Xenondioksid

Xenondioksid, eller xenon(IV) oksid, er et stoff av xenon og oksygen med formel XeO₂, som ble syntetisert i 2011. Det er syntetisert ved 0 °C ved hydrolyse av xenontetrafluorid (på 2,00 mol/L H₂, SO₄).^[1]

Egenskaper rediger

XeO₂ er et gul-orange fast stoff.^[2] Det er en ustabil sammensettning, med en halveringstid på ca to minutter, disporposjonerer til XeO₃ og xenon gass. Dens struktur og identiteten ble bekreftet ved å kjøle den ned til -78 °C, slik at Raman spektroskopi kan bli utført før det dekomponerte.^[3]

Referanser rediger

^ Brock, David S.; Schrobilgen, Gary J. (2011). «Synthesis of the Missing Oxide of Xenon, XeO₂, and Its Implications for Earth’s Missing Xenon». Journal of the American Chemical Society. 133 (16): 6265–6269. PMID 21341650. doi:10.1021/ja110618g.
^ Simon Cotton (mai 2011). «Soundbite Molecules». Royal Society of Chemistry. Besøkt 18. mai 2012.
^ Tyler Irving (mai 2011). «Xenon Dioxide May Solve One of Earth's Mysteries». L’Actualité chimique canadienne (Canadian Chemical News). Arkivert fra originalen . Besøkt 18. mai 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. februar 2013. Besøkt 24. november 2016.

[1] Brock, David S.; Schrobilgen, Gary J. (2011). «Synthesis of the Missing Oxide of Xenon, XeO₂, and Its Implications for Earth’s Missing Xenon». Journal of the American Chemical Society. 133 (16): 6265–6269. PMID 21341650. doi:10.1021/ja110618g.

[2] Simon Cotton (mai 2011). «Soundbite Molecules». Royal Society of Chemistry. Besøkt 18. mai 2012.

[irving2011-3] Tyler Irving (mai 2011). «Xenon Dioxide May Solve One of Earth's Mysteries». L’Actualité chimique canadienne (Canadian Chemical News). Arkivert fra originalen . Besøkt 18. mai 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. februar 2013. Besøkt 24. november 2016.

[1]

[2]

[3]