Klassisk kinesisk
Med Hànzì-tegn: 古文
Pīnyīn transkipsjon: gǔwén
Direkte betydning: «antikkt skriftspråk»

Wenyan eller klassisk kinesisk (kinesisk: 文言文, pinyin: Wényánwén, «litteraturspråk») skiller seg sterkt fra moderne kinesisk standardtalemål både i grammatikk og ordforråd. Det bygger på hvordan kinesisk ble skrevet og talt for over 2000 år siden. Språket ble brukt i klassisk kinesisk litteratur og ble brukt som administrasjonsspråk i Kina, Korea, Japan og Vietnam inntil 1900-tallet. Grundig kjennskap til klassisk kinesisk var en forutsetning for å kunne bestå de svært krevende embetseksamener som til og med Qīng-dynastiet regulerte rekrutteringen til administrative stillinger i Kina. Derfor er det illustrerende å sammenligne dette språkets rolle i Øst-Asia med den dominerende rolle som latin spilte i samme tidsspenn i Vest-Europas historie.

Etter revolusjonen i 1912 ble det igangsatt flere moderniseringsprogrammer for å bringe kinesisk mer i samsvar med moderne talespråk.

Klassisk kinesisk utenfor Kina rediger

  • I Korea er klassisk kinesisk kjent som Hanmun
  • I Japan er det omtalt som Kanbun (漢文)
  • I Vietnam brukes begrepet Chữ nho (字儒)

Eksterne lenker rediger