William Philip Schreiner
William Philip Schreiner (født 30. august 1857 Wittebergen, Eastern Cape, død 28. juni 1919, London) var statsminister i Kappkolonien under andre boerkrig (1899–1902).
| William Philip Schreiner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. aug. 1857[1][2] Lady Grey | ||
| Død | 28. juni 1919[1][2] (61 år) Montgomery[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of the Cape of Good Hope Downing College University of London Universitetet i Cape Town | ||
| Søsken | Olive Schreiner | ||
| Parti | South African Party | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Utmerkelser | Følgesvenn av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden | ||
Han var født på Wittebergen misjonsstasjon nær Herschel og var det tiende barnet til misjonærene Gottlob Schreiner og Rebecca Lyndall. Han var yngre bror av Olive Schreiner. Schreiner ble utdannet i Bedford, South African College i Cape Town, University of the Cape of Good Hope, Universitetet i London og Downing College i Cambridge. Han var utdannet jurist.
Han returnerte til Cape Town i 1882 som høyesterettsadvokat og etablerte en blomstrende juridisk praksis.[trenger referanse]
Han ble parlamentarisk rådgiver i 1885 og fungerte som juridisk rådgiver for guvernøren og høykommissæren i 1887. Hans kontakter i parlamentet gav ham en åpning til sørafrikansk politisk liv og utvidet hans interesser i politiske saker.[trenger referanse] Han gikk inn i politikken i 1893 som medlem av parlamentet for Kimberley og ble statsadvokat i Rhodes–regjeringen i 1893, en regjering støttet av Jan Hendrik Hofmeyr og Afrikander Bond frem til Jameson-raidet da Rhodes imperialistiske ambisjoner ble tydelige som førte til at Schreiner og resten av regjeringen trakk seg i januar 1896.[trenger referanse] Han ble valgt som representant for Malmesbury i 1898 og ble senere samme år statsminister i en regjering som inkluderte John X. Merriman og Jacobus Wilhelmus Sauer.
Som statsminister foretrakk han forhandlinger fremfor fiendtligheter i motsetning til guvernør og høykommissær Alfred Milner som aktivt søkte krig.[trenger referanse] Hans standpunkt førte til at han ble tvunget til å trekke seg både som statsminister og fra parlamentet i juni 1900.[trenger referanse] Han klarte ikke å bli valgt i valget i 1904, men returnerte i 1908 som medlem fra Queenstown som en radikalt endret politiker.[trenger referanse] Han stod nå for en liberal bantu–politikk som hadde startet i 1899 med et besøk til Transkei og den afrikanske lederen John Tengo Jabavu.[trenger referanse] Schreiners filosofi talte for integrering og like rettigheter for alle siviliserte menn.[trenger referanse] Hans nidkjærhet til dette idealet fikk sitt uttrykk i at han trakk seg fra nasjonalkonvensjonen for å representere Dinuzulu som var stilt for en spesialdomstol satt sammen av regjeringen i Natal for hans påståtte forræderske deltagelse i opprøret i 1906.[trenger referanse]
Schreiner følte at unionsregjeringen og parlamentet ikke kunne opprettholde den liberale bantupolitikken i Kapp.[trenger referanse] Han dro til England for å gjøre motstand mot Sør–Afrika–vedtaket gjennom Storbritannias parlament. Med opprettelsen av unionen, ble han en av de første senatorene som ble nominert til å ta seg av de svartes interesser.[trenger referanse]
Han var på ferie i England ved utbruddet av første verdenskrig og ble bedt av Louis Botha å fylle embetet som høykommissær for Sør–Afrika i London. Han døde mens han hadde denne jobben den 28. juni 1919.
Schreiner giftet seg i 1884 med Frances Hester Reitz, søster av president F.W. Reitz. De hadde to sønner og to døtre.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Philip-Schreiner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6798jrm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]