Wilhelm Cleven
Wilhelm Cleven (født 25. juli 1893 i Saeffelen i keiserdømmet Tyskland, død 14. august 1983 i Köln i Vest-Tyskland) var katolsk hjelpebiskop i Köln.
| Wilhelm Cleven | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. juli 1893 Saeffelen | ||
| Død | 14. aug. 1983 (90 år) Köln | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1921–), katolsk biskop (1951–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Etter eksamen fra gymnasiet i Münstereifel studerte Wilhelm Cleven teologi og filosofi i Bonn fra 1912. I 1914 ble han soldat og ett år senere ble han tatt til fange av franskmennene og dro via en fangeutveksling til Sveits, der han fortsatte sine teologistudier i Luzern. I 1918 vendte han tilbake til Bonn.
Prest rediger
Han ble ordinert til prest 14. august 1921 i Köln.[1]
Han var da kapellan og fra 1926 gymnnasielærer for religion, hebraisk og gresk i Düsseldorf. Den 16. mars 1948 ble han valgt til katedralkannik i Köln og arbeidet som generalvikariatsråd. Sammen med Wilhelm Böhler bygget han opp avdelingen for utdanning i generalvikariatet; som han var direktør fra 1958 til 1970; siden 1970 protektor. Han var vesentlig involvert i utarbeidelsen av de første skolelovene i den nyopprettede vesttyske delstaten Nordrhein-Westfalen[2] Han var også styreleder for det katolske kringkastingsinstituttet i de nordvesttyske bispedømmene. Han var president i den tyske Lourdes-foreningen; i 1978 ble Friedhelm Hofmann hans etterfølger. Han var formann for arbeidsgruppen til marianske foreninger i Tyskland.[1]
Biskop rediger
Pave Pius XII utnevnte ham 18. november 1950 til titulærbiskop av Sasima og hjelpebiskop i Köln. Erkebiskopen av Köln, kardinal Josef Frings, bispeviet ham den 28. januar 1951; medkonsekratorer var Wilhelm Stockums og Joseph Ferche, begge hjelpebiskoper i Köln.
Cleven var ansvarlig for omsorgen for tyske krigsfanger og innsatte i franske fengsler.[3] Fra 1955 var han medlem av presidiet for organisasjonen Stille Hilfe für Kriegsgefangene und Internierte, en organisasjon som skulle bli kritisert for støtte til tidligere nasjonalsosialister.[4]
Wilhelm Cleven var katedraldekan fra 1958 til 1978. Fra 1962 til 1965 var han konsilfader for alle fire sesjoner i Det andre Vatikankonsil. I 1966 ble han bispkoppelig vikar for skoler, katolske komiteer, bispedømmeutvalg og bispedømmeledergrupper, siden 1971 kun for skoler.[3]
Skrifter rediger
- Reiches Leben, 1936
- Mädchensendung im Gottesreich: ein Buch für Mädchen, 1936
- Tapfere Mädchen, 1937
- Heiliger Werkdienst, 1937, med Bruno Biesel
- Jungmädchen erzählen: ein Buch für Mädchen, Erzieherinnen und Erzieher, 1937
- Vom täglichen Leben und von ewiger Ordnung: Ein Büchlein zur Besinnung, 1938
- Stilles Frauenheldentum im Alltag, 1940
- Fragen die jeden bewegen, 1949
- Fragen um Sakramente und Sakramentalien, 1949
- Fragen um kirchliche Gebräuche und Gebote, 1950
- Ein Pastor läutet die Caritasglocken, 1952, med Konrad Jakobs
Utmerkelser rediger
- Großes Verdienstkreuz des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland (1964)[5]
- Jordans høyeste orden (1974)[6]
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi, S.J. (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod, O.M.I. (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert, O.M.I. (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
- Kardinal Josef Frings (1887-1978) *1942
- Biskop Wilhelm Cleven (1893-1983) *1951[7]
Referanser rediger
- ^ a b Bernd Haunfelder: Nordrhein-Westfalen-Land und Leute 1946-2006: ein biographisches Handbuch, Aschendorff 2006, s. 106 f.
- ^ Eduard Hegel, Wilhelm Neuss: Das Erzbistum Köln zwischen der Restauration des 19. Jahrhunderts und der Restauration des 20. Jahrhunderts, 1815-1962, Bachem 1987, s. 152
- ^ a b Cleven, Wilhelm (1893-1983) Arkivert 6. oktober 2018 hos Wayback Machine., Historisches Archiv des Erzbistums Köln, lest 7. februar 2014
- ^ Ernst Klee: Das Kulturlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. S. Fischer, Frankfurt am Main 2007, ISBN 978-3-10-039326-5, s. 99.
- ^ recht.nrw.de
- ^ «Domblatt 1974. Jahrbuch des Zentral-Dombau-Vereins 1974». Arkivert fra originalen 20. februar 2018. Besøkt 1. mars 2022.
- ^ www.catholic-hierarchy.org cleven, lest 1. mars 2022