Wilhelm Eduard Weber

tysk fysiker

Wilhelm Eduard Weber (født 24. oktober 1804 i Wittenberg, død 23. juni 1891 i Göttingen) var en tysk fysiker. Han var sønn av teologen Michael Weber og bror til fysiologen Ernst Heinrich Weber (1795–1878) og fysiologen Eduard Friedrich Weber (1806–1871).

Wilhelm Eduard Weber
Født24. okt. 1804[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wittenberg[5][4][6]
Død23. juni 1891[1][3][4][7]Rediger på Wikidata (86 år)
Göttingen[8][4][6]
BeskjeftigelseFysiker, universitetslærer, filosof Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktor
Utdannet vedMartin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Georg-August-Universität Göttingen
Doktorgrads-
veileder
Johann Salomo Christoph Schweigger
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtStadtfriedhof Göttingen
Medlem av
11 oppføringer
Royal Society (1850–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[9]
Det saksiske vitenskapsakademiet (18461849) (ordinær medlem)
Kungliga Vetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1863–) (utanlandsk medlem)[2]
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det saksiske vitenskapsakademiet (1849–) (utanlandsk medlem)
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia delle Scienze di Torino (1828–)[4]
Utmerkelser
7 oppføringer
Copleymedaljen (1859)[10]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Cothenius-Medaille (1879)
Matteucci-medaljen (1879)
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1859)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1850)[9]
Æresdoktor ved Königsbergs universitet

Livsløp rediger

Wilhelm Weber ble født i Wittenberger Schlossstraße 10 i Wittenberg som sønn av professor i teologi, Michael Weber.

Weber deltok i fysiske eksperimener under sin eldre bror Ernst Heinrich, noe som føret til utgivelsen av boken Wellenlehre, auf Experimente gegründet (Leipzig 1825) (Bølgelære basert på eksperimenter). I 1826 skrev han sin doktorgrad, et arbeid om orgelpiper og i 1827 sitt habilisasjonsskrift og oscillatorer.

Etter sin utnevnelse til «full professor» i Halle, ble han i 1831 kalt til Göttingen i daværende kongerike Hannover hvor han ble utnevnt til professor i fysikk ved Georg-August-Universität. 14. desember 1837 ble han fratatt stillingen sammen med seks andre porfessorer i Göttingen grunnet en politisk protest mot opphevelse av forfatningen, se Göttinger Sieben. Etter det praktiserte han som privatlærer i Göttingen foruten at han foretok en rekke lenger reiser.

 
Wilhelm Eduard Weber, 1885

I 1843 ble han kallet til Leipzig til han etter revolusjonen i 1848 i Tyskland, fikk tilbake sin gamle stilling.

I Göttingen var Weber en nær venn av Carl Friedrich Gauß som han samarbeidet med i mange år. I 1833 konstruerte de den første elektromagnetiske telegrafen. Over takene i byen Göttingen trakk de to kobbertråder mellom det fysikalske institutt og det Magnetiske observatorium i Sternwarte. De benyttet en symbolkode som minnet om den senere morsekode Det sies at det første telegrammet i 1833 lød: «Michelmann kommt» (Michelmann var vaktmester ved instituttet). Kanskje er dette bare en legende.[11] I 1836 grunnla han sammen med Gauß og Alexander von Humboldt foreningen Magnetischen Verein.

I 1856 utførte Weber målinger sammen med Rudolf Kohlrausch for å bestemme ladningenheter relatert til elektrodynamiske og elektrostatiske forhold. Dette bidro senere til utviklingen av James Clerk Maxwells teori om lysets elektromagnetiske egenskaper. Weber fant sammenhenger vedrørende lyshastighet i vakuum, optikk og elektrisitetslære.

Eponymet weber (forkortet til Wb) SI-enhet for magnetisk fluks er navngitt etter Weber.

Priser og utmerkelser (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.bbaw.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID wilhelm-eduard-weber, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вебер Вильгельм Эдуард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 65911, oppført som Wilhelm Weber[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b catalogues.royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. april 2009. Besøkt 13. mars 2009. 

Litteratur rediger

  • Walther Killy: „Literaturlexikon: Autoren und Werke deutscher Sprache“. (15 Bände) Gütersloh; München: Bertelsmann-Lexikon-Verl. 1988-1991 (CD-ROM Berlin 1998 ISBN 3-932544-13-7)

Eksterne lenker rediger