Xie Fuzhi
Xie Fuzhi (kinesisk: 谢富治, pinyin: Xiè Fùzhì, Wade–Giles: Hsieh Fu-chih; født i august 1909 i Huang'an fylke i prefekturet Huanggang i Hubei i Kina, død 26. mars 1972 i Beijing) var en kinesisk radikal intellektuell og politiker som fikk stor innflytelse i det kinesiske kommunistparti under kulturrevolusjonen. Han var kjent for effektivitet og sterk lojalitet overfor Mao Zedong.
| Xie Fuzhi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. sep. 1909 Hong'an | ||
| Død | 26. mars 1972 (62 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Liu Xiangping | ||
| Parti | Kinas kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Kina (1949–1972) Republikken Kina (1912–1949) Qing-dynastiet (1909–1911) | ||
Liv og virke rediger
Den kinesiske borgerkrig rediger
Xie Fuzhi, som i 1931 ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti, far til å begynne med politoffiser i fjerde kolomme av 2. feltarme, hvis politkommissar var Deng Xiaoping. Hans enhet deltok mellom november 1948 og januar 1949 i slaget ved Huaihai mot Den nasjonalrevolusjonære hær, og ble deretter del av den 41. divisjon av den nydannede 4. arme innen 2. feltarme. Deretter ble han først politkommissar i den 4. armé kommandert av general Chen Geng og samtidig stedfortredende politoffiser i 3. arme, som stod under general Chen Xilians kommando.
Folkerepublikkens tidligste år rediger
Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina den 1. oktober 1949 ble han viseminister for offentlig sikkerhet og var samtidig mellom 1952 og 1959 førstesekretær for konnunistpartiet i provinsen Yunnan.
I 1955 ble han forfremmet til general, og på den 9. nasjonalkongress for kommunistpartiet i 1956 ble han medlem av partiets sentralkomite og dessuten av Den sentrale militærkommisjon.
Det store spranget rediger
I september 1959 ble han under Det store spranget-kampanjen etterfølgeren til sikkerhetsminister Luo Ruiqing og beholdt dette embede til sin død.
Kulturrevolusjonen rediger
Som minister for offentlig sikkerhet ble han sendt av president Zhou Enlai for å løse Wuhanhendelsen. Tropper fra Folkets frigjøringshær støttet der på oppfordring av general Chen Zaidao motstand mot rødegardistene som forsøkte å ta kontrollen i området. Xies oppgave var å gjenta Zhous ordrer til generalen om å slutte å støtte troppene i dette. Da han ankom den 16. juli 1967 og gjentok denne ordren om at Chen skulle støtte rødegardistene i stedet, ble han avvist av generalen.
Fire dager etter ble Xie banket opp og holdt i fangenskap av mytteristene. Han ble ikke sluppet fri før større militære styrker hadde konfrontert general Chen, som da overgav seg.
Xie Fuzhi døde før arrestasjonen og fordømmelsen av «firerbanden» i 1976, men han ble nevnt som en av de to som også hadde tilhørt gruppen.
I 1980 ble han posthumt ekskludert fra kommunistpartiet, og hans urne ble fjernet fra Babaoshan, heltegravfeltet i Beijing.
Litteratur rediger
- Barnouin, B.; Changgen, Y.: Ten Years of Turbulence. The Chinese Cultural Revolution. Kegan Paul International, London/New York 1993.