Wikipedia

William Martin Conway

William Martin Conway, 1. baron Conway of Allington, (født 12. april 1856 i Rochester i England, død 19. april 1937 i London) var en engelsk kunstkritiker, politiker, kartograf og fjellklatrer.

William Martin Conway
Født12. apr. 1856[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rochester
Død19. apr. 1937[1][5][6][3]Rediger på Wikidata (81 år)
London
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, politiker, universitetslærer, historiker, kunsthistoriker, fjellklatrer, kartograf, skribent, plantesamlar, kunstsamler Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Storbritannias 35. parlament (Storbritannias 35. parlament, Combined English Universities, 1929–1931)
  • medlem av Storbritannias 34. parlament (Storbritannias 34. parlament, Combined English Universities, 1924–1929)
  • medlem av Storbritannias 33. parlament (Storbritannias 33. parlament, Combined English Universities, 1923–1924)
  • medlem av Storbritannias 32. parlament (Storbritannias 32. parlament, Combined English Universities, 1922–1923)
  • medlem av Storbritannias 31. parlament (Storbritannias 31. parlament, Combined English Universities, 1918–1922) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
EktefelleKatrina Lambard (1884–ukjent)[7]
Iva (?) (1934–)[7]
FarWilliam Conway[8]
MorElizabeth Martin[8]
BarnAgnes Conway[8][9]
PartiDet konservative parti
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserFounder’s Medal (1905)[10]
Knight Bachelor
Fellow of the Society of Antiquaries[11][12][13][14]
Fellow of the Royal Geographical Society[15][16][17][18]
William Martin Conway på Commons

Bakgrunn og utdannelse rediger

Conway var sønn av pastor William Conway, senere kannik ved Westminster Abbey.[19] Han ble utdannet ved University of Cambridge,[20] hvor han studerte matematikk og ble en nær venn av Karl Pearson. Han ble interessert i tresnitt, kobberstikk og tidlige trykte bøker, en interesse som ble oppmuntret av universitetets bibliotekar, Henry Bradshaw. Fra 1880 finansierte Bradshaw Conways reiser til de viktigste bibliotekene i Europa, hvor Conway samlet materiale til History of the Woodcutters of the Netherlands in the Fifteenth Century (1884), den mest akademiske av hans tretti bøker.

Fjellklatring rediger

Som student foretok Conway omfattende klatreturer til Alpene, og ble i 1877 valgt inn i the Alpine Club. I 1881 utga han Zermatt Pocketbook, som ble modellen for en bokserie kalt Conway and Coolidge's Climbers' Guides, som han redigerte sammen med W. A. B. Coolidge. Conway ga også navn til mange fjell, så som Wellenkuppe, Windjoch og Dent du Requin.

I 1892 deltok han på en utforsknings- og fjellklatringsekspedisjon i regi av Royal Society, Royal Geographical Society og British Association. Han foretok i den anledning en bestigning av en sidetopp på Baltoro Kangri, og la krav på høyderekorden for fjellklatring med 7 010 meter. Senere målinger har imidlertid revidert denne høyden til 6 804 meter.[21]

I 1896–97 utforsket han Spitsbergens indre. Året etter foretok han utforskning og oppmåling i Andesfjellene i Bolivia, og besteg Sorata (6 553 m) og Illimani (6 461 m). Han gjorde også et forsøk på Aconcagua (6 959 m), men måtte stoppe bare 20 meter under toppen. Han utforsket også Tierra del Fuego og gjorde et forsøk på å bestige Sarmiento.[22] Ved Paris-utstillingen i 1900 ble han tildelt gullmedalje for fjelloppmålinger, og i 1905 grunnleggermedaljen fra Royal Geographical Society. Han var leder for Alpine Club fra 1902–04 og ble den første lederen i Alpine Ski Club da den ble grunnlagt i 1908.

Akademisk karriere rediger

Fra 1882 til 1885 var Conway foreleser ved Cambridge University. Fra 1884 til 1887 var han professor i kunst ved University of Liverpool, og fra 1901 til 1904 professor i kunst ved University of Cambridge. Han ble slått til ridder i 1895 for hans innsats i kartleggingen av 5 180 km² av fjellkjeden Karakorum tre år tidligere.

Politisk karriere rediger

Conway hadde vært involvert i politikk over lengre tid, og vanket i begge de to store partiene, angivelig på jakt etter et ridderskap og et baroni, og han fikk etterhvert begge. Han ble valgt inn som konservativt parlamentsmedlem for Combined English Universities i 1918. Han ble sittende til 1931, da han ble adlet som Baron Conway of Allington, av Allington i Kent.[23]

Conway var først generaldirektør for Imperial War Museum og en bestyrer for National Portrait Gallery. Hans samling av fotografier dannet grunnlaget for Conway-biblioteket ved Courtauld Institute of Art i London. Han var også ansvarlig for restaureringen av Allington Castle.

Familie rediger

Men han reiste rundt og besøkte kunstgallerier i Italia i 1883 møtte Conway Katrina, det eneste barnet til Charles Lambard fra Augusta i Maine, USA, som bygde Chesapeake and Ohio Railway, og stedatter av Manton Marble, en investor og tidligere redaktør og eier av New York World. Conway var allerede forlovet med Rose Shakespear, men han brøt denne forlovelsen, tilsynelatende av religiøse årsaker, og giftet seg med Katrina i Marbles hjem, 532 Fifth Avenue i New York, den 10. juni 1884. Understøttet av Katrinas familie flyttet paret til Park Street i London, hvor deres eneste barn, Agnes Conway, ble født 2. mai 1885. I 1924 innledet Conway et forhold til Monica Hadow, en skilt kvinne han arbeidet sammen med og som var førtifire år yngre enn han, men forholdet tok slutt da hun giftet seg på nytt i 1930. Da hans kone Katrina døde 22. november 1933, testamenterte hun sin eiendom, inkludert Allington Castle, til deres datter, men Conway fortsatte å bo der og i Westminster. Den 17. november 1934 giftet han seg med Iva, datter av Daniel Christian og enke etter Reginald Lawson, av Saltwood Castle. Han døde 19. april 1937, 81 år gammel, på Empire Nursing Home, Vincent Square, London, og en minnegudstjeneste ble holdt 23. april i kirken St. Margaret's i Westminster. Hans tittel opphørte ved hans død. Hans autobiografi fra 1932 hadde tittelen Episodes in a Varied Life, mens The Sport of Collecting fra 1914 forklarte hans lidenskap for samling av kunstverker, fotografier og lignende. For en biografi se The Conways av Joan Evans.

Bibliografi rediger

Om kunst rediger

  • History of the Woodcutters of the Netherlands in the Fifteenth Century, 1884
  • Early Flemish Artists, 1887
  • The Literary Remains of Albrecht Dürer, 1889
  • The Dawn of Art in the Ancient World, 1891, om kaldeisk, assyrisk og egyptisk kunst
  • Early Tuscan Artists, 1902
  • Art Treasures of Soviet Russia, 1925
  • Giorgione as a Landscape Painter, 1929

Om fjellklatring og reiser rediger

  • Climbing and Exploration in the KaraKoram Himalayas, 1894
  • The Alps from End to End, 1895
  • The First Crossing of Spitsbergen, 1897
  • The Bolivian Andes, 1901
  • Aconcagua and Tierra Del Fuego: A Book of Climbing, Travel and Exploration, 1902
  • No Man's Land, a History of Spitsbergen from its discovery in 1596 to the beginning of the Scientific Exploration of the Country, 1906
  • Mountain Memories, 1920

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som William Martin Conway Baron Conway of Allington, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Martin-Conway-Baron-Conway-of-Allington, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, oppført som William Martin Conway, 1st and last Baron Conway of Allington, The Peerage person ID p20334.htm#i203332, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Martin Conway, 1st Baron Conway of Allington, SNAC Ark-ID w6p27ngh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ AIM25 catalogue, aim25.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, oppført som Martin Conway, BNF-ID 134840586[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage person ID p20334.htm#i203332, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.iwm.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.jstor.org, JSTOR artikkel-ID 1777870, «Sir MARTIN CONWAY, M.A., F.S.A.»[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.tandfonline.com, DOI 10.1080/00665983.1913.10853242, «Sir W. MARTIN CONWAY, M.A. F.S.A.»[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.medart.pitt.edu, «Sir W. MARTIN CONWAY, F.S.A.»[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.kentarchaeology.org.uk, «Sir W. Martin Conway, M.A., F.S.A.»[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ DOI 10.1136/BMJ.1.1775.31, utgitt 5. januar 1895, «Martin Conway, M.A., F.S.A., F.R.G.S.»[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ ugp.rug.nl, referansen fungerer som sitering, «Sir William Martin Conway M.A., F.S.A., F.R.G.S.,»[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ catalogue.nla.gov.au, «William Martin Conway, M.A., F.S.A., F.R.G.S.»[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ trove.nla.gov.au, utgitt 22. august 1906, «Sir Martin Conway, F.S.A., F.R.G.S.»[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «CONWAY, Sir (William) Martin». Who's Who,. 59: s. 373. 1907. 
  20. ^ Conway, William Martin i Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 vols, 1922–1958.
  21. ^ Curran, Jim (1995). K2: The Story of the Savage Mountain. Hodder & Stoughton. s. 50. ISBN 978-0-340-66007-2. 
  22. ^ Unsworth, Walt (1993). Hold the Heights. Hodder & Stoughton. s. 197. ISBN 0-340-33913-6. 
  23. ^ The London Gazette: no. 33778. p. 7905. 8. desember 1931.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

  (en) Conway, Sir William Martin, i Encyclopædia Britannica 1911 – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=William_Martin_Conway&oldid=23637626»