Windows 2.1

Windows 2.1 var navnet på fire utgaver av Microsoft Windows, der et grafisk brukergrensesnitt ble benyttet som operativmiljø. Den 27. mai 1988 lanserte Microsoft Windows/286 2.10 og Windows/386 2.10, som var istand til å utnytte enkelte egenskaper ved henholdsvis Intel 80286 og Intel 80386.

Windows 2.1
Utvikler(e)		Microsoft
Utgitt		27. mai 1988
Nyeste versjon		2.11 (stabil versjon)
Plattform		x86-arkitektur
Lisens		Proprietær lisens, retail software
Forgjenger		Windows 2.0
Efterfølger		Windows 3.x

Windows/286 2.10

På datamaskiner med Intel 80286 var Windows/286 istand til å utnytte High Memory Area, for å øke den tilgjengelige mengde RAM for Windows-programmer i reell modus. Driveren HIMEM ble samtidig lansert til dette formålet.

På tross av sitt navn, kunne Windows/286 også kjøre på datamaskiner med prosessorene Intel 8086 og Intel 8088. På slike maskiner støttet Windows/286 diverse sidekort, som kunne festes i hovedkortenes ISA-buss for å gi tilgang til EMS.

Windows-programmenes segmenterte natur gjorde dem spesielt egnet for å benytte EMS. Innenfor de 1024 kilobyte som var tilgjengelig i reell modus, kunne mengden med kode og data kontrolleres av programvaren. Microsoft oppfordret brukere å konfigurere sine datamaskiner med bare 256 kilobyte, og dermed gjøre minneområdet 256–640 kilobyte tilgjengelig for sidekort som benyttet EMS.

Et eksempel på 8086-baserte datamaskiner som ble lansert med Windows/286, var IBM PS/2 Model 25. Modellen kunne leveres med «MS-DOS 4.00 og Windows-utstyr», rettet seg inn mot utdannings-sektoren, og ble levert sammen med en tekstbehandler og et presentasjonsprogram beregnet på studenter.

Windows/386 2.10

Windows/386 var langt mer avansert, og hadde en programkjerne som kjørte i 80386-prosessorens beskyttede modus. Over denne kjernen kunne flere MS-DOS programmer kjøres samtidig (multitasking) i virtuell 8086 modus, istedenfor å svitsje mellom MS-DOS programmer. Flere Windows-programmer kunne også kjøres samtidig gjennom kooperativ multitasking.

Før Windows/386 startet opp, kunne MS-DOS programmer benytte all tilgjengelig RAM, bortsett fra noen få reserverte kilobyte. Windows/386 sørget også for tilgang til EMS gjennom 80386-prosessorens minnehåndtering, uten å kreve ekstra sidekort slik tilfellet var med Windows/286. Ved å overskrive filen WIN200.BIN med COMMAND.COM, kunne MS-DOS programmer få tilgang til EMS uten å kjøre det grafiske brukergrensesnittet til Windows/386.

Windows/386 støttet ikke harddisk-basert virtuell hukommelse (swapping). Under multitasking av MS-DOS programmer, måtte det derfor være plass for dem innenfor den tilgjengelige mengden RAM. Microsoft anbefalte derfor brukere å øke datamaskinens RAM om nødvendig.

Inkompatible med CEMM, QUEMM og DOS-utvidere

Verken Windows/286 eller Windows/386 kunne kjøre sammen med andre minnehåndterings-programmer som CEMM eller QUEMM. De kunne heller ikke kjøres samtidig med DOS-utvidere som foretok deres egen håndtering av utvidet minne, og som dessuten kjørte i beskyttet modus.

Situasjonen endret seg ved etableringen av standarder, og med lanseringen av Windows 3.0. Windows 3.0 var kompatibel med Virtual Control Program Interface i 80286 «standard modus», og med DOS Protected Mode Interface i «386 utvidet modus». Windows 3.0 var også istand til å benytte seg av DWEMM (Direct Write Enhanced Memory Module), for å gjøre kjøringen av det grafiske brukergrensesnittet raskere.

Windows/286 2.11 og Windows/386 2.11

I mars 1989 lanserte Microsoft Windows 2.11 i to varianter. Windows 2.11 inneholdt enkelte mindre forbedringer av minnehåndteringen, støttet nettverks-protokollen Appletalk, var raskere under utskrift på skrivere og hadde flere utstyrsdrivere for skrivere.

Windows 2.11 ble erstattet av Windows 3.0 i mai 1990.