Wexford (irsk: Loch Garman,[2] norrønt: Veisafjǫrðr, «Veisafjord») er administrasjonsbyen i grevskapet Wexford i Irland. Den ligger nær sørøstspissen av Irland og i sørenden av Exford havn, ved en vik dannet av elvmuningen til Slaney. Byen ble grunnlagt av norrøne nordboere som i vikingtiden opprettet en beskyttet havn, på irsk kalt longphort (flertall longphuirt) for sine langskip som siden utviklet seg til et urbant senter.[3] Stedsnavnet Wexford er avledet fra det norrøne navnet.

Wexford
Inis Córthaidh (ga)
Hovedgaten i Wexford

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
GrevskapWexford
StatusBy (town)
Areal18,74 km²[1]
Befolkning20 188 (2016)
Bef.tetthet1 077,27 innb./km²
Høyde o.h.1 meter
Nettsidewww.wexfordcorp.ie
Posisjonskart
Wexford ligger i Irland
Wexford
Wexford
Wexford (Irland)
Kart
Wexford
52°20′03″N 6°27′27″V

Byen er knyttet til hovedstaden Dublin med den nasjonale hovedveien M11/N11 (E1); og til havneanlegget Rosslare Europort, foruten til byene Cork og Waterford ved veien N25. Det nasjonale jernbanenettet kobler byen også til Dublin og Rosslare Europort. Wexford hadde ifølge folketellingen i 2016 en befolkning på 20 188 innbyggere.[4] Byen følger havnen langs bukten og elven, med en hovedgate som går mer eller mindre parallelt med vannkanten. Hovedgaten er omkring halvannen kilometer lang, og har flere navn i løpet av denne strekningen. Nesten alle butikker i byens sentrum ligger langs denne gaten.

Historie rediger

 
Ruinene etter Selskar klosteret i Wexford.

Byen ble grunnlagt av norrøne nordboere opprinnelig fra Norge, som først ankom som vikinger, i tiden rundt 800. De kalte den Veisafjǫrðr, som betyr «innløpet til mudderflatene», og navnet har bare endret seg litt til sin nåværende form. På grunn av de vanskelige forholdene med stadige endringer i sandbankene har havnen i moderne tid ikke hatt stor kommersiell suksess. Det ble derfor på begynnelsen av 1900-tallet anlagt en ny havn rundt 20 km lenger sør. Den er en dypvannshavn, som ikke påvirkes av tidevann og strømmer. Alle store skip bruker denne havnen, mens Wexford havn kun brukes av fiskebåter og andre mindre fartøyer.

Ifølge en legendarisk (og ikke historisk) fortelling registrert i Dindsenchas (en tidlig irsk tekst med mytologisk og topografisk innhold)[5][6] kommer det irske navnet Loch Garman fra en mann ved navn Garman mac Bomma Licce som ble jaget til elvemunningen og druknet som en konsekvens av at han hadde stjolet dronningens krone fra Temair (Tara) under høytiden samhain.[5]

 
Wexford Pikeman-statue av Oliver Sheppard til minne om opprøret i 1798

I omtrent tre hundre år var Wexford en vikingby, en egen bystat på like fot med de norrøne bystatene Dublin, Cork og Waterford, stort sett uavhengig og skyldte kun symbolske avgifter til de irske kongene av Leinster. Det var først med den normanniske invasjonen av Irland at de norrøne styret opphørte. I mai 1169 ble Wexford beleiret Dermot MacMurrough, kongen av Leinster og hans normanniske allierte, Robert FitzStephen. De norrøne innbyggerne gjorde hard motstand inntil biskopen av Ferns overtalte dem til å inngå et forlik med Dermot og normannerne.

Wexford ble en engelsk bosetning i middelalderen. Denne befolkningen besto av hiberno-normannere (irsk-normannere) som også er karakterisert som «Old English» for å skille dem fra senere engelsk innflytning ved at de var inngifte med irere og det skjedde en kulturell assimilering, og som det ble sagt: «mer irske enn irlenderne» (irsk: Níos Gaelaí ná na Gaeil féin).[7] En form for engelsk språk, kjent som yola, ble ofte snakket i sørlige Wexford til det begynte å avta på midten av 1800-tallet.[8] Yola var imidlertid ikke offisielt utdødd før den siste taleren døde i 1998, en lokal fisker fra Kilmore Quay ved navn Jack Devereux.[9] Yola-navnet for Wexford var Weiseforthe.[10]

 
President John F. Kennedy besøker minnesmerket for John Barry ved Crescent Quay, Wexford by den 27. juni 1963.
 
Det nye teaterbygningen til National Opera House stiger over silutten til gamle Wexfords.

Etter korstogene hadde tempelridderne en tilstedeværelse i Wexford. Fram til i dag er navnet deres foreviget i den gamle tempelriddernes kapellgård på gravlunden St. John's Cemetery, på Wexford's Upper St. John's Street. Wexford mottok sitt første charter i 1318.[11]

Grevskapet Wexford ga sterk støtte til Det irske forbund i løpet av 1640-tallet. Forbundet hadde flåte av kapere som var basert i havnen til Wexford by, bestående av sjømenn fra Flandern og Spania samt lokale menn. Fartøyene deres angrep engelsk parlamentarisk skipsfart, og ga noe av inntektene til forbundets regjeringen i Kilkenny. Som et resultat ble byen plyndret av de engelske parlamentarikerne under Oliver Cromwells erobringen av Irland i 1649. Mange av innbyggerne ble drept og mye av byen ble brent.[12][13] I 1659 ble Solomon Richards utnevnt til guvernør, men han ble avskjediget og fengslet etter restaureringen av monarkiet det neste året.

Wexfords historie fra tidlig og midten av 1700-tallet huskes sjeldnere enn senere perioder, men virkningen av denne perioden er tydelig fra byens arkitektoniske struktur, slik som de gavlbelagte nederlandske Billy-husene som på Main Street.[14][15]

Grevskapet Wexford var sentrum for det irske opprøret mot britisk styre i 1798. Wexford by ble holdt av United Irishmen gjennom hele Wexford-opprøret og var åstedet for en beryktet massakre på lokale lojalister av United Irishmen, som henrettet dem med spyd på Wexford-broen.[16][17]

Torget Redmond Square, nær jernbanestasjonen, minnes den eldste John Edward Redmond (1806–1865) som satt i det britiske Underhuset som et liberalt parlamentsmedlem for byen Wexford. Inskripsjonen lyder: «Mitt hjerte er med byen Wexford. Ingenting kan slukke den kjærligheten bortsett fra gravens kalde jord».[18] Hans nevø William Archer Redmond (1825–1880) satt som parlamentsmedlem i Isaac Butts Home Rule Party (parti som støttet irske selvstyre) fra 1872 til 1880. Willie Redmond satt som parlamentsmedlem for Wexford fra 1883 til 1885. Den yngre John Redmond var en hengiven tilhenger av Charles Stewart Parnell og leder av Det irske parlamentariske partiet fram til sin død i april 1918. Han er gravlagt i Redmond-families hvelv, ved den gamle tempelriddernes kapellgård på St. John's Cemetery, Upper St. John's Street.[19]

Redmond Park ble formelt åpnet i mai 1931 som et minnesmerke over den irske nasjonalisten og parlamentarikeren Willie Redmond.[20] Han ble drept i 1917 under den første verdenskrig mens han tjenestegjorde i den 16. (irske) divisjonen under slaget ved Messines og ble gravlagt på vestfronten.[21]

Kultur rediger

Wexford er vertskap for Wexford Opera Festival hver oktober. Det ble påbegynt av den lokale legen og skribenten Tom Walsh i 1951, har festivalen siden vokst, og noen ganger holdes et fyrverkeri i forbindelse med den årlige festivalen.[22]

Wexford har en rekke musikk- og dramascener, blant annet:

  • National Opera House (tidligere Wexford Opera House), utviklet på stedet for det historiske operahuset Theatre Royal;
  • Dun Mhuire Theatre, som holder lokale teaterarrangementer blant annet musikkarrangementer og vertskap for show av Oyster Lane Theatre Group og Wexford Pantomime Society;
  • Wexford Arts Centre, som arrangerer utstillinger, teater, musikk og dansearrangementer;
  • St. Iberius's Church (Den irske kirke), ulike konserter holdes her.

Referanser rediger

  1. ^ «Wexford online map». 
  2. ^ «Loch Garman/Wexford», Placenames Database of Ireland
  3. ^ Valante, Mary A. (2008): The Vikings in Ireland: Settlement, Trade, and Urbanization. Dublin: Four Courts Press
  4. ^ «Sapmap Area – Settlements – Wexford» Arkivert 13. januar 2018 hos Wayback Machine., Census 2016. CSO
  5. ^ a b Gwynn, Edward, red. (2017): The Metrical Dindsenchas, Vol. 1: Text, Translation, and Commentary, Forgotten Books, ISBN 978-0282764753; s. 286-297
  6. ^ Dindsenchas Arkivert 19. mars 2023 hos Wayback Machine., The Importance of Being Celtic
  7. ^ MacLysaght, Edward (1982): More Irish Families. Irish Academic Press. ISBN 0-7165-0126-0. Sitat: «Some became completely integrated, giving rise to the well known phrase 'Hiberniores Hibernis ipsis' (more Irish than the Irish themselves). These formed septs on the Gaelic-Irish pattern, headed by a chief. The Gall & Gael became virtually indistinguishable.»
  8. ^ O'Rahilly, T. F (1932): «The Accent in the English of South-east Wexford», Irish Dialects Past and Present. Dublin: Browne and Nolan. Reprinted 1972 by the Dublin Institute for Advanced Studies, ISBN 0-901282-55-3; s. 94–98.
  9. ^ Fascinating book on Yola dialect of Forth and Bargy, Independent, Wexford People
  10. ^ Shiels, Damian (14. juli 2013): «Column: Yola and Fingalian – the forgotten ancient English dialects of Ireland», The Journal 14. juli 2013
  11. ^ Lewis, Samuel (1837): «Wexford Town Charter», A Topographical Dictionary of Ireland. Dublin: Lewis.
  12. ^ «Cromwell's Sack of Wexford on this day in 1649», IrishCentral
  13. ^ «The Siege of Wexford, 1649», BCW Project
  14. ^ «Dublin's lost buildings: The Dutch Billy», Irish Archaeology
  15. ^ «54-56 Main Street North, Wexford, Wexford», National Inventory of Architectural Heritage
  16. ^ «The Scullabogue Massacre 1798», History Ireland
  17. ^ «Wexford Bridge in 1798», RootsWeb
  18. ^ Wexford’s Historical Sites, County Wexford Chamber
  19. ^ «John Redmond», Find a Grave
  20. ^ A Guide To Redmond Park, WexfordHub
  21. ^ «Major Willie Redmond MP», The Western Front Association
  22. ^ Pepper, Maria (3. oktober 2022): Wexford Festival Opera to go off with a bang as opening night fireworks returning after three year absence, Independent.ie

Litteratur rediger

  • Colfer, Billy (2008): Wexford: A Town and Its Landscape. Cork University Press. ISBN 9781859184295.

Eksterne lenker rediger