Was gesagt werden muss
«Was gesagt werden muss» (norsk: «Det som må sies») er et politisk prosadikt av Günter Grass som 4. april 2012 ble offentliggjort i avisene Süddeutsche Zeitung, La Repubblica og El País.[1] I diktet hevder Grass at staten Israels atomvåpenpolitikk er en fare for verdensfreden. Han tematiserer i sammenhengen også leveransen av tyske ubåter i Dolphin-klassen til den israelske marine.
Reaksjoner rediger
Etter offentliggjørelsen utspant det seg en bred offentlig debatt, særlig i Tyskland. Politikere, journalister og representanter for jødiske organisasjoner kommenterte diktet. Delvis ble forfatteren anklaget for antisemittisme.[2]
En talsperson for den israelske innenriksminister Eli Jishai meddelte 8. april 2012 at Günter Grass som følge av diktet var persona non grata i Israel.[3] Forfatteren kunne dermed ikke lenger reise inn i landet.
Det ble i reaksjonene trukket fram at det ikke er innholdet, men måten Grass framførte kritikken på som var det problematiske.[4] Tysk kritikk av israelsk militarisme og opprustning er også framført av blant andre forsvarsminister Thomas de Maizière. Problemet for kritikerne har vært at Grass, som tidligere Waffen-SS-soldat, aldri kan påberope seg noen som helst form for nøytralitet i noen spørsmål knyttet til Israel,[5] og at han omtaler seg selv som «en overlevende», som er samme begrep som brukes om de som overlevde Holocaust.[5] Videre ble det hevdet at selve diktformatet gjorde budskapet upresist og hemmet den politiske debatten.[6]
Det ble videre hevdet at Grass' utspill inneholdt en del faktafeil, som at det faktisk ikke hersker taushet rundt denne saken, og virkelighetsforvrengninger når Mahmoud Ahmadinejad kalles «storskryter» mens det underslås at han også er en holocaustbenekter som ønsker å utslette Israel.[4]
Grass' egne kommentarer rediger
I et intervju med 3sat-kulturmagasin Kulturzeit, uttalte Grass at han ikke ville gå tilbake på sine formuleringer i diktet. Han innrømmet imidlertid en feil: Det hadde vært bedre å tale om «dagens israelske regjering» og ikke generelt om Israel. Leveransen av en sjette ubåt til Israel var imidlertid etter Grass' oppfatning uansett en feil form for «Wiedergutmachung» («gjøre godt igjen» etter Holocaust).[7] I et intervju med Tom Buhrow for Tagesschau svarte Grass på spørsmål om hvorfor diktet var valgt som ytringsform at dette var en tysk tradisjon helt fra Walter von der Vogelweide. Også Goethe, Heinrich Heine, Erich Fried og Bertolt Brecht blant andre, hadde ytret seg politisk gjennom dikt.[8] I et innlegg i Süddeutsche Zeitung 11. april 2012 sammenliknet Grass innreiseforbudet han hadde fått av den israelske innenriksministeren, med de innreiseforbud han tidligere hadde fått av DDR og Burma.[9][10]
Referanser rediger
- ^ Günter Grass holt gegen Israel aus. Der Spiegel 4. april 2012
- ^ Grass schreibt Gedicht gegen Israel – Was gesagt werden musste? Tagesschau, 4. April 2012. Besøkt 6. april 2012
- ^ zeit.de «Empörung über Gedicht und Einreiseverbot», Die Zeit 8. april 2012, besøkt 8. april 2012
- ^ a b «Når forfattere blir politikere», kommentar i Aftenposten av Knut Olav Åmås, 13. april 2012
- ^ a b «Skitne triks fra Grass» Aftenposten 10. april 2012, besøkt 10. april 2012
- ^ «Det som må sies, burde sies i en annen form» Aftenposten 10. april 2012
- ^ spiegel.de «Günter Grass beklagt 'Gleichschaltung der Meinung'» Der Spiegel 5. april 2012, besøkt 6. april 2012
- ^ Videointervju i Tagesschau.de Besøkt 11. april 2012
- ^ Bloomberg.de Besøkt 14. april 2012
- ^ sueddeutsche.de Besøkt 14. april 2012
Eksterne lenker rediger
- Oversettelse til norsk av Erik Fosnes Hansen på aftenposten.no Besøkt 8. april 2012
- Originaltekst offentliggjort i sueddeutsche.de 4. april 2012 Besøkt 6. april 2012
- Günter Grass: Was gesagt werden muss Günter Grass leser Was gesagt werden muss. Videoopptak av NDR fra 5. april 2012. Besøkt 6. april 2012
- Intervju med Günter Grass av Tom Buhrow, videooptak av Tagesschau 5. april 2012. Besøkt 6. april 2012