Walter Reder
Walter Reder (født 4. februar 1915 i Freiwaldau i Østerrike-Ungarn, død 26. april 1991 i Wien) var en østerriksk SS-offiser i tysk tjeneste før og under andre verdenskrig. Han oppnådde i løpet av krigen graden Obersturmbannführer, og ble dekorert med Jernkorsets ridderkors samt Det tyske kors i gull.
| Walter Reder | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 4. feb. 1915[1] Jesenik (Østerrike-Ungarn) | ||
| Død | 26. apr. 1991[1] (76 år) Wien | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Utdannet ved | Handelsakademie Linz (1932–) SS-Junkerschule Braunschweig (1935–1936) | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Nazi-Tyskland (1934–) Østerrike (1956–) Østerrike (–1934) | ||
| Medlem av | Schutzstaffel (1933–) Hitlerjugend (1932–) Austrian Legion | ||
| Utmerkelser | Det tyske kors i gull[2] Jernkorsets ridderkors[2] | ||
Reder ble etter krigen dømt for krigsforbrytelser etter å ha deltatt i en massakre i Italia i 1944. Han ble løslatt fra italiensk fengsel i 1985 etter å ha uttrykt anger. Løslatelsen ble kontroversiell siden han fikk en varm velkomst av Østerrikes forsvarsminister, Friedhelm Frischenschlager, da han ankom flyplassen i Wien. Det vakte ytterligere reaksjoner da han like etter trakk tilbake den unnskyldning han hadde kommet med.
Liv og virke rediger
Under nazismen og annen verdenskrig rediger
Walter Reder gikk den 9. februar 1933 som medlem av Hitlerjugend inn i Schutzstaffel (SS). I 1936 gikk han ut av SS-Junkerschule i Braunschweig, og kommanderte deretter en rekke forskjellige SS-Totenkopf-enheter under annen verdenskrig.
Han var offiser i SS Pansergrenader, utdannings- og erstatningsbataljon 3 i Warszawa da enheten var aktivt med på å slå ned opprøret i byens jødiske ghetto, fra 19. april 1943 til 16. mai 1943. Senere tjenestegjorde han i 3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf» og var sjef for 16. SS-pansergrenaderdivision «Reichsführer-SS» da avdelingen i 1944 drepte 1 834 innebyggere under en massakre i Marzabotto i Italia.
Etterkrigstiden rediger
Walter Reder ble arrestert av amerikanerne umiddelbart etter krigen i 1945, og deretter overlevert til britene. Han ble så utlevert til Italia i 1948 for å stilles til ansvar for sine krigsforbrytelser. Da saken kom opp for retten ble han dømt til livsvarig fengsel i 1951. Dommen ble sonet i et militærfengsel i Gaeta, mellom Roma og Napoli.
Han skrev i 1984 et angrende brev til Marzabottos borgere. Her erklærte Reder at han vedkjente seg sin «personlige rolle» i ansvaret for massakren. Da hadde østerrikske myndigheter arbeidet i flere år med å få ham løslatt. Reder ble løslatt 24. januar 1985, som siste gjenværende dømte tyske krigsforbryter i Italia, og sendt hjem til Østerrike. Der ble han møtt ved flyplassen av Østerrikes forsvarsminister, Friedhelm Frischenschlager, som hilste Reder velkommen med et håndtrykk for deretter å eskortere ham til offisersmessen. Denne mottakelsen vakte internasjonal fordømmelse. Reders anger viste seg å være lite oppriktig: Seks måneder etter hjemkomsten trakk han tilbake sin unnskyldning.
Reder bosatte seg i Kärnten, der han arbeidet for et parlamentsmedlem fra det konservative og kristne Österreichische Volkspartei.
Reder døde i Wien seks år senere.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b TracesOfWar[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Carlo Gentile: Marzabotto. In: Gerd R. Ueberschär (Hrsg.): Orte des Grauens. Verbrechen im Zweiten Weltkrieg. Darmstadt 2003, S. 136–146.
- Carlo Gentile: Politische Soldaten. Die 16. SS-Panzer-Grenadier-Division „Reichsführer-SS“ in Italien 1944. In: Quellen und Forschungen aus italienischen Archiven und Bibliotheken. 81, 2001, S. 529–561.
- Carlo Gentile: Walter Reder – ein politischer Soldat im „Bandenkampf“. In: Klaus-Michael Mallmann, Gerhard Paul (Hrsg.): Karrieren der Gewalt. Nationalsozialistische Täterbiographien. (Veröffentlichungen der Forschungsstelle Ludwigsburg der Universität Stuttgart. Band 2.) Darmstadt 2004, S. 188–195.
- Christian Ortner: Am Beispiel Walter Reder. Die SS-Verbrechen in Marzabotto und ihre „Bewältigung“. Wien, o. J.
- Barbara Tóth: Der Handschlag. Die Affäre Frischenschlager-Reder. Dissertation an der Universität Wien, Wien 2010 (Volltext [PDF; 1,5 MB], 10. Juni 2010).