Wilhelm Adam
Wilhelm Adam (født 15. september 1877 i Ansbach i Kongeriket Bayern, død 8. april 1949 i Garmisch-Partenkirchen i Bayern) var en tysk generaloberst som i en periode i mellomkrigstiden var generalstabssjef for Reichswehr.
| Wilhelm Adam | |||
|---|---|---|---|
 Wilhelm Adam i 1938 | |||
| Født | 15. sep. 1877[1][2][3] Ansbach i Kongeriket Bayern | ||
| Død | 8. apr. 1949[2][3] (71 år) Garmisch-Partenkirchen i Bayern | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Mittenwald cemetery | ||
| Utmerkelser | Jernkorset Albrechtsordenen | ||
| Troskap | Tyske keiserriket til 1918  Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1943 | ||
| Våpenart | Hær | ||
| Tjenestetid | 1897–1943 | ||
| Militær grad | Generaloberst | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht Heer | ||
| Kommandoer | generalstabssjef | ||
| Deltok i | Første verdenskrig Andre verdenskrig | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn, tidlig militær karriere rediger
Adam var sønn av en kjøpmann fra Amberg og gikk inn i den bayerske hæren i 1897. I 1899 ble han løytnant og i årene 1907 til 1912 fikk han utdannelse som generalstabsoffiser ved det bayerske krigsakademiet.
Under første verdenskrig var han kompanisjef en kort periode, før han mot slutten av 1914 ble tilknyttet generalstaben ved hærens overkommando og forfremmet til major. For sine fortjenester under krigen ble han tildelt blant annet Jernkorset, Ridderkorset av den saksiske Albrechts-Orden og en rekke bayerske ordener. Men mot slutten av krigen var han igjen i felt som sjef for en ingeniørstyrke.
Etter krigen var han i en rekke enheter innen Reichswehr, både som liaisonoffiser til det bayerske militærministeriet og som sjef for en infanteribataljon. I 1930 ble han offiser ved Reichswehrministeriums Truppenamt, og han steg stadig i gradene, til han ble generalløytnant i 1931.
Under nasjonalsosialismen rediger
Da Adolf Hitler kom til makten var Adam sjef for Truppenamt, og ble fjernet fra denne stillingen og satt til å være kommandant for en divisjon og sjef for Militærdistrikt VII. Etter å ha kritisert krigsminister Werner von Blomberg, ble han plassert i en retrettstilling ved den nyopprettede krigsskolen for Wehrmacht i 1935. Han ble ytterligere upopulær hos Hitler da han kritiserte den voldsomme ressursbruken i å bygge Siegfriedlinjen.[trenger referanse] Han ble av hitlerentusiastene betegnet som bremsekloss og defaitist for sin kritiske holdning til Hitlers oppbygning til storkrig.[trenger referanse]
Han gikk av med pensjon ved utgangen av 1938, under innmarsjen i Sudetenland, men ble tilbakekalt til tjeneste fra 26. august 1939. Etter å ha stått til disposisjon, ble han igjen pensjonert i 1943.
Hans kritiske innstilling til krigen bragte ham i 1944 igjen i vanskeligheter da han under et besøk hos Richard Strauss ytret seg pessimistisk om hvordan krigen ville ende.[trenger referanse]
Etterkrigstiden rediger
Adam stilte seg til disposisjon som vitne under Nürnbergprosessene.
I 1950-årene aktet Bundeswehr å oppkalle en kaserne etter ham i Garmisch-Partenkirchen, men det motsatte hans enke seg.[trenger referanse]
Referanser rediger
| Forgjenger: Kurt von Hammerstein-Equord |
Sjef for Truppenamt |
Etterfølger: Ludwig Beck |