Willebrord van Rojen Snell
Willebrord van Rojen Snell eller Willebrord Snellius[3] (født 1580 som Willebrord Snel van Royen[4] i Leiden i De spanske Nederlandene, død 30. oktober 1626 i Leiden) var en nederlandsk astronom og matematiker mest kjent for loven om refraksjon nå kjent som Snells brytningslov.
| Willebrord van Rojen Snell | |||
|---|---|---|---|
 Willebrord Snel van Royen (1580-1626) | |||
| Født | Willebrord Snel van Rayen 1580 Leiden i Nederland | ||
| Død | 30. oktober 1626 Leiden i Nederland | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, matematiker, fysiker, universitetslærer  | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leiden | ||
| Doktorgrads- veileder | Ludolph van Ceulen (first doctoral advisor) Rudolph Snellius (Snel van Royen) (1607) (second doctoral advisor)[1] | ||
| Far | Rudolph Snellius (Snel van Royen) | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Gravlagt | Pieterskerk | ||
| Bopel |  Nederland | ||
| Arbeidssted | universitetet i Leiden | ||
| Fagfelt | astronom og matematiker | ||
| Doktorgrads- studenter | Jacobus Golius (1612)[2] | ||
| Kjent for | Snells brytningslov | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var sønn av den lærde Rudolph Snel van Royen (1546–1613), professor i matematikk ved universitetet i Leiden og som også drev en privatskole, og av Machteld Cornelisdochter fra Oudewater. Han studerte rettsvitenskaper ved universitetet Leiden, men interesserte seg mest dor matematikk. Han fikk privatundervisning i matematikk av Ludolph van Ceulen og vikarierte for sin far som foreleser i faget.
Willebrord etterfulgte faren som professor i matematikk i 1613.
Forskerarbeid rediger
Snel van Royen var professor ved universitetet i Leiden 1613–1626, og han publiserte et stort antall bøker både innen den rene og den anvendte matematikk, om temaene landmåling, navigasjon, hydrografi og astronomi. Han oversatte en del av disse arbeidene til latin, og publiserte dessuten andre lærdes arbeider. Da han døde ble han begravet i Pieterskerk i Leiden.
Snell oversatte Ludolph van Ceulen sine nederlandske tekster til latin. Ludolph van Ceulen hadde utviklet en metode som gjorde det mulig å beregne pi nøyaktig til 35 sifre etter komma.
I 1621 oppdaget han loven for lysbrytning, og uavhengig av Snell gjenoppdaget og publiserte Descartes denne loven i sin avhandling Discours de la Méthode i 1637.
Blant hans publikasjoner er:
.jpg)
- Eratosthenes Batavus («Den bataviske Eratosthenes»), 1617
- Cyclometria sive de circuli dimensione, 1621
- Tiphys Batavus, 1624
- han redigerte Coeli et siderum in eo errantium observationes Hassiacae, 1618 med landgreve Wilhelm IV van Hesses astronomiske observasjoner.
- Doctrina triangulorum, 1627 verk om trigonometri, utgitt posthumt.
I Pieterskerk i Leiden finnes fremdeles gravstenen over Snell og hans kone. Inskripsjonen lyder:
- «Hier leggen begraven Mr Willebrordus Snellius, in sijn leven professor matheseos, sterf op den 30 Octobris 1626, ende Maria de Lange sijne huisvrouwe sterf op den 11 Novembrius 1627».
Her ligger begravet Mr Willebrordus Snellius, i livet professor mateseos, død den 30. oktober 1626, og Maria de Lange hans husfrue død den 11. november 1627.
-
Cyclometricus, 1621
Referanser rediger
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 27. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 27. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Willebrord Snellius Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. at the Leiden Digital Family Tree.
- ^ Encarta Winkler Prins, Grote Oosthoek
Eksterne lenker rediger
- (en) Willebrord Snellius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons