Wikipedia

Walter Dix

Walter Dix (født 31. januar 1986 i Coral Springs i Florida) er en amerikansk friidrettsutøver (sprinter). Hans hittil største meritter er to bronsemedaljer fra OL i Beijing 2008 og to sølvmedaljer fra VM i friidrett 2011.

Walter Dix
Mario Forsythe og Water Dix ved VM i 2011.
Født31. januar 1986 (38 år)
Jamaicas flagg Coral Springs, Florida, USA
BeskjeftigelseSprinter Rediger på Wikidata
Utdannet vedFlorida State University
Coral Springs High School
NasjonalitetUSA
SportFriidrett, sprintløp
Høyde175 cm
TrenerJohn Smith
Klubb(er)College: Florida State Seminoles (-2008)
Profesjonell: Nike
Nasjonale titler100 m: 2010, 2011
200 m: 2011
Personlige rekorder, utendørs
Dato
8.8.10
16.9.11
26.3.04		 Øvelse
100 m
200 m
Lengde		 Resultat
9,88 s
19,53 s
7,39 m
Oppdatert 19.5.2015
Personlige rekorder, innendørs
Dato
13.1.07
28.2.10
10.3.06
22.1.05		 Øvelse
55 m
60 m
200 m
Lengde		 Resultat
6,19 s
6,58 s
20,27 s
7,31 m
Oppdatert 19.5.2015
Walter Dix på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for USAs flagg USA
Friidrett
De olympiske ringer Olympiske leker
Bronse2008 Beijing100 meter
Bronse2008 Beijing200 meter
Friidrett Verdensmesterskap
SølvDaegu 2011100 meter
SølvDaegu 2011200 meter
Friidrett Diamond League
Gull Diamond League 2011 200 m

Hans personlige rekord på 200 meter (19,53) gjør ham til den fjerde raskeste utøveren noen sinne på denne distansen.[1]

Dix innehar fortsatt juniorverdensrekorden på 200 meter innendørs med tiden 20,37, satt i mars 2005.[2]

Tidlig liv rediger

Dix' far, Washington Dix, er tidligere sprinter og friidrettstrener, derfor deltok Walter Dix tidlig på friidrettsstevner, og konkurrerte særlig i sprint og lengde. Hans hurtighet gjorde at han også spilte en del amerikansk fotball på skolen.[3] Han presterte gode tider allerede på high school; på sitt siste år på Coral Springs High School i 2004 løp han 100 meter på 10,28. Dette var den tredje beste tiden på skolen noen sinne, kun Houston McTear og Curtis Johnson hadde løpt raskere. Han satte også ny high school-rekord i Florida på 200 meter da han løp på 20,62.[4]

Karriere på collegenivå rediger

 
Walter Dix ved USAs Olympic Track and Field Trials i 2008.
2004-2005

Dix startet ved Florida State University i 2004, 18 år gammel, og hadde årsbeste utendørs på 10,28 og 20,62 på 100 og 200 meter i 2004. Han hadde da Bob Braman som trener. I sitt første regionale stevne, Atlantic Coast Conference Indoor Track and Field Championship, vant han både 60 meter, 200 meter og 4 x 400 meter stafett.[5] Han ble kåret til «Rookie of the Year» av Atlantic Coast Conference. Ved det nasjonale NCAA-mesterskapet innendørs kom han på 2.-plass på 200 meter (20,37) og 6.-plass på 60 meter (6,70). Tiden hans på 200 meter var ny verdensrekord for juniorer.[3]

USAs friidrettsforbund, USA Track & Field, kåret Dix til «Ukens friidrettsutøver» (Athlete of the Week) etter at han satte ny amerikansk juniorrekord på 100 meter 27. mai 2005, i kvalifiseringsheatet ved det regionale NCAA East Regional Championships i New York.[4] Han slo med det Stanley Floyds 25 år gamle rekord. Dix vant både 100 og 200 meter ved dette stevnet, med finaletidene 10,22 og 20,23 sekunder. Ved hans første NCAA-mesterskap utendørs, i juni 2005, ble Dix Florida State Universitys første vinner siden 1980. Han vant 100 meter på 10,21 sekunder, og slo bl.a. regjerende NCAA-mester på 60 meter innendørs, DaBryan Blanton, og regjerende NCAA-mester på 200 meter utendørs, Tyson Gay.[6] I tillegg kom han på 4.-plass på 200 meter, der han satte ny personlig rekord i semifinalen, med tiden 20,18.[7]

Ved Atlantic Coast Conference-mesterskapet vant han både 100 og 200 meter. Han deltok også ved USA-mesterskapet i friidrett i 2005, der han var den eneste ikkeprofesjonelle utøveren som nådde finalen, og han endte på 4.-plass i dette løpet.

2006

I 2006 vant Dix sin første NCAA-tittel innendørs, da han vant 200 meter ved NCAA-mesterskapet innendørs. Her kom han også på 2.-plass på 60 meter, etter å ha satt personlig rekord i innledningsheatet med tiden 6,59.[7] Tiden hans på 200 meter ble 20,27 sekunder, som var den raskeste tiden i verden innendørs i hele 2006.[8] Hans raskeste tid utendørs presterte han ved Reebok Invitational, der han løp på 20,25. Ved NCAA-mesterskapet utendørs vant han 200 meter (20,30), og kom på 2.-plass på 100 meter (10,18) bak Xavier Carter.[9] Han løp også en 100 meter på 10,12 i Greensboro dette året.[7]

2007

Dix vant 4 nasjonale NCAA-titler i 2007-sesongen. Sesongen startet med seier på 200 meter ved NCAA-mesterskapet innendørs.[10] Ved det regionale NCAA East Regional-mesterskapet vant han 100 meter på tiden 10,05, og på 200 meter satte han ny college-rekord, med tiden 19,69, og slo med det Joe DeLoachs forrige rekord fra 1988. Denne tiden gjorde ham til historiens sjette raskeste utøver på 200 meter noen sinne, på dette tidspunktet. Ved NCAA-mesterskapet utendørs vant han 3 titler; han vant 100 og 200 meter individuelt, og deltok også på stafettlaget som vant 4 x 100 meter. Dette var første gang siden 1969 at én utøver vant tre NCAA-titler i samme mesterskap.[3] Tiden hans på 100 meter ble 9,93, som var årsbeste i verden på det tidspunktet, og kun 1/100 sekund bak Ato Boltens NCAA-rekord. Resultatene hans ved dette NCAA-mesterskapet gjorde at han igjen ble kåret til «Ukens friidrettsutøver» av USA Track & Field.[11]

Igjen deltok han også ved USA-mesterskapet for seniorer utendørs, der han kom på 3.-plass med tiden 10,09.

2008

I hans siste sesong slet han mye med en skade i leggmuskelen (hamstring) i starten av sesongen.[12] I april deltok han imidllertid ved NCAA-mesterskapet utendørs, der han vant sin tredje tittel på 200 meter. På 100 meter kom han på 4.-plass. Han fullførte sin utdanning innen samfunnsvitenskap ved FSU i mai 2008, noe som gjorde at han kunne begynne forberedelsene til uttaket til sommer-OL 2008. Gjennom sin amatørkarriere ble han den andre utøveren noen sinne som vant 200 meter ved NCAA-mesterskapet tre ganger, noe kun Ralph Metcalfe har greid før ham. Dix endte opp med 6 NCAA-titler utendørs og 2 innendørs, og ble kåret til All-American 18 ganger i NCAAs øverste divisjon.[7]

Dix ble profesjonell i 2008, da han signerte en avtale med Nike, Inc. som ga 1.000.000 dollar pr år.[13]

Karriere som profesjonell rediger

 
OL-finalen i 2008, med Usain Bolt i teten og Walter Dix i blått i midten.
2008

I juni og juli 2008 deltok Dix ved USAs OL-uttak (Olympic Trials). På 100 meter løp han inn til 2.-plass med tiden 9,80, i et løp der Tyson Gay løp historiens raskeste 100 meter uansett vindforhold, med 9,68.[14] Den ble imidlertid ikke gyldig som verdensrekord, siden medvinden var for kraftig; 4,1 m/s.[15] På 200 meter vant han OL-uttaket, foran OL-vinneren fra 2004, Shawn Crawford.[16] Finalen ble et svært jevnt løp, der 5/1000 sekund skilte første- og andreplassen; Dix' tid ble 19,852 og Crawford 19,857, men begge ble stående med 19,86 som offisielt resultat. Dix ble dermed tatt ut både på 100 og 200 meter til OL. I kvalifiseringsheatet på 100 meter ved OL 2008 i Beijing løp han på 9,95, som var sesongbestenotering for hans del, og han kvalifiserte seg med det til finalen.[17] Med tiden 9,91 i finalen på 100 meter kom han på tredjeplass bak Usain Bolt (9,69) fra Jamaica og Richard Thompson 9,89 fra Trinidad og Tobago. Denne OL-bronsen var hans første medalje i et større internasjonalt mesterskap.[18] Noen dager senere kom han på 5.-plass i finalen på 200 meter, med tiden 19,98. Usain Bolt vant denne finalen, med ny verdensrekord på 19,30.[19] Imidlertid ble både Churandy Martina (2.-plass) og Wallace Spearmon (3.-plass) diskvalifisert like etter løpet, for å ha tråkket utenfor banen sin, slik at Dix' lagkamerat Shawn Crawford rykket opp til 2.-plass og Dix selv rykket opp til 3.-plass, og sin andre OL-bronse.[20] På 4 x 100 meter stafett ble imidlertid USA diskvalifisert i innledningsheatet, etter at Darvis Patton og Tyson Gay mistet stafettpinnen i sin veksling, dermed fikk Dix aldri muligheten til å delta i stafetten. Både det amerikanske herre- og kvinnelaget ble diskvalifisert etter vekslingsfeil i dette OL-et, noe som skapte reaksjoner blant både amerikanske fans og det amerikanske friidrettsforbundet, USA Track & Field.[21] Dix ble den eneste sprinteren fra USA som reiste hjem med to individuelle medaljer.

Senere i sesongen løp han ytterligere to løp under 10 sekunder; Weltklasse Zürich og Athletissima. Han kom på 2.-plass i begge disse stevnene.

2009

Dix sesongåpnet i april i Tallahassee i Florida, med årsbeste i verden på 10,00 sekunder. Han var også med og satte årsbestetid i verden på 4 x 100 meter stafett ved Penn Relays, der han løp på 37,92 sammen Travis Padgett, Shawn Crawford og Darvis Patton. Resten av sesongen ble imidlertid ikke resultatmessig like bra. Hans trener Teddy Long hadde planer om å forbedre Dix' start og akselerasjon, men disse avsluttet samarbeidet i april.[13] Han kom på 3.-plass ved Prefontaine Classic, men dette skulle vise seg å bli et av sesongens beste resultater. Han deltok ved USA-mesterskapet utendørs, men skader tvang ham til å trekke seg fra både 100 og 200 meter, og han ble ikke kvalifisert til VM i friidrett 2009. I tillegg fikk han en juridisk strid med agenten sin, Kimberly Holland, fordi hun krevde 20 % av inntektene fra avtalen med Nike.[13] Striden ble løst i juli, men vilkårene er ikke kjent, og Dix forlot Hollands managementselskap Icon Management for å bli sin egen agent.[22] Men sin egen far som trener og ingen større mesterskap å trene mot deltok han bare i noen få lokale stevner resten av året.[13]

2010

2010 ble et mye bedre år enn 2009 for Dix. Ved USA-mesterskapet innendørs løp han inn til 4.-plass på 60 meter, og satte ny personlig rekord på 6,58 sekunder. Ivory Williams, som vant løpet, ble imidlertid diskvalifisert etter å ha testet positivt på marijuana, dermed rykket Dix opp til 3.-plass.[23] Hans første løp utendørs var Seminole Twilight-stevnet i mai, der han vant 100 meter med tiden 9,98 og 200 meter med tiden 19,89.[24]

Dix begynte å konkurrere i Diamond League denne sesongen, og debuterte med det på europeiske baner. Hans første stevneseier i Diamond League kom i Golden Gala-stevnet i Roma, der han løp på 19,86 og slo Michael Johnsens stevnerekord, som var på 19,93.[25] På nasjonalt nivå vant han gull på 100 meter ved USA-mesterskapet utendørs, og han kom på 2.-plass på 200 meter, bak Wallace Spearmon.[26]

Den 3. juli vant han et nytt Diamond League-stevne, da han slo Tyson Gay ved Prefontaine Classic, og satte ny stevnerekord på 19,72. Han vant også de to neste Diamond League-stevnene, i hhv. Lausanne og Gateshead, men en skade i London Grand Prix satte en ende på sesongen. De fire enkeltseirene ga 16 poeng, flest av alle på 200 meter denne sesongen. Men siden utøverne må utøveren delta i det siste Diamond League-stevnet i øvelsen, i dette tilfellet Zürich, for å vinne Diamond League sammenlagt, så gikk sammenlagtseieren til Wallace Spearmon.

2011

Qatar Athletic Super Grand Prix i Doha var det første Diamond League-stevnet i 2011, og her vant Dix 200 meter med tiden 20,06, som var årsbeste i verden.[27] Videre vant han også Diamond League-stevnet Prefontaine Classic i Eugene, før Bolt vant de påfølgende 3 Diamond League-stevnene. Dette året deltok imidlertid Dix i sesongens siste stevne i Brüssel, og vant 200 meter i Diamond League 2011. I Diamond League-stevnet i Brüssel satte han ny personlig rekord på 200 meter, med tiden 19,53. Dette holdt likevel ikke til seier i dette stevnet; Yohan Blake løp inn til årsbeste i verden med tiden 19,26.

Han vant både 100 og 200 meter ved USA-mesterskapet utendørs 2011, der Tyson Gay og Wallace Spearmon ikke deltok.[28] Han løp også både 100 og 200 meter ved VM i friidrett 2011 i Daegu i Sør-Korea. På 100 meter ble Usain Bolt diskvalifisert etter tyvstart i finalen, hvorpå Dix løp inn til sølvmedalje bak Yohan Blake da finaleløpet ble korrekt igangsatt.[29] På 200 meter fikk Bolt sitt VM-gull med tiden 19,40, mens Dix tok sølvet med tiden 19,70.[30] Det ble ikke noen tredje VM-medalje i 4 x 100 meter stafett på Walter Dix, siden USAs Darvis Patton og Storbritannias Harry Aikines-Aryeetey støtte sammen slik at Patton falt, og Dix fikk aldri startet sin sisteetappe.[31] Jamaica vant stafetten, med ny verdensrekord på 37,04.

2012

Dix flyttet til sørlige California i 2012 for å bli trent av John Smith, og sesongåpnet utendørs i april med 9,85, med for mye medvind.[32] Han vant sesongens første Diamond League-stevne i mai, Qatar Athletic Super Grand Prix, med mesterskapsrekord på tiden 20,02.

I slutten av juli deltok han ved USAs OL-uttakningskonkurranse (2012 United States Olympic Trials), men skadet en muskel i semifinalen på 100 meter, der han løp inn på 10,95, og resten av sesongen ble dermed spolert.

2013

Hans første Diamond League-poeng i 2013 fikk han ved Prefontaine Classic i Eugene 1. juni, der han kom på 2.-plass. USA-mesterskapet utendørs i slutten av juni ble preget av skader for Dix' del. Han fikk en skade i semifinalen på 100 meter, og kom i mål på tiden 14,19 sekunder.[33][34] Han stilte derfor ikke til start i finalen på 200 meter heller.

Han løp sin første 100 meter under 10 sekunder ved Rieti Meeting i september, der han løp på 9,99 og vant stevnet.[35] I oktober ble han innlemmet i Broward County Sports Hall of Fame for 2013. Han løp 200 meter ved Memorial Van Damme i september, der han kom på 3.-plass med tiden 20,12.[36]

2014

Dix deltok ved Penn Relays i april 2014, der USA vant 4 x 100 meter stafett.[37] I begynnelsen av mai deltok Dix ved Jamaica International Invitational, der han kom på 7.-plass på 100 meter, med tiden 10,45.[38] Han ble tatt ut på USAs lag på 2 x 200 meter ved IAAF World Relays 2014, men deltok ikke.[39]

I begynnelsen av juni vant han 200 meter ved NTC/Pure Athletics Last Chance Meet.[40] Ved USA-mesterskapet utendørs senere i juni ble han slått ut i semifinalen på 100 meter, med tiden 10,40.[41] Han stilte til start på 100 meter ved Copenhagen Athletics Games i august, men måtte bryte finalen på grunn av skade.[42]

2015

Referanser rediger

  1. ^ IAAF - 200 Metres - men - senior - outdoor - All time best, besøkt 27. juni 2013.
  2. ^ IAAF - 1st List of IAAF World Indoor Junior Records approved by IAAF Council, besøkt 17. juni 2013.
  3. ^ a b c Tampa Bay Times - Walter Dix sprints towards Olympics, greatness, besøkt 17. juni 2013.
  4. ^ a b Florida State University - Walter Dix Arkivert 15. mars 2014 hos Wayback Machine., besøkt 17. juni 2013.
  5. ^ Seminoles.com - Seminole Track Headed to Arkansas for National Championships Arkivert 27. juli 2011 hos Wayback Machine., besøkt 19. juni 2013.
  6. ^ Seminoles.com - Dix Crowned National Champion in the 100m Dash Arkivert 27. juli 2011 hos Wayback Machine., besøkt 20. juni 2013.
  7. ^ a b c d USA Track & Field - Walter Dix Arkivert 9. juni 2013 hos Wayback Machine., besøkt 20. juni 2013.
  8. ^ IAAF - 200 Metres - men - senior - indoor - 2006, besøkt 20. juni 2013.
  9. ^ NCAA - 2006 Individual Results, besøkt 20. juni 2013.
  10. ^ NCAA - 2007 Individual Results, besøkt 20. juni 2013.
  11. ^ RunnersWeb - Athletics: Dix named USATF Athlete of the Week, besøkt 20. juni 2013.
  12. ^ McClatchy Washington Bureau - Florida sprinter Walter Dix is the new face of track and field, besøkt 20. juni 2013.
  13. ^ a b c d USA Today - The curious case of American sprinter Walter Dix, besøkt 21. juni 2013.
  14. ^ Beijing 2008 - Gay runs windy 9.68 -- fastest 100m ever in any conditions Arkivert 7. september 2008 hos Wayback Machine., besøkt 21. juni 2013.
  15. ^ USA Track & Field - 2008 U.S. Olympic Team Trials - Track & Field - Men 100 Meter Dash Arkivert 10. august 2013 hos Wayback Machine., besøkt 21. juni 2013.
  16. ^ USA Today - Dix finishes grueling trials with win in 200 meters, besøkt 21. juni 2013.
  17. ^ Sports-Reference.com - Walter Dix Arkivert 17. april 2020 hos Wayback Machine., besøkt 21. juni 2013.
  18. ^ Florida State University - FSU sprinter Walter Dix wins Olympic bronze in the 100m, besøkt 21. juni 2013.
  19. ^ Sports-Reference.com - Athletics at the 2008 Beijing Summer Games: Men's 200 metres Final Arkivert 5. januar 2010 hos Wayback Machine., besøkt 21. juni 2013.
  20. ^ NBC - DQs elevate two to medal podium in 200m Arkivert 5. januar 2014 hos Wayback Machine., besøkt 21. juni 2013.
  21. ^ NBC - Track leader not happy with U.S. relay debacle Arkivert 5. januar 2014 hos Wayback Machine., beskt 21. juni 2013.
  22. ^ USA Today - Dix, agent resolve contract dispute, besøkt 21. juni 2013.
  23. ^ UAS Track & Field - 2010 USA Indoor Track & Field Championships - Men 60 Meter Dash Arkivert 1. juli 2013 hos Wayback Machine., besøkt 22. juni 2013.
  24. ^ Seminoles.com - Walter Dix Sets Records In Last Day Of Seminole Twilight, besøkt 22. juni 2013.
  25. ^ La Gazzetta dello Sport - Records crash at Golden Gala - Powell and Dix set Rome on fire Arkivert 30. juni 2010 hos Wayback Machine., besøkt 22. juni 2013.
  26. ^ USA TRack & Field - 2010 USA Outdoor Track & Field Championships - Schedule & Live Results Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., besøkt 22. juni 2013.
  27. ^ BBC Sport - Diamond League 2011: Walter Dix powers to 200m Doha win, besøkt 22. juni 2013.
  28. ^ ESPN Sport - Walter Dix sprints to 100, 200 wins, besøkt 23. juni 2013.
  29. ^ IAAF - Men's 100m - Final - Blake steals the show as Bolt incredibly false starts., besøkt 23. juni 20013.
  30. ^ IAAF - Men's 200m - Final - Bolt blasts to 19.40 victory
  31. ^ IAAF - Men's 4x100m Relay - Final - 37.04 World record for Jamaica!, besøkt 23. juni 2013.
  32. ^ IAAF - World leads by Reese and Aarrass highlight Mt Sac Relays., besøkt 23. juni 2013.
  33. ^ - New Vision Tyson Gay on fire Arkivert 27. juni 2013 hos Wayback Machine., besøkt 23. juni 2013
  34. ^ USA Track & Field - Men's 100 meter Dash Senior - Semi-Final Arkivert 8. januar 2017 hos Wayback Machine., besøkt 23. juni 2013.
  35. ^ LetsRun - 2013 Rieti Athletics Results, besøkt 19. mai 2015.
  36. ^ Huffington Post - Usain Bolt Wins 100-Meters At Memorial Van Damme (VIDEO), besøkt 19. mai 2015.
  37. ^ NBC Sport - Walter Dix anchors U.S. to close win at Penn Relays, besøkt 21. mai 2015.
  38. ^ Watch Athletics - Results: Jamaica International Invitational, besøkt 19. mai 2015.
  39. ^ Athletics NACAC - http://www.athleticsnacac.org/index.php/Latest/usa-full-us-team-announced-for-nassau-iaaf-world-relays.html Arkivert 22. mai 2015 hos Wayback Machine., besøkt 21. mai 2015.
  40. ^ Track Alerts - Thompson blazes to 9.74; Henry-Robinson 11.01 in Florida Arkivert 22. mai 2015 hos Wayback Machine., besøkt 22. mai 2015.
  41. ^ Runner Space - Men's 100m Semi-Final Heat 2 - USA Outdoor Track and Field Championships 2014, besøkt 22. mai 2015.
  42. ^ Østerbro Avis - Topatletik og god stemning Arkivert 22. mai 2015 hos Wayback Machine., besøkt 22. mai 2015.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Walter_Dix&oldid=23868982»