Vultee A-31 Vengeance var et amerikansk stupbombefly fra andre verdenskrig, produsert av Vultee Aircraft. En modifisert versjon ble betegnet A-35. Vengeance ble ikke brukt av det amerikanske flyvåpen som stupbomber, men som førstelinje fly av Royal Air Force, Royal Australian Air Force, Indias flyvåpen samt i Sørøst-Asia og Stillehavet. A-3 forble i tjeneste ved amerikanske enheter frem til 1945 som slepemål-fly.[1]

Vultee Vengeance
Vultee A-31 Vengeance, 1942
Informasjon
RolleStupbomber
ProdusentVultee Aircraft Inc
Første flyvning1941
Utfaset1948
StatusPensjonert
Brukt avUnited States Army Air Force
Royal Air Force
Antall produsert1 931

Konstrukjon og utvikling rediger

 
En kvinnelig arbeider ved Vultees fabrikk i Nashville, Tennessee (1943)

Vultee Aircraft startet i 1940 med konstruksjon av en en-motors stup-bomber, Vultee Model 72 (V-72) for å møte kravene fra det franske flyvåpen. V-72 ble bygget med private midler og var tenkt for salg til utenlandske markeder. V-72 var et lav-vinget, en-motors monoplan med lukket cockpit for to-manns besetning. En luftkjølt Wright Twin Cyclone GR-2600-A5B-5 stjernemotor på 1 600 hp (1,200 kW) ble montert. V-72. var bestykket med både fast og fleksibel montert .30 in (7.62 mm) maskingevær i den bakre cockpit. Flyet kunne også ta med opp til 1 500 lb. (680 kg) bomber i buken og festet på vingene.[2] Frankrike bestilte 300 V-72 for levering fra oktober 1940. Frankrikes kapitulasjon i juni 1940 stoppet disse planer, men samtidig var British Purchasing Commission imponert over ytelsene til den tyske Junkers Ju-87. Britene var på utkikk etter en stup-bomber, for RAF, og siden dette var det eneste tilgjengelige, plasserte de en ordre for 200 eksemplarer av V-72 den 3. juli 1940, med opsjon på ytterligere 100 i desember.[3]

Da ordren på Vengeance var fullført i 1944, var tilsammen 1 931 fly blitt bygget.[4] Størsteparten ble bygget ved Vultees anlegg i Nashville i Tennessee.

Evaluering rediger

 
Vultee samlebåmd i august, 1942

Australia plassere en ordre på 400 Vengeances som et nødtiltak etter utbruddet av krigen i Stillehavet.[5] which was met by a mixture of Låne- og leieloven and diversions from the original British orders.[6] Mens de første Vengeance ble levert til Royal Australian Air Force (RAAF) i mai 1942. Flyene ble ikke levert i noe tilstrekkelig antall før april 1943.[5] RAAFs første Vengeance skvadron, No. 12 Squadron fløy sitførste operative tokt mot Selaru Island i Hollandske Øst-India.[7]

Brukere rediger

  •   Australia
  •   Brasil
  •   Frankrike
  •   Storbritannia (Royal Air Force)

Spesifikasjoner (A-35A) rediger

 
Tekniske data
Mannskap 2
Lengde 12,05 m
Vingespenn 14,63 m
Høyde 4,15 m
Vingeareal 30,84 m²
Vekt (uten last) 4 490 kg
Vekt (maksimalt) 7 756 kg
Motor 1 × Wright R-2600-13
(1 × 1 700 hk )
Ytelser
Maksimal hastighet 450 km/t
Rekkevidde 3 700 km
Marsjhøyde 6 800 m
Klatrefart 6,1 m/s
Bevæpning
Maskingeværer 5 × M2 Browning, 12,7 mm

Referanser rediger

  1. ^ Angelucci and Matricardi 1978, p. 69.
  2. ^ Wegg 1990, p.163.
  3. ^ Wegg 1990, pp.162—163.
  4. ^ Wegg 1990, p. 152.
  5. ^ a b "A27 Vultee Vengeance".
  6. ^ Shores and Smith 1977, p.31.
  7. ^ Shores and Smith 1977, p.37.

Litteratur rediger

  • Smith, Peter C. Vengeance! The Vultee Vengeance Dive Bomber. Shrewsbury, UK: Airlife Publishing, 1986. ISBN 978-0-906393-65-9.

Eksterne lenker rediger