Wikipedia:Bruk av kilder2
Denne siden er en guide som inneholder noen anbefalinger når det gjelder bruk av kilder.
Wikipedia-artikler bør om mulig spesifisere kildene som er brukt i en artikkel. Det er viktig at disse klart identifiseres for leserne, så stoffet i Wikipedia kan verifiseres. Dette er fordi leserne i liten grad kan finne ut hvem som har skrevet artiklene og hvilke kvalifikasjoner disse skribentene har, derfor er det langt viktigere at kildene identifiseres i Wikipedia enn hva det er i tradisjonelle leksika. Kildene kan oppgis i form av fotnoter (som knytter enkeltopplysninger i artiklene opp imot spesifikke deler av kildene), eller som mer generelle kilder som ligger til grunn for hele eller store deler av artikkelen.
| Stilmanual (alle) |
|---|
| Supplement til stilmanualen |
| Akademikere |
| Bedrifter |
| Biografier |
| Fotballspillere |
| Geografi |
| Golf |
| Gårder |
| Helse |
| Kommuner |
| Kunstnere |
| Land |
| Matematikk |
| Musikkgrupper |
| Organismer |
| Politikere |
| Skip |
| Slekter |
| Tettsteder |
| Tidsskrift |
| Utested |
| Utmerkelser |
| Varemerker |
| Veier |
| Andre guider |
| Bildeguide |
| Flertydige titler |
| Hvordan man redigerer en side |
| Hvordan skrive bedre artikler |
| Kategorisering |
| Kilder |
| Lister |
| Navnekonvensjoner |
| Oppsettsveiledning |
| Pekersider |
| Rettskrivning |
| Wikipedia-termer |
| Bruk av Wikipedia Vedlikeholdsmaler |
I tillegg til kilder bør en artikkel ha en litteraturliste (tips til videre lesning) og en seksjon for gode nettressurser om temaet. Det er viktig at disse to tingene skilles fra kilde-seksjonen, så leserne klart kan identifisere hva som er kilder og hva som er tips til videre lesning.
Hvorfor sitere kilder rediger
- For å sikre at artiklenes innhold er troverdig, og kan sjekkes av enhver leser eller skribent.
- For å forbedre Wikipedias troverdighet og autoritet.
- For å vise at din redigering ikke er original forskning.
- For å hindre eventuelle uoverensstemmelser om innholdet.
- For å kreditere en kilde for informasjonen og for å unngå anklager om plagiat.
Merk: En Wikipedia-artikkel kan ikke brukes som en kilde for en annen!
Bruk referanser med omtanke rediger
I leksikon er det ikke vanlig å bruke fotnoter. For størst mulig leservennlighet bør fotnoter brukes med varsomhet, der hvor det virkelig er nødvendig, og bruken bør ikke overdrives. Det bør ikke settes inn fotnoter for selvsagte fakta, eller fakta som lett lar seg sjekke opp. Kilder til slike fakta kan eventuelt legges inn som kommentarer for å lette senere sjekk og oppdatering av informasjonen. Der en definisjon av terminologi kan ansees som viktig, uten at man ønsker å legge denne definisjonen inn i selve artikkelteksten, kan man [[lenke]] til den relevante Wikipedia-artikkelen.
Når siterer du kilder rediger
Når du legger ny informasjon til en artikkel kan det i noen sammenhenger være en fordel å oppgi en kilde, dette gjelder spesielt om informasjonen er kontroversiell eller vanskelig for andre å verifisere.
Å vise til en ekstern kilde skjer gjerne i to trinn: det ene er å navngi kilden i den løpende teksten, det andre er å nøyaktig angi hvor en kan finne denne informasjonen. Ikke fall for fristelsen å dytte inn en anonym nummerert lenke til et annet nettsted midt i teksten.
En referanse inne i teksten vil som oftest fremkomme ved at noen har sagt, ment eller påstått noe som blir referert i et eller annet medium som så sammen med et årstall, en dato eller annen spesifikasjon tilsammen danner en unik referanse. («Portalen fra Attrå stavkirke er en forenklet Ålportal (Anker, Havran 2005)»). Publikasjonen kan en så finne igjen i kildelisten utfra navnet og årstallet. I mange tilfeller trenger en bare navnet på forfatteren da antall utgivelser i listene er begrenset.
Er du usikker på hvordan kilder skal siteres vil noen andre fikse det for deg; bare oppgi informasjon om hvor du fant det!
Generelt bør du alltid søke autoritative kilder å sitere. Om du skriver fra egen kunnskap bør du vite nok om emnet til å kunne identifisere en god kilde der leseren kan finne ut mer om emnet eller verifisere det du har skrevet. At du lar andre gå deg etter betyr ikke at du er usikker på egne kunnskaper, det betyr at du aktivt søker del i å lage artikler av høy kvalitet.
Referanser er spesielt viktig når det kommer til utsagn som omtaler meninger om en sak eller et forhold. Unngå passive uttrykk som «Enkelte mener at …»; finn dem som har denne meningen og sitér dem med en referanse til en anerkjent publikasjon.
Du kan selvsagt også finne referanser for stoff du ikke har skrevet selv, der du føler det er nødvendig eller der andre har lagt inn malene {{referanseløs}} eller {{trenger referanse}} (se Kategori:Artikler som trenger referanser).
Hvordan sitere kilder rediger
Kildene i en artikkel skal listes opp under overskriften «Kilder». Her skal det listes opp både kilder til enkeltopplysninger (under underoverskriften «Referanser»), og bøker som artikkelen mer generelt er bygget på (under underoverskriften «Litteratur»). Se her for et eksempel på hvordan dette gjøres.
Maler rediger
Det finnes maler som formaterer kildehenvisninger på en pen måte, lignende APA-systemet som brukes i mange vitenskapelige publikasjoner. Malene kan brukes, men det er ikke noe krav å bruke dem. Hvis du velger å ikke bruke dem bør du likevel få med alle viktige opplysninger om kilden.
- Mal:Kilde artikkel brukes for å henvise til artikler i tidsskrifter eller bøker.
- Mal:Kilde bok brukes for å henvise til bøker.
- Mal:Kilde avhandling brukes for å henvise til akademiske avhandlinger, f.eks. hovedfag/masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger.
- Mal:Kilde www brukes for å henvise til kilder som kun finnes eller er funnet online, f.eks. avisartikler etc.
Disse malene ser slik ut i bruk:
- Blanchard, Ray og Bogaert, Anthony F. (2003). «Proportion of homosexual men who owe their sexual orientation to fraternal birth order: An estimate based on two national probability samples». American Journal of Human Biology. 16 (2): 151–157. ISSN 1042-0533.
- Blum, Deborah (1997). Sex on the Brain: The Biological Differences Between Men and Women. New York: Viking. s. 132-133. ISBN 0-670-86888-4.
- Röndahl, Gerd (2005). Heteronormativity in a Nursing Context (Doktoravhandling). Uppsala Universitet.
- Wicks, Maggie (22. april 2004). «Gay penguins devoted to each other». Besøkt 7. mai 2006.
Malene kan enten brukes innenfor <ref>-tagger som forklart under, eller i slutten av artikkelen under «Litteratur».
Fotnoter rediger
- Se utdypende avsnitt om korrekt plassering i tekst av referanser/fotnoter i Wikipedia:Stilmanual#Referanser
Når det ikke lenger er tilstrekkelig å navngi en kilde, bruker man fotnoter. I Wikipedia-sjargongen omtales disse gjerne som «Referanser».
Fotnoter angis med ref-tagger som settes inn i teksten rundt det man vil skal bli en fotnote. <ref>Denne teksten er inne i en slik ref-tagg og blir samlet opp for å bli skrevet ut litt lengre ned på siden.</ref> Fordi denne teksten er et eksempel vil det ikke skje noe med den.
Sammen med en slik ref-tagg brukes en annen tagg for å skrive ut alt som er samlet opp av slike fotnoter. Denne bruker formen <references /> og plasseres i «Kilder»-delen, under underoverskriften «Referanser».
Dersom du flere steder i en artikkel refererer til det samme verket, kan du bruke <ref name="unikt navn">teksten inni ref-taggen</ref> ved den første referansen til verket, og så bruke <ref name="unikt navn"/> ved de andre referansepunktene.
Det er uvanlig at terningkapiteler er utskåret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de må ha bakgrunn i steinarkitektur. Et eksempel på romanske kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i Canterburykatedralen. Problemet i norsk sammenheng er at det er få romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene på spesielle trekk i romansk steinarkitektur [1]. Et forbilde kan være kapitelene i Stavanger domkirke som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan være miljøet rundt Nidarosdomen i det 12-århundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av det 12-århundre [2].
Kilder
- Referanser
En referanse inne i teksten består i disse tilfellene bare av et tall som viser til en referanse som skrives ut senere. Denne kan være mye mer omfattende enn det som normalt ville være fornuftig å plassere som løpende tekst. I mange tilfeller er det nok å angi det aktuelle verket mens i andre tilfeller må en ikke bare angi side og avsnitt men også ta med sitatet eller en forklaring og tolkingen av det som står i det siterte verket.
Trykt litteratur som kilde rediger
Underseksjonen som gjerne omtales som «Litteratur» inneholder en litteraturliste for hele artikkelen. Denne litteraturlisten skal kun brukes til å dokumentere kilder til artikkelen, ikke som erfaringsbaserte råd om videre lesning.
Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes på kunsthistorie.com. For bruk på wikipedia er det hensiktsmessig med en enkel praksis som er faguavhengig, slik at den både er lett å skrive og lese.
Vær oppmerksom når du oversetter en litteraturliste i forbindelse med at du oversetter en artikkel. Hvis bøkene er oversatt til norsk, bør du henvise til norske utgaver.
Noen hovedprinsipper: Forfatternavn kan skrives både på vanlig form og invertert. Påse i alle fall at det gjøres konsekvent i én og samme liste. Litteraturhenvisningene settes kronologisk etter skriveår, på den måten tydeliggjør vi i hvilken grad forfattere bygger på hverandre. Bruk enkelt punktum til å skille opplysninger. Bruk kursiv og «anførselstegn» som angitt på Wikipedia:Stilmanual#Kursiv.
Hvilke opplysninger skal tas med?. Hensikten med litteraturlista er å gi tilstrekkelig med opplysninger til en entydig identifikasjon av boka/artikkelen. Tittelen og navn på opphavspersonen(e) er minimumsopplysinger. Årstall, eventuelt vertsdokument og forlag må også være med. Opplysninger om undertittel, illustratør, oversetter, sidetall m.m. kan utelates, med mindre det er et vesentlig poeng. Selv om noen anbefaler å angi utgiversted i stedet for forlag, vil det som regel være mest informativt å angi forlag. Forlaget oppgis i kortform (Gyldendal i stedet for Gyldendal norsk forlag as). For utenlandske forlag kan det være naturlig å oppgi både sted og forlagsnavn. Forklarende tilføyelser settes i parentes og kursiv sist på linja. Dersom verket har mer en tre opphavspersoner i samme funksjon, oppgis bare den første, etterfulgt av m.fl..
ISBN har mange kvaliteter som entydig identifikasjon av en bok, og bør oppgis der det finnes. Vær oppmerksom på at samme bok kan ha flere ulike ISBN, avhengig av utgave. I slike situasjoner kan ISBN fungere som en avledning i forhold til å finne andre utgaver av boka. Vær oppmerksom på overgang til 13-sifret ISBN fra 2007 som nå forberedes. Tidsskrift og andre periodika har ikke ISBN, men ISSN. Se Nasjonalbiblioteket om ISBN og ISSN.
Litteratur
- Bok med én forfatter: Vesaas, Olav: Løynde land, ei bok om Tarjei Vesaas. Gyldendal, 1995
- Bok med redaktør(er), alt. 1: Ei bok om Tarjei Vesaas. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964
- Bok med redaktør(er), alt. 2: Mæhle, Leif (red.) : Ei bok om Tarjei Vesaas. Samlaget, 1964
- Bok med bidragsytere i flere funksjoner: Vesaas, Tarjei: Tarjei Vesaas om seg sjølv. Redigert av Olav Vesaas. Bokklubben, 1985
- Bok med flere bidragsytere i flere funksjoner: Vesaas, Halldis Moren og Vesaas,Tarjei: Liv og dikt i lag : dikt og prosa. Redigert av Olav Vesaas. Aschehoug , 2003
- Bok i serie: Lønning, Kjell: Vesaas. Aschehoug, 1979. Serien Norske forfattere i nærlys, nr 9
- Artikkel i bok, alt. 1: Vesaas, Halldis Moren . «Tarjei Vesaas i kvardagslaget». I: Ei bok om Tarjei Vesaas. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964
- Artikkel i bok, alt. 2: Dale, Johs. A.: «Tarjei Vesaas». s 188-200. I: (hans) Nynorsk dramatikk i hundre år. Samlaget, 1964
- Artikkel i tidsskrift: Fetveit, Leiv: «Det einsame hjartet, eit Vesaas-motiv». I: Syn og Segn. Nr 7. 1970
- Bok som er gjenutgitt: Vesaas, Halldis Moren: I Midtbøs bakkar, minne frå eit samliv. Aschehoug, 1995. (Tidligere utgitt 1974. Denne utgaven inneholder også Båten om dagen, 1976)
Lenker til nettsteder som kilde rediger
Bruker du tekster på Internett som kilde skal disse oppgis under kildene, under underoverskriften «Nettsteder». Lenkene bør listes etter betydning. Lenkene bør inneholde domenenavn og tittel på siden det lenkes til. Det bør også fremgå hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig å bruke sidens tittel som navn på lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til Wikipedias artikkel om dette.
Nettsteder
- Barnebokkritikk.no: Inger Østenstad. Anmeldelse av Jon Ewos roman Svart. Og Cirka hvitt
- Kritikerlaget.no Espen Stuelands presentasjon av Espen Søbye som Årets litteraturkritiker 2006 (pdf)
Det er viktig at sidens tittel fremgår som navnet på lenken. Dette gjør det mulig å se om siden er endret siden lenken første gang ble satt opp. Spesielt hvis nettstedene ikke bruker statiske lenker så kan disse etter en tid peke til artikler om helt andre forhold. Man bør derfor også alltid angi datoen nettsiden er besøkt på.
Litt avhengig av hvilken form en liker så kan det legges til en mal foran lenken eller en tekst helt til slutt som angir språket siden er på (se {{språkikon}}). Om dette brukes foran den eksterne lenken så må en slik mal påføres alle lenker i listen. Hvis den legges til slutt så påføres språket kun på de som er på andre språk enn norsk.
Hvis du mener at det er spesielle forhold ved nettstedet som er viktig å få frem så kan du påføre en kommentar til lenken. Vær påpasselig med at denne er objektiv!
I noen tilfeller kan det være fornuftig å føre på ekstra informasjon, slik som filformat.
En liste av eksterne lenker er en vanlig opplisting og skal som hovedregel ikke være med punktum eller annen setningsterminator.
Råd om videre lesning rediger
Det vil være nyttig for leserne å få råd om bøker og artikler som gir utdypende forståelse av temaet artikkelen handler om. En slik liste skal settes opp nedenfor «Kilder»-delen, og har overskriften «Videre lesning». Listen over bøker og artikler settes opp på samme format som «Litteratur»-underavsnittet i «Kilder».
Listen over råd om videre lesning bør være relativt kort, slik at de mest interessante bøkene ikke drukner i mindre relevante bøker. Det betyr at de viktigste verkene om temaet bør få prioritet.
I denne listen oppgis gjerne bøker som er interessante, men som ikke er brukt som kilder i artikkelen. Det er imidlertid ikke noe i veien for å oppgi bøker som også er brukt som kilder her, hvis de typisk vil være av interesse for mange av leserne. I så fall bør disse bøkene stå begge steder, bøker som er brukt som kilder bør ikke kun stå under «Videre lesning».
Eksterne lenker rediger
Under overskriften «Eksterne lenker» lister man nettsider som vil være av interesse for leserne. Seksjonen for eksterne lenker bør følge retningslinjene beskrevet i Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker.
Nettsider som er brukt som kilder i artikkelen skal nevnes under «Kilder», ikke under «Eksterne lenker». På samme måte som for «Videre lesning» er det ikke noe i veien for at nettsider står begge steder.