Wien internasjonale lufthavn
Wien internasjonale lufthavn (IATA: VIE, ICAO: LOWW) (tysk Flughafen Wien), beliggende i Schwechat og 18 kilometer sørøst for Wien sentrum, er den mest trafikkerte og største lufthavnen i Østerrike. Den blir ofte kalt Schwechat etter navnet på byen like ved og dessuten etter elven Schwechat, en sideelv til Donau. Lufthavnen er i stand til å ta imot store flymaskiner som Boeing 747 og Airbus A340. Schwechat er hjemmehavn for Austrian Airlines og dets datterselskaper og for lavprisselskapet Niki.
| Wien internasjonale lufthavn Flughafen Wien Schwechat | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| IATA: VIE – ICAO: LOWW | |||
| Basisdata | |||
| Flyplasstype | Sivil | ||
| Operatør | Flughafen Wien AG | ||
| Betjener | Wien, Østerrike | ||
| Høyde | 183 m | ||
| 48°6′37″N 16°34′11″Ø | |||
| Rullebane(r) | |||
| Retning | Lengde | Banedekke | |
| m | ft | ||
| 11/29 | 3 500 | 11 483 | Asfalt |
| 16/34 | 3 600 | 11 811 | Asfalt |
| Statistikk (2008) | |||
| Passasjerer | 19.747.289 | ||
| Flybevegelser | 266,402 | ||
| Frakt (tonn) | 267,985 | ||
| Nettside | |||
| Flyplassens hjemmeside | |||
 Wien internasjonale lufthavn 48°06′37″N 16°34′11″Ø | |||
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer | |||
Historie rediger
Lufthavnen ble bygget som militær flyplass i 1938. Deler av lufthavnen tjente som konsentrasjonsleir fra 1944 (KZ-Schwechat II "Santa"), hvor det ble plassert tvangsarbeidere til Ernst Heinkel Flugzeugwerke og bryggeriet Liesing. I 1945 ble anlegget overtatt av britiske styrker.
I 1954 ble driftsselskapet etablert, som overtok rollen fra den tidligere flyplassen Wien-Aspern. Den eneste start- og landingsbane på det tidspunktet ble i 1959 forlenget til 3 000 meter. Den andre landingsbanen ble bygget i 1972 med en lengde på 3 600 meter. I 1982 ble lufthavnen tilknyttet Ostautobahn A4.
Allerede i tiden før jernteppets fall var lufthavnen, på grunn av Østerrikes nøytralitet, et forbindelsesledd til Øst-Europa. Siden østutvidelsen av EU er ikke bare passasjerantallet, men også fraktmengden steget enormt, da lufthavnen er blitt logistisk sentrum for flere virksomheter som betjener Øst-Europa. Lufthavnen utvikler seg imidlertid i stigende grad til et punkt for langdistansetrafikk.
Lufthavnen inngår i et tett samarbeid med lufthavnen i Luqa på Malta. I forbindelse med privatiseringen av lufthavnen i Bratislava i Slovakia, tilbød Wiens lufthavn som en del av et konsortium å overta Bratislavas lufthavn. Konsortiet vant konkurransen, men etter politisk press fra den nye regjeringen i Slovakia i 2006, besluttet landets konkurransemyndigheter å erklære avtalen for ugyldig.
I september 2005 ble det nye kontrolltårnet innviet. Med sine 109 meter var det på byggetidspunktet det høyeste i Europa og det fjerde høyeste i verden (etter Bangkok, Kuala Lumpur og Atlanta). I 2006 ble det videre etablert et treningssenter for piloter for det tyske Lufthansa, som også østerrikske piloter anvender.
Terroraksjon i 1985 rediger
27. desember 1985 skjedde et terrorangrep på Wiens lufthavn.[1] Tre terrorister stormet kort etter kl. 9 om morgenen ned den østlige trappen til avgangshallen og kastet tre håndgranater inn i passasjerkøene, som var dannet ved skrankene til et El Al-fly. Deretter skjøt de rundt seg med maskinpistoler. Fire mennesker omkom og 45 ble såret. Blant de døde var en attentatmann. De to øvrige terroristene flyktet, men ble siden tatt av politiet på motorveien. Samtidig utførte en annen terrorgruppe et anslag mot Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn i Roma, hvor flere personer omkom. Terrororganisasjonen Abu Nidal påtok seg ansvaret for begge angrepene. Hendelsen medførte at Østerrikes politi etablerte en egen terrorenhet i lufthavnen.
Ulykken i 2000 rediger
12. juli 2000 måtte en Airbus A310 fra Hapag-Lloyd underveis fra Chania til Hannover nødlande i Wiens lufthavn på grunn av drivstoffmangel.[2] Flyets landingsstell kunne etter starten i Chania ikke trekkes opp, men piloten fortsatte flyvningen, og på tross av et økt drivstofforbruk håpet piloten å kunne nå en tysk lufthavn. Flyet kunne imidlertid kun nå Wien, og ca. 12 kilometer før landingsbanen i 4 000 fots høyde stanset motorene. Det lykkes å restarte den ene motoren, men flyet traff bakken 660 meter før landingsbanen og ble kraftig skadet. Enkelte passasjerer kom til skade under landingen.
Terminaler rediger
Lufthavnen har tre terminaler, hovedterminalene 1 og 2 og en provisorisk terminal 1A bygget bl.a. for å tilby mer plass for lavprisselskapene. Byggingen av en ny terminal SKYLINK startet i 2006 og ventes ferdig i 2011 eller 2012.
Avgangshaller rediger
I avgangshall A (pir øst) ekspederes hovedsakelig utenlandsruter til land utenfor Schengen, mens det gjennom avgangshall B kun ekspederes flyvninger i Schengen-området. Avgangshall C (pir vest) brukes til passasjertrafikk til ulike land, men hovedsakelig til Schengen-området. Passasjerene blir i hall A og C brakt til flyene per buss og embarkeringsbro, mens det fra hall B skjer kun per buss.
Statistikk rediger
| År | Passasjerer | Grafisk fremstilling |
|---|---|---|
| 2000 | 12 058 224 | |
| 2003 | 12 784 505 | |
| 2004 | 14 785 529 | |
| 2005 | 15 859 050 | |
| 2006 | 16 855 725 | |
| 2007 | 18 768 468 | |
| 2008 | 19 747 289 | |
| 2009 | 18 114 103 | |
| 2010 | 19 691 206 | |
| 2011 | 21 106 292 | |
| 2012 | 22 165 794 | |
| 2013 | 21 999 926 | |
| 2014 | 22 483 158[3] | |
| 2015 | 22 775 054 | |
| 2016 | 23 352 016 | |
| 2017 | 24 392 805 |
Trafikkforbindelser rediger
To togforbindelser forbinder lufthavnen med Wiens sentrum:
- City Airport Train (CAT) knytter lufthavnen nonstop med Wien (station Wien Mitte). Togene kjører hver halve time.
- Wiener S-Bahn kjører på linje S2 og S7 hver halve time. Prisen med S-Bahn er noe billigere end CAT, til gjengjeld stanser togene på mellomliggende stasjoner.
Det kjører også en rekke forskjellige bussforbindelser mellom lufthavnen og Wien: de fleste busser i halvtimesruter.
Referanser rediger
- ^ Terroranschlag am Flughafen Schwechat 1985 Arkivert 28. mars 2014 hos Wayback Machine. Austria Presse Agentur internettutgave besøkt 11. november 2012
- ^ Vor 10 Jahren – Hapag Lloyd Notlandung in Wien Austrian Wings internettutgave,besøkt 11. november 2012
- ^ Wien internasjonale lufthavn Arkivert 14. august 2018 hos Wayback Machine. Trafikkstatistikk Schwechatairport
Eksterne lenker rediger
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Vienna International Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Informasjonsside om Wien internasjonale lufthavn Arkivert 8. august 2016 hos Wayback Machine.
