Welsh corgi pembroke

Welsh corgi pembroke (FCI #039) er en gjeterhund som opprinnelig stammer fra Wales. Hunden er en hasegjeter, en som napper kyrne i hasene for å få dem til å gå dit den vil. Når så kyrne sparker for å bli kvitt plageånden, smetter den unna på sine korte ben. Hunderasen er søsterrasen til Welsh corgi cardigan, noe som betyr at disse rasene opptrer ved siden av hverandre på stamtreet.[1]

Welsh corgi pembroke
corgi, pembroke
Hundetypebruks-, hyrde og gjeterhunder
OpprinnelseStorbritannia
Egenskaperkveghund, familiehund
Livsløp10-14
Størrelseliten/mellomstor (9-12 kg)
Passer foralle, aktive
Anerkjennelser
FCIGr. 1 seksjon 1
(FCI #039)
AKCSjekk!
CKCSjekk!
KCSjekk!
UKCSjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Historie rediger

I grevskapene Cardiganshire og Pembrokeshire levde bøndene vesentlig av kvegdrift. Jorden som i hovedsak var eiet av kronen, var karrig og gårdene små og fattigslige, så buskapen måtte være av det hardføre slaget. Denne buskapen skulle passes, føres over til nytt beite, ja endog føres hele den lange veien til storbyen London for salg, og denne jobben ble corgiens. Størrelsen var ideell og pelsen kort og vannavstøtende.

Gjeterhunden var sunn, robust, intelligent, lettlært, modig, oppmerksom, den var familiekjær og kunne bli meget gammel. Disse egenskapene gjorde corgien til en verdifull hjelper for menneskene i disse landområdene, og har vært med på å sikre rasens egenart frem til våre dager.

At gjeterhunden virkelig ble verdsatt finner vi bevis for i Howell den Godes lov (konge i South Wales på 900-tallet) – hvor hundens verdi blir satt til verdien av en ungokse, en betydelig sum for disse fattige bøndene.

Opprinnelse og typer rediger

Ordet corgi er sammensatt av de walisiske ordene cor, som betyr dverg, og ci, som betyr hund. Navnet brukes på to hunderaser, welsh corgi cardigan fra Cardiganshire og welsh corgi pembroke fra Pembrokeshire.

Om disse hunderasene verserer det en rekke myter og usannheter, som har med opprinnelse, alder og avstand til hver andre som rase å gjøre. I en bok om hunderaser står det å lese at disse to rasene er separert med 2000 år hva opprinnelse angår,[2] men sannheten er at disse to typene ble sett som en og samme hund inntil de ble skilt i to linjer på 1920-tallet.[3] I praksis betyr det at disse hundene ble paret med hverandre helt fram til separasjonen i to ulike raser, så trolig må man regne dem som opprettet etter 1900. Ingen av dem er bærere av arvemateriale som skulle tilsi en basal avstamning.[1]

Cardiganen regnes for å være den eldste av de to og har nære slektsbånd med dachslignende hunder som kom til Wales med kelterne for mer enn 3000 år siden. Den har vært krysset med andre gjeterhundraser opp igjennom tidene, den største synlige arven fra dette kan sees i rasens utallige fargevarianter. Rasen finnes i rød, sobel, trefarget, brindle og den spesielle blue merle som ofte følges av ett eller to blå øyne. Cardiganen er den største og kraftigste av de to corgiene, har alltid hatt lang hale og kjennetegnes av sine store ører som gir den et mildt og litt skøyeraktig uttrykk.

Pembrokeshire ligger langs kysten av Wales og hundene her kom derfor lettere i kontakt med verden utenfor enn hundene i innlandet av Cardiganshire. Opprinnelsen til pembroken var trolig lokale lavbeinte hunder som ble krysset med hunder av spisshundtype som kom til Wales med reisende fra kontinentet og Skandinavia.

Pembroken er den minste av corgiene, blir født både med kort og lang hale og skal ha et kjekt og reveaktig preg. Den vanligste fargen er rød, men den finnes også som sobel og trefarget. Det finnes et walisisk sagn om at pembroken var en gave til menneskene fra alvene, og at spor etter seletøyet som alvene brukte på hundene fremdeles kan sees på pelsen til pembroken.

Dronning Elisabeths hund rediger

På 1930-tallet ble den engelske kongefamilien oppmerksom på welsh corgi pembroke, og prinsessene Elisabeth og Margaret fikk først Dockie og deretter Jane og Cracker. Corgier har siden fulgt dronning Elisabeth til dags dato. Etter hvert som det ble kjent at kongefamilien foretrakk corgi, fikk rasen en enorm popularitet i England. Walt Disney-filmen om Candy var også med på å gjøre corgien kjent. En slik eksplosiv økning i etterspørselen er ikke ønskelig for noen raser, men i dag har registreringstallet stabilisert seg på et sunt nivå – og fremdeles er corgi en av Storbritannias mest populære raser.

Corgi i Norge rediger

Til Norge kom welsh corgi på slutten av 1940-tallet, men oppdrett startet ikke før omkring ti år senere. I 1967 ble det importert en ung hann fra England som tok dommerne med storm og endte som mestvinnende hund uansett rase på kennelklubbens utstillinger i Norge – Bamsestatuettvinner i 1968. Også i 1983 ble Bamsestatuetten vunnet av en Pembroke corgi. De første corgi-kullene ble levert til ”gamle” schaeferhund-mennesker, og dette var bruks- og utstillingsinteresserte eiere som deltok flittig på utstillinger med hundene sine, og gjorde rasen mer kjent.

Norsk Welsh Corgi Klubb ble stiftet i 1971. NWCK er tilknyttet Norsk Kennel Klubb og er den klubb som innehar det offisielle ansvaret for begge corgirasene i Norge. Dette er en klubb ikke bare for alle eiere av welsh corgi, men også for de som har spesiell interesse for disse hundene fra Wales.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger