Xeris spectrum

insektart

Xeris spectrum er en av bartrevepsene (Siricidae) og lever i barskog. Bartrevepser er store vepser med et kraftig eggleggningsrør (brodd). Men de er helt ufarlige og stikker ikke og har heller ikke gift. Den lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treet, slik at larven lettere kan fordøye maten.

Xeris spectrum
Nomenklatur
Xeris spectrum
(Linnaeus, 1758)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
FamilieBartrevepser
SlektXeris
Økologi
Habitat: ved barskog
Utbredelse: Europa, Asia, Afrika, Nord-Amerika
finnes i Norden
Inndelt i
  • X. s. townesi
  • X. s. malaisei
  • X. s. cobosi

Utseende rediger

Kroppen er sylindrisk, uten en innsnørt «midje». Hodet er bredest bak øynene. Antennene er trådformet. Begge kjønn er like store, mellom 12 og 28 millimeter. Kroppen er skinnende og har en mørk brun-svart farge. Bak fasettøynene og på brystets sider er noen lyse, hvite flekker. Beina er orange-røde. Hanner hard brunere ringer rundt leggen (tibia). Vingene er klare med et tydelig årenett. Hunnens eggleggingsrør er kraftig og like langt som eller litt lengre enn kroppen.

Hunner har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges.

Larvens kropp er sylindrisk, den mangler bukføtter og beina er svært korte.

Levevis rediger

Xeris spectrum finnes i åpen furuskog. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene.

Hunnen borrer eggleggningsrøret inn i treet, litt under barken. Her legges eggene. Dersom hun legger ubefruktede egg vil de klekke som hanner. Hunnene legger egg i bartrær, vanligvis gran, furu og lerk

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Sammen med egget fulgte det med noen soppceller av en tredrepende barksopp. I Norge er det særlig soppartene Amylostereum areolatum, granlærsopp (Amylostereum chailletii) og einerlærsopp (Amylostereum laevigatum).[1] Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned. Den nyklekte larven får lett tilgang på mat, nedbrutt treverk, på grunn av soppen. De gnager i treet og soppen følger etter. Etterhvert som larven gnager utvider gangen seg i bredde. Bak larven ligger det igjen trespon og avføring. Like før puppestadiet lager larven et lite puppekammer omtrent 2 cm inn i treet.

Xeris spectrum tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) barvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Hele utviklingen fra egg til voksen tar flere år.

Utbredelse rediger

Xeris spectrum har vid utbredelse og finnes i store deler av Europa, Asia, Afrika og Nord-Amerika.

Systematisk inndeling rediger

Xeris spectrum er en av plantevepsene. I nyere systematikk regnes gruppen plantevepser som en parafyletisk gruppe. Det vil si at gruppen Pamphilioidea er av søstergruppene til stilkvepsene, slik at stilkveps stammer fra treveps.[2]

Treliste
  • Vepser (Veps, humler og maur) (Hymenoptera)
    • delgruppe plantevepser (Symphyta) parafyletisk gruppe
      • overfamilie trevepser (Siricoidea)
        • familie bartrevepser (Siricidae)
          • slekt Xeris
            • Xeris spectrum (Linnaeus. 1758)
            • synonym:
              Ichneumon spectrum Linnaeus, 1758
            • underarter:
              X. s. townesi Maa, 1949,
              X. s. malaisei Maa, 1949,
              X. s. cobosi Viedma & Suarez, 1961

Referanser rediger

  1. ^ Solheim H, 2006.
  2. ^ Tree of Life Web Project. 1995. Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger