Wessex-kulturen er det navnet som er blitt gitt til en dominerende og aristokratisk kultur i sørlige England i løpet av bronsealderen som etterfulgte Traktbegerkulturen i det samme området. Kulturen var nært forbundet til høygravkulturen. Wessex-kulturen må ikke sammenblandes med det senere saksiske kongedømmet Wessex.

Silbury Hill

Utforskning og levninger rediger

Kulturen var aktiv i løpet av eldste halvdel 2000-tallet f.Kr. Kjennskapet til Wessex-folket kommer fra deres begravelsesskikker ettersom det ikke er funnet noen arkeologiske spor etter noen bosetning. Wessex-folket begravde alltid sine døde med rike gravgaver, i begynnelsen ble de lagt ukremert i en gravhaug, men gikk siden over til kremering i keramikkurner. Bronse var i utstrakt bruk med tinninnholdet på opptil 17 %. Tinn ble utvunnet fra Cornwall.

 
Stonehenge.

Det var Traktbegerkulturen som innførte bruk av metallDe britiske øyer. De hadde temmet hesten, brukte vogner med hjul og smeltet og bearbeidet kobber. De begravde sine døde i enkeltmannsgraver. Det har blitt argumentert at Wessex-kulturen var et innvandret folk som erstattet eller mest sannsynligvis blandet seg med den tidligere Traktbegerkulturen og førte denne kulturen videre med nye impulser.

Den nye kulturen gjennomførte flere imponerende jordverk, blant annet et som kalles for Silbury Hill, den største menneskeskapte jordhaug i det forhistoriske Europa. Den er 39 meter høy og ble bygget ved en rekke av runde plattformer. I nærheten er også Avebury, den største «henge», som eksisterer. Det vil si sirkelformet megalittisk steinsetting. Avebury består av en enorm sirkelrund jordvoll og en ytre ring av rundt hundre stående bautasteiner, og to mindre indre steinringer. Utenfor megalittmonumentet er det en lang gate på et par km med ytterligere stående steiner.

 
Fra den store steinsetting i Avebury.

Wessex-kulturen synes å ha hatt langtrekkende handelsforbindelser med resten av Europa, også nordlige Europa som Danmark, Sverige og i mindre grad også Norge. De importerte rav fra landene rundt Østersjøen, pyntegjenstander fra dagens Tyskland, gull fra Bretagne foruten sverd og pilespisser fra mykenske Hellas og den motsatte vegen. Rikdommen fra denne handelen gjorde det sannsynligvis mulig for Wessex-folket å bygge den andre og tredje (megalittiske) fasene av Stonehenge, som ligger i det samme området som Silbury og Avebury. Byggverkene peker på en kraftfull form for sosial organisasjon. Det er dessverre ikke avdekket noen bosetning etter Wessex-kulturen.

Wessex-kulturen snakket antagelig en form for indoeuropeisk språk som senere ble dominert av en jernalderkultur og som snakket det som vi i dag kaller for keltiske språk. Wessex-kulturen blir gjerne delt inn i to hovedepoker:

  • Wessex I-perioden ca. 2650 f.Kr. – 2000 f.Kr., assosiert med betydelig bygging av Stonehenge (fase 3).
  • Wessex II-perioden ca. 1650 f.Kr. – 1400 f.Kr., assosiert med kremasjon, utstrakt handel med utlandet (Egypt, Mykene og Kreta)