Wien-konvensjonen om traktatretten

Wien-konvensjonen om traktatretten er en konvensjon som regulerer inngåelse, endring, tolking mv. av traktater i folkeretten. Den danner sammen med FN-pakten grunnvollen for det internasjonale samarbeidet.

Konvensjonen ble vedtatt i Wien 22. mai 1969, og det ble åpnet for undertegning av konvensjonen fra 23. mai samme år. Konvensjonen trådte i kraft 27. januar 1980. Per oktober 2009 har 110 stater undertegnet konvensjonen. Norge har ikke underskrevet eller ratifisert noen av disse folkerettslige instrumentene. Norge anses likevel bundet av de fleste bestemmelsene da det meste av konvensjonen anses som folkerettslig sedvanerett.

Traktatens oppbygging

Traktaten er delt inn i åtte deler samt fortale og addendum.

• Del 1: Introduksjon. Artikkel 1 til 5. Inneholder en avgrensning av traktatens område og legaldefinisjoner, samt andre grunnleggende bestemmelser.
• Del 2: Inngåelse og ikrafttredelse av traktater. Artikkel 6 til 25.
• Del 3: Innføring og tolking av traktater. Artikkel 26 til 38.
• Del 4: Tillegg og endringer i traktater. Artikkel 39 til 41.
• Del 5: Gyldighet og uttredelse av traktater. Artikkel 42 til 72.
• Del 6: Forskjellige bestemmelser. Artikkel 73 til 75.
• Del 7: Bestemmelser om pliktavlevering, registrering, korrigeringer mv. Artikkel 76 til 80.
• Del 8: Sluttbestemmelser. Artikkel 81 til 85.

Eksterne lenker

• (engelsk) Traktaten på engelsk

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.