Walter Model
Otto Moritz Walter Model (født 24. januar 1891 i Genthin, Sachsen-Anhalt, død 21. april 1945 i Duisburg) var tysk general og senere feltmarskalk under andre verdenskrig. Han deltok også i første verdenskrig.
| Walter Model | |||
|---|---|---|---|
 Walter Model (1944) | |||
| Født | 24. jan. 1891[1][2][3][4] Genthin[5] | ||
| Død | 21. apr. 1945[1][2][3][4] (54 år) Ratingen Hodeskudd | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Søsken | Otto Model | ||
| Barn | Hansgeorg Model | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Kriegsgräberstätte Vossenack | ||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors med ekeløv, sverd og diamanter | ||
| Kallenavn | Feuerwehr des Führers («Hitlers brannmann») | ||
| Troskap |  Tyske keiserriket til 1918  Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945 | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige hær, Wehrmacht | ||
| Tjenestetid | 1910–1945 | ||
| Militær grad | Generalfeltmarskalk, Fahnenjunker (27. februar 1909) | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht Heer | ||
| Kommandoer | Generalstabssjef Armégruppe B | ||
| Deltok i | Første verdenskrig Andre verdenskrig | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Model var en av Hitlers mest trofaste og lojale offiserer, og var betegnende nok den første som sendte Hitler en lojalitetserklæring i et telegram umiddelbart etter 20. juli-attentatet før situasjonen var avklart for ham. Han ble kalt for «Hitlers brannmann» på grunn av sin evne til å ordne opp etter Hitlers mer eller mindre vellykkede militære ordrer. Det sier litt om hans posisjon hos Hitler at han var en av få offiserene som kunne motsi ham uten å få sparken.'
Model begikk selvmord helt på slutten av krigen for å unngå å bli stilt for retten som krigsforbryter av de allierte.
Bakgrunn rediger
Model brente alle sine papirer mot slutten av andre verdenskrig, og dette gjør at relativt lite er kjent om hans tidlige år. Men han var sønn av musikklærer og hørte til den lavere middelklassen uten noen militær bakgrunn i familien.
Han gjennomgikk grunnskole og videregående skole i Naumburg, hvor han for øvrig gikk sammen med den senere kollegae Hans-Valentin Hube.
Han begynte som fahnenjunker på en offisersskole for hæren (Kriegsschule) i Neisse i 1908 etter å ha meldt seg til tjeneste i det 52. infanteriregiment Alvensleben i Cottbus. Han gjorde seg ikke særlig bemerket på krigsskolen. Den 22. august 1910 ble han utnevnt til løytnant (leutnant) i I bataljon i Krossen. Han hadde få venner blant de andre offiserene og ble snart kjent for sine høye ambisjoner, sitt pågangsmot og sine åpenhjertighet, egenskaper som skulle følge ham i hele hans karriere.
Første verdenskrig og mellomkrigstiden rediger
Under første verdenskrig tjenestegjorde Model som offiser i infanteriet og fikk Jernkorset av første klasse i 1915. Ved krigens slutt hadde han avansert til Hauptmann og var blant de 4 000 offiserene som fikk bli i Reichswehr. Han avanserte raskt i systemet, særlig etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933.
Andre verdenskrig rediger
Da andre verdenskrig brøt ut med Felttoget i Polen i 1939 og senere slaget om Frankrike i 1940 var Model generalmajor og stabsoffiser som sjef for 16. armés generalstab. Senere fikk han kommando under generaloberst Heinz Guderian i Panzerkorpset og deltok her under operasjon Barbarossa, felttoget mot Sovjetunionen 1941–1944, til slutt med grad som general.
Som sjef for XXXXI Panzer Corps var Model i front for å rykke inn i Moskva, og erobret viktige brohoder. Til slutt var han bare 20 km fra byen før Den røde armé fikk presset ham bakover.
I januar 1942 ble Model utnevnt til sjef for den 9. armé, og fikk rett etter Jernkorsets ridderkors med ekeløv. Under slagene ved Rzjev knuste Models' styrker store deler av Den røde armé og holdt området til 1943 da Hitler beordret dem ut. For dette ble han igjen dekorert med Jernkorset, denne gang med Jernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd.
I 1943 ble Model utnevnt til sjef for den sørlige armégruppen og ledet de tyske styrkene under slaget om Kursk. Model var motstander av operasjonen, og særlig til Hitlers forbud mot taktiske tilbaketrekninger. Hitler ga ham til slutt tillatelse til å bryte ut, og han greide dette ved Oryol.
I januar 1944 ble Model sjef for det nordlige frontavsnittet på østfronten. I mars ble han utnevnt til generalfeltmarskalk. Han ledet kampene ved Narva for å hindre at Den røde armé skulle bryte igjennom til Østersjøen. Han ble for dette den 17. august 1944 tildelt en enda høyere klasse av Jernkorset, nemlig Jernkorsets ridderkors med ekeløv, sverd og briljanter.
I midten av august ble Model overført til vestfronten som sjef for Armegruppe B. Da generalfeltmarskalk Gerd von Rundstedt vendte tilbake som sjef for vestfronten i september, fortsatte Model som sjef for Armegruppe B, en stilling han hadde fram til sin død 21. april 1945. Her forsinket han de alliertes fremrykking, særlig ved Siegfriedlinjen og sørget for at Arnhem-operasjonen ble en fiasko.
Selvmord rediger
Ut fra kunnskapen om at Den røde armé ville stille han for retten som krigsforbryter, skjøt Model seg selv i hodet i et skogsområde ikke langt fra Duisburg 21. april 1945, like før han skulle bli fanget av de allierte styrkene etter nederlaget i Ruhrkessel.[6][7]
Han ble begravet på en krigskirkegård ved den lille byen Vossenack i Nordrhein-Westfalen, ca. 120 km fra hvor han døde.
Referanser rediger
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000154, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 131752348[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id model-walter[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 11833, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Модель Вальтер, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ D'Este 1989, s. 329.
- ^ Mitcham 2006, s. 165.
Kilder rediger
- D'Este, Carlo (1989). «Model». Hitler's Generals. London: Phoenix. ISBN 978-1-85799-285-4.
- Mitcham, Samuel W. (2006). Panzers in Winter: Hitler's Army and the Battle of the Bulge. Westport, CT: Praeger. ISBN 978-0-275-97115-1.