William Alabaster
William Alabaster (født 27. februar 1567 i Hadleigh i Suffolk, begravet 28. april 1640) var en engelsk poet, dramatiker, og forfatter av religiøse skrifter. Hans etternavn Alabaster, som betyr armbrøstskytter, har blitt stavet i flere varianter, blant annet Alablaster eller Arblastier.
| William Alabaster | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. jan. 1567 Hadleigh | ||
| Død | 28. apr. 1640 (73 år) Cambridgeshire | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, lyriker, teolog, skribent | ||
| Utdannet ved | Trinity College Westminster School | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[1] | ||
Liv rediger
Han ble født i Hadleigh i Suffolk og ble utdannet ved Westminster School og Trinity College ved University of Cambridge fra 1583.[2]
I henhold til Thomas Fuller var Alabaster nevø ved ekteskap med John Still, biskop av Bath and Wells bispedømme. Dette er bekreftet av Charles Camp som har sporet slekten til Winthrop-familien fra 1498 gjennom 200 år. John Stills søster Alice var første hustru av Adam Winthrop (1548–1574). Ekteskapet var kort, hun døde tre år senere i barsel. William Alabasters mor Bridget var Adam Winthrops søster (hans far var Roger Alabaster av Hadleigh i Suffolk). Det kan også være av interesse at hans onkel var legen John Cotta som ble gift med en annen av Adam Winthrops søstre.[3]
Alabaster ble konvertert til katolikk i Spania på en diplomatreise som institusjonsprest. Hans religiøse overbevisning førte til at han ble fengslet flere gang og til sist oppga han katolisismen og ble begunstiget av kong Jakob I av England. Han mottok et prebende (inntekt av kirkegods) i St. Pauls katedral i London og levde i Therfield i Hertfordshire. Han døde ved Little Shelford i Cambridgeshire.
Karriere rediger
Hans latinske tragedie Roxana ble framført en gang rundt 1592, og trykt i 1632. Roxana er forfatterens eneste dramatiske verk og har fått en uklar skjebne. Verket ble funnet i La Dalida (Venezia, 1567) av Luigi Groto, kjent som Cieco di Hadria, og historikeren Henry Hallam har forsikret at det er et plagiat[4] En uekte utgave i 1632 ble fulgt av en autorisert versjon, a plagiarii unguibus vindicata, aucta et agnita ab Authore, Gulielmo Alabastro.
En bok med et episk dikt i latinske heksameter til ære for dronning Elisabeth I av England er bevart i et manuskript i biblioteket til Emmanuel College ved Universitetet i Cambridge. Dette diktet, Elisaeis, Apotheosis poetica, ble lovpriset av Edmund Spenser. «Who lives that can match that heroick song?» (Hvem kan overgå denne heroiske sangen?) skrev Spenser i sitt Colin Clout's come home againe[5] og bønnfaller «Cynthia» å trekke diktet fra dets mørke.
I juni 1596 seilte Alabaster med Robert Devereux, 2. jarl av Essex, på en ekspedisjon til Cádiz i sørlige Spania i egenskap av institusjonsprest. Mens han var i Spania ble han konvertert til katolikk. En redegjørelse av hans skifte av religion er gitt en dunkel sonett av ham som er bevart i et manuskriptkopi av Divine Meditations[6] Han forsvarte sin konvertering i en pamflett titulert Seven Motives, men ingen kopi av dette er bevart. Bevis på pamflettens eksistens finnes kun i to avhandlinger, A Booke of the Seuen Planets, or Seuen wandring motives of William Alablaster's wit, av John Racster (1598), og An Answer to William Alabaster, his Motives, av Roger Fenton (1599). Fra disse synes det som om Alabaster ble fengslet i Tower of London i tiden 1598 og 1599 for sin konvertering.
I 1607 utga han i Antwerpen i dagens Belgia avhandlingen Apparatus in Revelationem Jesu Christi, hvor hans studier av jødiske Kabbala ga mystisk fortolkning av Bibelen. Hans utgivelse ble plassert på Romas liste over forbudte bøk, Index librorum prohibitorum, tidlig i 1610. I forordet til hans Ecce sponsus venit (1633), en avhandling om tiden til Kristi andre gjenkomst, sier Alabaster at han reiste til Roma og ble fengslet der av inkvisisjonen, men greide å rømme tilbake til England hvor han igjen omfavnet den protestantiske tro.
Alabasters andre avhandlinger basert på Kabbala var Commentarius de Bestia Apocalyptica (1621) og Spiraculum tubarum (1633), en mystisk fortolkning av Tora. Disse teologiske skriftene ble lovprist av poeten Robert Herrick som kalte ham «dagens triumf» og «den ene ærefulle blant en million».[7]
Verker rediger
- Roxana – (ca 1595) latinsk drama
- Elisaeis – episk dikt på latin til dronning Elisabeth II
- Apparatus in Revelationem Jesu Christi (1607)
- De bestia Apocalypsis (1621)
- Ecce sponsus venit (1633)
- Spiraculum Tubarum (1633)
- Lexicon Pentaglotton, Hebraicum, Chaldaicum, Syriacum, Talmudico-Rabbinicon et Arabicum (1637)
Referanser rediger
- Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 9. august 2007, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alabaster, William Arkivert 6. juni 2012 hos Wayback Machine.. i Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 bind, 1922–1958.
- ^ Winthrop family tree, Charles L. N. Camp; New Haven, Conn.
- ^ Rev. William Alabaster Arkivert 28. oktober 2015 hos Wayback Machine., Henry Hallam i Introduction to the Literature of Europe of the Fifteenth, Sixteenth, and Seventeenth Centuries (1837-39; 1882) 3:269.
- ^ Colin Clouts Come Home Againe[død lenke]. By Ed. Spencer. 1595
- ^ Collier, John Payne (nyutgivelse 2007): The History of English Dramatic Poetry to the Time of Shakespeare: And Annals of the Stage to the Restoration, Kessinger Publishing, ii.341
- ^ Henholdsvis «the triumph of the day» og «one only glory of a million».
Litteratur rediger
- The Sonnets of William Alabaster (1959), redigert av G. M. Story og Helen Gardner
- For en analyse av Roxana, se en artikkel om latinske universitetsskuespill i Jahrbuch der Deutschen Shakespeare Gesellschaft (Weimar, 1898).
- Fuller, Thomas: Worthies of England, (ii. 343)
- Collier, J. P.: Bibl. and Crit. Account of the Rarest Books in the English Language (bind i. 1865)
- Dismembered Rhetoric: English Recusant Writing, 1580-1603 og «The physiology of penance in weeping texts of 1590s», Cahiers Elisabethains 57 (2000), ss. 31 48, begge ved Ceri Sullivan, som undersøker henholdsvis Alabasters prosa og poesi.
- Bayle, Pierre: Dictionary, Historical and Critical (red. London, 1734)
- Se også Athenaeum (26. desember 1903), hvor Bertram Dobell beskriver et manuskript i hans eie som inneholder 43 sonetter av Alabaster.