Wikipedia

William Blake

William Blake (født 28. november 1757 i London i England i Storbritannia, død 12. august 1827 samme sted) var en britisk poet, maler, grafiker, romantisk mystiker og bokutgiver, eller «opphavsmann og trykker», som han signerte mange av sine bøker med.

William Blake
Født28. nov. 1757[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London (gate: Broadwick Street)[5][6][7]
Broadwick Street[8][9]
Død12. aug. 1827[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Charing Cross
London[10][5]
BeskjeftigelseKunstmaler, lyriker, teolog, samler (kunst), grafiker, illustratør, filosof, litograf, trykker, bygningstegner, skribent, billedhugger, librettist Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Academy Schools (1779–)[8]
Henry Pars Drawing School (1767–)[8]
EktefelleCatherine Blake (1782–)[8][11]
FarJames Blake[8]
MorCatherine Hermitage[8]
SøskenRobert Blake[9]
James Blake[12]
John Blake[12]
Jimmy Solís Delgado
Catherine Elizabeth Blake[12]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
GravlagtBunhill Fields[13][14]
Medlem avSwedenborgianisme[15]
Signatur
William Blakes signatur
William Blake på Commons

De tidligere årene rediger

Blake ble født inn i en middelklassefamilie nær Golden Square i Soho i London. Hans åpenbare kunstneriske talent ble tidlig oppmuntret, og allerede som tiåring utførte han sine første graveringer. Motivene var kopier av antikke greske skulpturer, som han foretrakk framfor å tegne virkelige miljøer. Fire år senere fikk han lærlingplass hos en gravør, Henry Basire. Etter to år hos Basire, fikk han i oppdrag å kopiere kunst fra gotiske kirker i London. Ved 21-årsalderen avsluttet Blake som lærling, og gikk over til å arbeide som profesjonell gravør. I 1779 begynte han som student ved Royal Academy, der han opponerte mot hva han anså å være den uferdige stilen som berømte malere som Rubens benyttet seg av. Han foretrakk den klassiske perfeksjonen hos renessansekunstnere som Michelangelo og Rafael.

I 1782 traff Blake John Flaxman, som senere kom til å bli hans beskytter. Samme år giftet han seg med en fattig jente ved navn Catherine Boucher (1762–1831) som var fem år yngre enn ham selv og uten utdannelse. Catherine kunne verken skrive eller lese, og kunne knapt skrive under bryllupskontrakten med en X. Blake lærte henne å lese og skrive, og til og med gravørkunster. På denne tiden ble han kjent med George Cumberland, en av grunnleggerne av London National Gallery, som ble en stor beundrer av Blakes arbeider.

Blakes første samling av dikt hadde tittelen Poetical Sketches og ble publisert omkring 1783. Hans første ansats mot illuminert trykk, en teknikk som med tiden ble hans signatur, ble gjort i 1788 i boken There is No Natural Religion. Metoden innebar en fartgetrykkprosess som ble utviklet av Blake selv. På samme tid kom hans berømte arbeider Songs of Innocence og Songs of Experience, og det var også da han ble venn med maleren John Henry Fuseli.

Religiøse og politiske visjoner rediger

 
Blake portrettert av John Flaxman omkring 1804

Blake hadde et overfølsomt syn på sin kristne religion. I 1789 ble William og Catherine Swedenborgianere. Han trodde at «sannheten» var å finne i selvransakelse, og ikke gjennom innprenting av lærdom. Det han kalte sine «visjoner», var opplevelser som han betraktet som veiledende for hvordan han skulle leve sitt liv. Det var disse opplevelsene som ga ham en såpass sterk og kompromissløs tro på sin egen kunstneriske innstilling, men det førte også til at enkelte kalte ham eksentrisk, til og med gal. I verket The Marriage of Heaven and Hell begynte Blake å utvikle sin egen mytologi som beskrev en gudeverden med karakterer som Orc, en messias og Urizen, en stygg gud av typen en finner i Det gamle testamentet. Blake beundret John Miltons arbeider, og forsøkte, som ham, å etablere sin egen definisjon av himmel og helvete. Hans streben etter å gjenskape kosmos er selve kjernen i hans arbeider og hans psykologi. Hans myter beskriver ofte kampen mellom opplysning og fri kjærlighet på den ene siden, og begrenset utdannelse og moral på den andre. Blake så på seg selv som en profet for en ny tid, og hans tro på fri kjærlighet og demokrati har gjort ham til en helt blant moderne kunstnere. Poeten W. B. Yeats beundret Blakes spiritualisme og har vært en drivkraft for å popularisere ham i det tyvende århundre.

The Last Judgement er et arbeide der Blake summerer og illustrerer all mytologi han har skapt.

På eldre dager rediger

Blakes ekteskap med Catherine varte helt til hans død. Det fantes tidlig visse problemer, som Catherines analfabetisme og parets problemer med å få barn. På en tid foreslo Blake at han skulle skaffe seg en bihustru, hvilket var forenlig med hans tro på swedenborgianismen. Dette gjorde Catherine bedrøvet, og førte til at han oppga idéen. Senere i livet virker det som om paret fant større ro, og den åpenbare harmoni i privatlivet som de hadde da de var middelandrende, er bedre dokumentert enn deres tidligere mer problematiske samliv.

Senere i livet solgte Blake et stort antall arbeider, først og fremst sine bibelillustrasjoner, til Thomas Butts, en mesén som så Blake mer som en venn i nød enn en kunstner. Geoffrey Keynes, en biograf, beskriver Butts som en «enfoldig beundrer av et geni som han så, men ikke riktig kunne forstå». Enfoldig eller ikke, like fullt har vi ham å takke for oppdagelsen og bevaringen av mange av Blakes arbeider.

Rundt år 1800 flyttet Blake til et hus i Felpham i Sussex (nåværende West Sussex) for å illustrere arbeider av William Hayley, en middelmådig poet. Det var i det huset Blake skrev boken Milton, som ble utgitt 1804-1808. Forordet til denne boken inkluderer diktet And did those feet in ancient time.

Blake vendte tilbake til London år 1802 og startet da arbeidet med å skrive og illustrere boken Jerusalem (1804–1820). Gjennom George Cumberland møtte han en ung kunstner ved navn John Linnell. Gjennom Linnell møtte han Samuel Palmer som inngikk i en gruppe kunstnere som kalte seg «the Shoreham Ancients». Denne gruppen avfeide, akkurat som Blake, de moderne trendene, og delte hans tro på en spirituell og kunstnerisk ny tid. Blake dro fordelen av gruppen rent kunstnerisk gjennom å adaptere deres utviklinger innenfor akvarellmaleriet, og personlig gjennom å møte et respektabelt publikum for sine idéer i gruppen.

I sekstifemårsalderen innledet Blake sitt arbeid med å illustrere Jobs bok. Disse arbeidene ble senere beundret av John Ruskin som jamførte Blake (til hans fordel) med Rembrandt.

William Blake døde i 1827, og ble begravet i en anonym grav ved Bunhill Fields i London. Senere reiste man et minnesmerke over ham og kona.

Han arbeidet hardt helt fram til sin død. Hans siste arbeid sies å være en skisse av kona. Kanskje en best kan summere livet hans gjennom hans egen uttalelse: «Fantasien er ikke en tilstand: den er selve menneskets eksistens».

Arbeider rediger

Blakes tidlige arbeider er blant andre Songs of Innocence (1789), Songs of Experience (1793–1794), og The Marriage of Heaven and Hell (1790–1793). Hans mer omfattende illustrerte manuskript The prophecies («profetier»), inkluderer America, Europe og Asia (de kontinentale profetiene); Jerusalem; Milton a Poem in Two Books (med det velkjente forordet And did those feet in ancient time); og Urizen.

Illustrerte bøker rediger

 
Blakes tittelside til Vision of the Daughters of Albion fra 1793
 
The Ancient of Days, tittelbilde til Blakes profetiske Europe: a Prophecy fra 1794. Bildet viser en av mange versjoner av Urzien, en gudommelig skikkelse i Blakes mytologi og et favorittmotiv i kunsten hans. Fargemonotypi, 23 x 17 cm. Whitworth Art Gallery, Manchester

Uillustrerte bøker rediger

Bokillustrasjoner til andres tekster rediger

Bildeeksempler rediger

 
 
 
 
Blakes berømte The Tyger fra diktsamlinga Songs of Experience, opprinnelig utgitt omkring 1794, der trykket er fargelagt ved bruk av kunstnerens spesielle form for monotypi. Å kombinere det første trykket med engangstrykk i farger, gjør hver versjon til unike originaler. Eksemplene er hentet fra ulike kunstsamlinger og viser blant annet British Museums to eksemplarer.

Som billedkunstner lagde William Blake ofte mange versjoner av samme motiv, både som originaltegninger og malerier, men også ulike fargeversjoner av samme trykk.

Blake var utdannet gravør og utviklet i 1787 en spesiell grafisk teknikk som han kalte relief etching («etsning i relieff»). Tekst og illustrasjon ble formet som ett bilde på samme kobberplate med en opphøyd trykkflate. Han fikk heretter full kontroll over bokutgivelsene; han skrev teksten, formet den samme med bildene, trykte, fargela hvert trykk for hånd og bandt inn bøkene som illuminated books i små opplag. Hans tekniske eksperimenter på 1790-tallet kulminerte i tolv store fargetrykk uten tekst. Selv beskrev han fargeteknikken som fresco, en type monotypier der han trolig malte med oljefarger på en plate av kobber eller papp. Han trykte så den våte malinga direkte av mot papiret og avsluttet med blekk og vannfarger. Ved å kombinere det opprinnelige trykkmotivet med slike engangstrykk i farger, lagde han unike originalversjoner av hvert trykk.[16]

  •  
    Oberon, Titania and Puck with Fairies Dancing (1786)
  •  
    Elohim Creating Adam, 1795, fargetrykk med penn og akvarell, 43 × 53,5 cm, Tate Gallery, London
  •  
    Nebuchadnezzar, relief etching («etsning i relieff», Blakes fargemonotypi) fra The Marriage of Heaven and Hell, omkring 1790-93
  •  
    Nebuchadnezzar, 1795/ca.1805, fargemonotypi, blekk og vannfarge på papir, 54,3 × 72,5 cm, Tate Gallery. Motivet viser Nebukadnesar II, babylonsk hersker som erobret Jerusalem i 587 f.Kr., tok jødene til fange og ifølge Daniels bok siden ble straffet av Gud til å leve som et vilt dyr.
  •  
    «Hekate» (Hecate, The Triple Hecate eller The Night of Enitharmon's Joy), fargetrykk med penn, blekk og vannfarger på papir, 1795. Tate Gallery. Motivet viser underverdenens gudinne for hekseri i gresk mytologi.
  •  
    The Red Dragon and the Woman Clothed with the Sun fra 1803-05, akvarell, blekk og grafitt på papir. Motivet er en av flere illustrasjoner til Johannes' åpenbaring i Bibelen.
  •  
    The Red Dragon and the Woman Clothed with the Sun , versjon fra 1805-10, akvarell, blekk og grafitt på papir.
  •  
    «Erkeengelen Rafael med Adam og Eva» (Raphael Warns Adam and Eve) i penn og akvarell inngår i Blakes andre illustrasjonsserie (The Butts set) til John Miltons Det tapte paradis fra 1808
  •  
    «Lignelsen om de ti jomfruer» (The Parable of the Wise and Foolish Virgins) 1822, vannfarger og blekk.
  •  
    The Body of Abel Found by Adam and Eve, omkring 1825. Vannfarger på tre.
  •  
    The examination of Hiob: Satan pours on the plagues of Hiob, 1826–1827, tempera på mahogni, 31 × 43 cm, Tate Gallery

Illustrasjoner til Songs of Innocence (1789) rediger

  •  
    Tittelside til Songs of Innocence and of Experience
  •  
    London, fargelagt trykk fra Songs of Innocence and Experience (versjon trykt 1826)
  •  
    The Sheperd
  •  
    The Echoing Green

Illustrasjoner til Dantes guddommelige komedie rediger

  •  
    The Simoniac Pope, til Inferno, Canto XIX, 10-120, 1824 – 27, penn og vannfarger 52×37 cm, Tate Gallery
  •  
    Beatrice Addressing Dante. 1824–27, penn og vannfarger, 37×52 cm, Tate Gallery. Illustrasjon til Purgatorio den andre delen i Dantes guddommelige komedie.
  •  
    The Lovers' Whirlwind illustrerer helvetet i Canto V i Inferno
  •  
    Minotauros til Inferno: Canto XII,12–28, The Minotaur XII

Gjendiktning på norsk rediger

  • William Blake, gjendikting av Tor Obrestad. Oslo: Gyldendal, 1967
  • Giftarmålet mellom himmel og helvete, omsett av Hanne Bramness og Erling Indreeide. Oslo: Cappelen, 1993 ISBN 82-02-14488-4
  • Uskyldens og erfaringens sanger, ved Geir Uthaug; med komplett gjengivelse av William Blakes etsninger. Oslo: Aschehoug, 1997 ISBN 82-03-17794-8

Bøker om William Blake rediger

Bøker om Blake på norsk

  • Geir Uthaug Den kosmiske Smie. William Blake. Liv,diktning,verdensbilde Oslo: Aschehoug 2000 ISBN 82-03-17922-3

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Blake, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «William Blake», Benezit-ID B00020515[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b RKDartists, «William Blake», RKD kunstner-ID 8824[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 8824[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Artnet, Artnet artist ID william-blake[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Блейк Уильям, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f Blake[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b William Blake[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Blake[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ William Blake, side(r) 27[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c William Blake: The Complete Poems[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 99[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ William Blake, side(r) 208[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ William Blake, side(r) 29[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ The Metropolitan Museum of Art om William Blake

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=William_Blake&oldid=23684438»