Wlodzimierz Zatorski

Włodzimierz Andrzej Zatorski O.S.B. (født 27. juni 1953 i Czechowice-Dziedzice i Polen, død 28. desember 2020 i Kraków) var polsk benediktiner, prior for benediktinerklosteret i Tyniec i 2005–2009, direktør for TYNIEC benediktinske forlagshus, publisist, forfatter av bøker om religiøse spørsmål, politisk fange (1975–1976).

Wlodzimierz Zatorski
Født		27. juni 1953 Czechowice-Dziedzice
Død		28. des. 2020 (67 år) Kraków
Beskjeftigelse		Katolsk prest
Utdannet ved		Det jagellonske universitet
Utmerkelser		Frihets- og solidaritetskorset

Liv og virke

Bakgrunn

Han er sønn av Andrzej og Ludmiła, som var tvangsarbeidere i Tyskland under Andre verdenskrig.

Under studiene på ungdomsskolen var han den eneste i klassen som ikke ble med i Den sosialistiske ungdomsliga. Etter eksamen fra videregående skole i 1972 begynte han studier ved Det slesiske teknologiske universitet i Gliwice. I begynnelsen av 1973 meldte han seg inn i det polske studentforbund spesielt for å protestere mot tvangssammenslutningen av en rekke studenforeninger inn under en kommunistisksstyrt paraplyorganisasjon i mars det året^{[trenger referanse]}. På den tiden var han en aktivist for det akademiske kapellani i menigheten Erkeengelen Michael i Gliwice ^{[trenger referanse]}. Det var da han etablerte kontakter med protestanter som organiserte den ulovlige «overføring» (smugling) av Bibelen til Sovjetunionen. I årene 1973–1974 deltok han i slike aksjoner to eller tre ganger.

I 1974, under et opphold Wien, tok han kontakt med aktivister for polsk emigrasjon, som han kunne få gratis publikasjoner fra, blant annet skrifter det litterære institutt og den parisiske «Kultura». Siden den gang, på grunn av grundige ransakinger av reisende returnerte til Polen fra Vesten, var det ikke mulig å frakte dem direkte til landet, han bestemte seg for å bringe dem inn på indirekte måter. I 1975 bragte hans studiekollega disse bøkene fra Wien til Ungarn, hvorfra Zatorski hentet dem og tok dem med hjem til Jan Wacławek, en evangelist som studerte teologi på den tiden, og som senere ble biskop i den lutherske kirke i Tsjekkia. Han bodde i Tsjekkoslovakia, grensen til Polen.

Zatorski planla at en annen venn av ham, Józef Dyrda, skulle ta med bøkene på en vandring på en turiststi langs den tsjekkoslovakisk-polske grense, hvorfra Zatorski skulle hente dem på polsk side. Dyrda skulle returnere til Polen via den vanlige rute gjennom grenseovergangen i Cieszyn. Under rekognoseringsekspedisjonen i grensestiområdet endret de imidlertid planen og gikk for å bære over disse bøkene rett over «den grønne grense». På vei tilbake, med ryggsekker fylt med publikasjoner, blant annet skrifter av general Władysław Anders, Witold Gombrowicz, Czesław Miłosz, Boris Pasternak og Aleksander Solzhenitsyn, ble de fakket av den tsjekkoslovakiske militsen^{[trenger referanse]}. De ble overlevert til polsk side og den 23. september 1975 ble de arrestert på anklager om «ulovlig grensepassering 23. september 1975 og forsøkk åå transportere forbudt litteratur». E, etter flere måneders etterforskning, ble Zatorski den 13. april 1976 (sammen med sin kompanjong) dømt i Cieszyn til seks måneders fengsel, med begrunnelsen at han forsøkte å importere bøkene ulovlig til Polen: «for å distribuere bøker som søkte å undergrave det sosialistiske systemets prinsipper og sverte blokken av sosialistiske stater, noe som alvorlig kunne skade Den polske folkerepublikks interesser.» Han tilbrakte seks måneder og 13 dager i fengsel^{[trenger referanse]}. Samtidig gjennomførte sikkerhetstjenesten i Katowice etterforskning og aksjoner mot grensesmugling (kodenavn «Przerzut»).

Etter løslatelsen fra fengselet ble han i mai 1976 innkalt til disiplinærkomiteen ved Det slesiske teknologiske universitet, som til tross for å ha blitt beordret av prorektor til å fjerne ham fra studentlisten, nøyde seg med å suspenderte ham som student for ett år. Han skulle bruke året på å jobbe som arbeider under «sosialistisk omskolering». Etter denne pausen tok han en fremragende eksamen og begynte med studier i fysikk ved Det jagiellonske universitet i Kraków.

Prest i benediktinerordenen

Umiddelbart etter endt utdanning, i mai 1980, trådte han inn i benediktinerklosteret i Tyniec. Et år senere avla han sine første løfter. I 1987 ble han ordinert til prest.

Den 8. mai 1991 grunnla han TYNIEC benediktinske forlagshus, som han ledet til 2007. I 2005–2009 var han prior for Benediktinerklosteret i Tyniec, og i 2002–2009 prefekt for lekoblatene ved klosteret. I ett år i 2011 oppholdt han seg i en eremitage i Masuria og i benediktinerkloster i Jerusalem.

Han døde 28. desember 2020 av covid-19 i Kraków.