Yankee Doodle Dandy

Yankee Doodle Dandy er en amerikansk filmmusikal fra 1942, regissert av Michael Curtiz.

Yankee Doodle Dandy
James Cagney i en scene fra filmen.
Generell informasjon
SjangerMusikal
Prod.landAmerikansk
Lengde126 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiMichael Curtiz
ProdusentHal B. Wallis, Jack L. Warner, William Cagney
ManusforfatterRobert Buckner, Edmund Joseph, Julius J. Epstein, Philip G. Epstein
MusikkGeorge M. Cohan, Ray Heindorf, Heinz Roemheld
SjeffotografJames Wong Howe
KlippGeorge Amy
Foran kamera
MedvirkendeJames Cagney
Joan Leslie
Walter Huston
Richard Whorf
Annen informasjon
Totalomsetning11, 8 millioner dollar
DistributørWarner Bros.
Premiere
  • 29. mai 1942 (1942-05-29) (NY)
Eksterne lenker

Filmen er basert på George M. Cohans liv, selv om ikke alt i filmen er biografisk korrekt. Han ble spilt av James Cagney. Cohan døde av kreft samme år som filmen hadde premiere, men rakk å se filmen før han døde. Han var fornøyd med Cagneys tolkning av rollen.

Handling rediger

I de tidlige dagene av andre verdenskrig får Cohan rollen som USAs president Franklin D. Roosevelt i en musikal kalt "I'm Rather Be Right" og han får ett møte med presidenten i Det hvite hus, som tildeler ham utmerkelsen Kongressens gullmedalje. Cohan chatter med Roosevelt, som husker hans tidlige dager som skuespiller. Filmen hopper deretter tilbake til hans antatte fødsel den 4. juli, samtidig som faren hans opptrer med Vaudeville.

Cohan og søsteren hans lærer seg å danse som barn, og hele familien opptrer under kallenavnet "The Four Cohans" med suksess. Som voksen blir han partner med Sam Harris, en annen forfatter, og sammen forsøker de å imponere produsenter til å støtte prosjektene deres. Cohan gifter seg også med Mary, en ung sanger / danser. Cohan går av med pensjon, men kommer tilbake til teater-scenen gjentatte ganger - noe som kulminerte med rollen som den amerikanske presidenten./

Medvirkende rediger

Mottakelse rediger

Filmen, som var sterkt amerikansk patriotisk og ble lansert under andre verdenskrig, ble en stor suksess i USA. Filmen vant tre Oscar-priser for beste mannlige hovedrolle (Cagney), beste musikalmusikk (Ray Heindorf og Heinz Roemheld) og beste lyd (Nathan Levinson). Den ble i tillegg nominert til beste film, beste regi (Curtiz), beste mannlige birolle (Walter Huston), beste historie (Robert Buckner) og beste filmklipp (George Amy).

Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 1993, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».[1] I 1998 ble den kåret til filmhistoriens 100. beste spillefilm fra USA på listen «AFI's 100 Years...100 Movies». Da listen ble oppdatert i 2007 lå den på 98. plass.[2] Det amerikanske filminstituttet (AFI) har også kåret filmen til tidenes 18. beste filmmusikal fra USA.[3]

Referanser rediger

  1. ^ «Complete National Film Registry Listing». Library of Congress. Besøkt 20. januar 2017. 
  2. ^ «AFI's official PDF of the 1998 and 2007 rankings» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2011. Besøkt 16. mars 2017.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2011. Besøkt 4. april 2017. 
  3. ^ «AFI's 25 GREATEST MOVIE MUSICALS OF ALL TIME». Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 6. april 2019. Besøkt 13. mai 2021.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 6. april 2019. Besøkt 14. juni 2021. 

Eksterne lenker rediger