Wilhelm Meisters læreår

Wilhelm Meisters læreår (tysk Wilhelm Meisters Lehrjahre) er en roman av den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe som kom ut første gang i 1796. Romanen er en av den tyske litteraturens mest innflytelsesrike dannelsesromaner.

Wilhelm Meisters læreår
orig. Wilhelm Meisters Lehrjahre
Forfatter(e)Johann Wolfgang von Goethe
SpråkTysk
SjangerUtviklingsroman, dannelsesroman
Utgitt1795
ForlagSifriat Po'alim

Om Wilhelm Meisters læreår rediger

Goethe startet manuset om «Wilhelm Meister» allerede i 1777, da under tittelen Wilhelm Meisters theatralische Sendung (som ble gjenoppdaget i 1911). Da hadde han erfaring fra Sturm und Drang-perioden (som for Goethe var kort) og noen år i hoffet ved hertugdømmet Weimar. For hans poetiske arbeid så var disse oppgavene han fikk ved hoffet hemmende, men han så at han fikk likevel gevinst av dette i form av erfaring som hjalp han til å utvikle seg. Men det skulle ta mer en 20 år og at den franske revolusjon hadde påvirket samfunnene i Europa at Goethe kom ut i 1796 med Wilhelm Meisters lærerår, der han kom med et nytt syn på det som man var opptatt av i tysk litteratur (tanker rundt jeg og verden).

I dag har romanen, sammen med fortsettelsen, er fått status som verdenslitteraturens berømte verker og påvirket mange andre romaner som Mannen uten egenskaper av Robert Musil og vært viktig for gjenoppbygging av Tyskland etter gjenforeningen i 1990.

Fortsettelsen Wilhelm Meisters vandreår utkom i 1821.

Handling rediger

Romanen handler om Wilhelm Meisters liv og dannelsesutvikling. I begynnelsen av romanen møter man Wilhelm som nysgjerrig og holdningsløs person som har kun to interesser, hans forelskelse til skuespillerinnen Mariane og hans sterke lidenskap til teaterkunsten. Dette irriterer hans far som ønsker at sønnen skal ta seg sammen og bli mer borgerlig slik at han kan gå i hans fotspor når Wilhelm en dag skal ta over familiebedriften. Men Wilhelm velger å forlate det trygge hjemmet som hans far har skapt til fordel for teateret, som blir arenaen for hans dannelsesutvikling og åpner en mer friere, seksuell, kreativ og utfordrende verden for han. Ved slutten av romanen har han gått over til å bli er en mer karakterfast person.

Romanen blir også sett på som Goethes mening om hvordan teateret skal brukes blant annet til fremførelse av William Shakespeares Hamlet og hvordan kulturelle og personmessige omgivelser former menneskene.

Tolkning rediger

«Wilhelm Meisters læreår» blir ofte tolket som en opprør mot kunnskapssamfunnet. Goethe var en motstander av at man kun skulle lære av fornuft og kunnskaper som man får gjennom å lese bøker for å oppnå dannelse. Han mente at gjennom erfaring og følelser vil man få den dannelsen man trenger i livet for å klare seg og at fornuft og kunnskaper skulle komme i tillegg. For å illustrer dette, har Goethe valgt teateret som arena for å hovedpersonens utviklingen siden teateret avhenger av mye erfaring og følelser. Dessuten er de ulike menneskene som Wilhelm møter under sin dannelsesreise, lærerne for han og gir han de ulike aspektene av samfunnet som han trenger for å leve i samfunnet. Av Mariane og de andre kvinnene han elsker lærer han det uborgerlige og lekende lettsindighet elementet. Av hans far og Werner lærer han det borgerlige forretningsliv elementet. Av Lothario lærer han det politiske planleggende elementet. Av Therese lærer han det huslige og praktiske elementet. Av abbéen lærer han filantropisk tjenende virksomhet elementet og av Natalie lærer han den naturlige godhet elementet.

Film rediger