Willy Messerschmitt

Wilhelm Emil «Willy» Messerschmitt (født 26. juni 1898 i Frankfurt am Main, død 15. september 1978 i München) var en tysk flykonstruktør og industriherre. I 1923 grunnla han en flyfabrikk i Augsburg i Tyskland kjent som nettopp Messerschmitt. I perioden fra 1931 til 1945 produserte han et stort antall jakt- og bombefly.

Willy Messerschmitt
Willy Messerschmitt (1958)
Født		26. juni 1898 Frankfurt
Død		15. sep. 1978 (80 år) München
Beskjeftigelse		Luftfartsingeniør, ingeniør, universitetslærer, luftfartsingeniør, seilflyger
Utdannet ved		Technische Universität München
Parti		Deutsche Demokratische Partei des Saargebietes Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1933–)
Nasjonalitet		Tyskland
Gravlagt		Bamberg
Utmerkelser		6 oppføringer Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Den tyske nasjonalpris for kunst og vitenskap Ehrenzeichen Pionier der Arbeit Den bayerske fortjenstorden Honorary doctorate from the Technical University of Munich (1937) Wehrwirtschaftsführer
Willy Messerschmitt på Commons

Messerschmitts formentlig viktigste flymodell var Messerschmitt Bf 109 som han tegnet i 1934 sammen med Walter Rethel. Bf 109 ble det viktigste jagerfly i Luftwaffe da Tyskland gjennoprustet før annen verdenskrig. Det er det jagerfly som er fremstilt i størst antall, ca. 35.000 stykk. Et annet Messerschmitt-fly, som først fikk betegnelsen Bf 109R, var spesialbygd til å sette rekorder, men fikk senere betegnelsen Messerschmitt Me 209, brøt rekorden for absolutt flyhastighet og holdt verdensrekorden for propelldrevne fly inntil 1969. Hans firma fremstilte også den første jetjager som ble tatt i bruk, Messerschmitt Me 262, skjønt det ikke var Messerschmitt selv der hadde tegnet det.

Etter andre verdenskrig har fabrikken også produsert motorsykler og symaskiner samt utenlandske fly på lisens.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av en vinhandler. Hans stefar var den amerikanske maler og professor ved kunstakademiet i München Carl von Marr.

Allerede da han var ti år gammel bygde han flymodeller, og senere bygde han – mens han fremdeles gikk i skole – glidefly, som han utprøvde sammen med sine venner. Som 13-årig skolegutt lærte han glideflypioneren Friedrich Harth å kjenne, og denne kom til avgørende å påvirke hans livsløp. Ved krigsutbruddet i 1914 gikk Harth inn i krigen, og mens han var borte fortsatte Messerschmitt med å arbeide på en av Harts modeller.

Umiddelbart etter sin studentereksamen ble Messerschmitt i 1917 innkalt til militærtjeneste under første verdenskrig.

Tidlig karriere med Marr

Etter krigen ble Marr og Messerschmidt gjenforent og fortsatte med å arbeide sammen mens Messerschmitt begynte sine studier ved Technische Universität München og Harth bygde fly ved Bayerische Flugzeugwerke. S8-glideflyet som de tegnet og bygde sammen i 1921, slo verdensrekorden for utholdenhetsflyvning (uoffisielt) og de gikk i partnerskap i en periode og drev en flyveskole. Det samme år fløy det første glidefly som helt igjennom var tegnet av Messerschmitt, S9-glideflyet.

Starten av selvstendig karriere

I 1923 ble Harth og Messerschmitt uenige og gikk hver sin vei, og Messerschmitt grunnla sin egen flyfabrikk i Augsburg. I begynnelsen bygde Messerschmitt glidefly, men i løpet av to år udviklet det seg via motorglidefly til små motorfly – sportsfly og reisefly. Disse kulminerte med Messerschmitt M 17- og Messerschmitt M 18- modellerne som Messerschmitt solgte til BFW i 1927, da den bayerske stat tilskyndet til en sammenlegning av de to selskaper.

Disse modeller ble fulgt av det lette transportfly Messerschmitt M 20 i 1928, som viste seg å være en katastrofe for BFW og Messerschmitt. To Lufthansa M 20'ere var involvert i alvorlige styrt kort etter flyene var tatt i bruk, og det førte til at flyselskabet annullerte ordrene på ytterligere fly. Det skapte et alvorlig likviditetsproblem for selskapet, og førte til dets konkurs i 1931. M 20-styrtene betød også at Messerschmitt fikk en mektig fiende i skikkelse av Erhard Milch, lederen av Lufthansa, som hadde mistet en nær venn ved et av styrtene.

Nazityskland og annen verdenskrig

Messerschmidt møtes med Milch (i midten) og minister for rustning og krigsproduksjon Albert Speer

Han ble medlem av NSDAP i 1933. Etableringen av Reichsluftfahrtministerium (Riksluftfartsministeriet – RLM) av den nazistiske regjering i 1933, ledet av Milch, førte til en gjenoplivning av den tyske flyindustri og en gjenoplivning av BFW. I samarbeid med Robert Lusser tegnet Messerschmitt det gjenoppståtte selskapets flaggskik – et lavtvinget sportsmonoplan med betegnelsen Messerschmitt M 37, som er bedre kjent under dens senere RLM-betegnelse Bf 108 Taifun. Året etter inkorporerte Messerschmitt mange av designelementerne fra dette fly i Bf 109-jagerflyet.

Allikevel var det kun de bånd som Messerschmitt hadde skapt til ledende nazister som Rudolf Hess og Hermann Göring (gjennom Theo Croneiss) som reddet ham fra å dele skjebne med en annen av Milchs fiender Hugo Junkers. For å holde sin forretning i gang på tross av at Milch sikret seg at han ikke fikk regjeringskontrakter, hadde Messerschmitt underskrevet en kontrakt med Romania om salg av M 37 og et transportfly, Messerschmitt M 36. Da Milch hørte om dette, tok han offentlig avstand fra Messerschmitt og kalte ham en forræder. Gestapo ble satt på saken og utspurte ham og andre ledere i BFW. Formodentlig på grunn av Croneiss' intervensjon kom det ikke mer ut av saken.

Da Messerschmitt Bf 109 i 1936 vant RLMs ensetets jagerkonkurranse om å bli en av hovedtypene ved Luftwaffe, fikk Messerschmitt og hans fabrikk en viktig rolle i RLMs opprustningsplaner, og den ble enda større da Messerschmitts Bf 110 også vant konkurranse for langtrekkende jagerfly.

Den 11. juli 1938 ble Messerschmitt utpekt til formann og administrerende direktør for Bayerische Flugzeugwerke og firmaet ble omdøpt til Messerschmitt AG. Samme år begynte virksomheten utviklingen av det som med tiden ble til Me 262 og Messerschmitt Me 210, som var planlagt som etterfølger til Bf 110. Me 210 viste seg å være plaget av voldsomme utviklingsproblemer, som kun ble løst ved å utvikle typen til Messerschmitt Me 410, og de resulterende problemer og forsinkelser var igjen ved å skade både Messerschmitts og hans firmas rykte.

Rettssak og karriere etter krigen

Etter annen verdenskrig ble Messerschmitt stilt for en denazifiseringsdomstol for å ha brukt slavearbeidere, og i 1948 ble han dømt for å være en medløper. Etter to år i fengsel ble han løslatt, og vendte tilbake som leder av sitt firma. Da Tyskland ikke fikk fremstille fly inntil 1955, endret han firmaet så det i stedet fremstilte prefabrikerte hus, symaskiner og små biler – mest bemerkelsesverdig var Messerschmitts kabinescooter. Hans designet Hispano HA-200 jet-treningsflyet for Hispano Aviacion i Spania i 1952, innen han til slutt fikk lov til å vende tilbake til å bygge fly i Tyskland, hvor han bygde Fiat G91 på lisens og senere Lockheed F-104 Starfighter for det vesttyske luftvåpen. Senere tegnet han overlydsjageren Helwan HA-300.

Messerschmitt brakte sitt firma gjennom fusjoner, først med Bölkow i 1968 og derpå med Hamburger Flugzeugbau i 1969, hvorved selskapet ble til MBB (Messerschmitt-Bölkow-Blohm, som nå er en del av EADS) med Messerschmitt som styreformann inntil 1970 da han gikk i pensjon.

Han døde åtte år senere på et hospital i München.

Vurderinger

Messerschmitts fly var karakterisert ved et klart fokus på prestasjoner, særlig ved å strebe etter lettvektskonstruksjoner, men også ved å minimere luftmotdstanden fra de aerodynamiske overflater. Hans kritikere beskyldte ham for å gå for langt i denne retning på noen modeller. Hans uenighet med Harth dreide seg blant annet om modeller som Harth følte var for ustabile, og Me 210 utviste også ustabilitet, noe bare kunne bemestres ved å gjøre vingene og de aerodynamiske overflater større, noe som økte luftmotstand og vekt.

Messerschmitts designfilosofi kommer også tydelig frem i hans uenigheter med Alexander Lippisch, som tegnet den haleløse rakettdrevne jageren Me 163, som skulle fremstilles på Messerschmittfabrikkene. Mens Lippisch fastholdt at det haleløse design i prinsippet hadde en fordel i forhold til den samlede luftmotstand, påpekte Messerschmitt at de nødvendige designkompromisser for å lage et haleløst fly mulig å styre sikkert betød at motstanden ble større enn med en hale.

Æresbevisninger

Messerschmitt ble utpekt til æresprofessor av TU München i 1930, og visepresident for Deutsche Akademie für Luftfahrtforschnung. Den tyske regjering tildelte ham også titel av Wehrwirtschaftsführer (forsvarsindustrileder). I 1938 tildelte Adolf Hitler ham Ehrenzeichen des Deutschen Nationalpreises für Kunst und Wissenschaft.

Bibliografi

• Frank Vann: Willy Messerschmitt. First full biography of an aeronautical genius. Sparkford: Stephens, 1993

Eksterne lenker

• (en) Willy Messerschmitt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons