / De Haan: The first political assassination in Israel, 1985, Modan Press, Tel Aviv, OCLC 21528172

Eksterne lenker rediger