Westhoeks
Westhoeks er en nederlandsk dialekt, som hovedsakelig brukes i området Westhoek som ligger nordvest i den nederlandske provinsen Noord-Brabant. I området ligger blant annet landsbyene Willemstad, Fijnaart, Klundert og Dinteloord.
Dialekten befinner seg nærere hollandsk enn brabantsk. Dette kommer til uttrykk ved at dialekten har en del kjennetegn som finnes i språket i Zuid-Holland, men ikke i Noord-Brabant. Eksempler på slike kjennetegn er:
- verb i første person entall får en -t-endelse: ik doet (no.: jeg gjør) og ik bent (no.: jeg er).
- bruk av jij eller je istedenfor gij eller ge (no.: du / dere).
- i endelsen -(t)je som angir at noe er lite: lapje istedenfor lépke (liten lapp)
Westhoeks klinger brabantsk, ordene uttales med en tydelig brabantsk aksent og h'ene uttales ikke. Dialekten er i slekt med hoeksewaardsk, da først og fremst med dordsk, en gammel bydialekt fra Dordrecht, som ligger sørøst for Rotterdam i Zuid-Holland.
Det har blitt undersøkt hvorfor dialekten i Noord-Brabants Westhoek hører til dialektene som regnes til de hollandske. Den første teorien var at protestantismen lå til grunn for dette. Innbyggerne i området hadde kulturelt, og dermed også språklig sett, søkt tilslutning til det protestantske Holland og ikke det katolske Brabant. Denne forklaringen var ikke god nok, siden dialekten innbyggerne i Land van Altena, et annet protestantsk område i Brabant, regnes til brabantsk.
I senere tid går man ut fra at årsaken kan finnes i områdets historie. Etter at St. Elisabethsoversvømmelsen i 1421 la området øde, ble det ikke bygget diker rundt polderne slik at de kunne tørrlegges før i det 16. århundre. Landarbeidere fra Brabant utførte arbeidet for å vinne jorden tilbake fra vannet i oppdrag av landeiere fra grevskapene Zeeland og Holland. Landarbeiderne la sitt språk opp til landeiernes, de høyere klassenes språk hadde mer prestisje enn deres egen dialekt.
Også andre kjennetegn hos folket i Westhoek skiller dem fra resten av provinsen. Som nevnt er det hovedsakelig protestantsk, videre var en del av klesdrakten en zeelandsk lue (keuvel) og gårdenes våningshus ble bygget i en frisisk stil som ikke finnes noe annet sted i Noord-Brabant.