Vulst
Vulst er i heraldiske våpenskjold et flettet tøystykke som er plassert på hjelmens isse, mellom hjelmen og hjelmtegnet. I Storbritannia brukes ofte hjelmtegn (crest) satt bare på en vulst, det vil si uten skjold, hjelm og hjelmklede.
En vulst har vært brukt fra middelalderen og i alle land med europeisk heraldikk. Vulst regnes imidlertid ikke som en nødvendig del av et våpen med hjelm og hjelmtegn. I mange våpenavbildninger brukes ikke en vulst, men hjelmtegnet står direkte på hjelmens isse. I Norge ble vulst mer vanlig fra 1800-tallet. Fordi hjelm og hjelmtegn så å si ikke blir brukt i norske offentlige våpen, finner vi ikke heller vulst i disse våpnene. Men i mange andre land ser vi hjelmer med fullt heraldisk utstyr, også i kommunevåpen, statlige og fyrstelige våpen.
En vulst kan ha vært plassert for å skjule en festeanordning for hjelmtegnet på hjelmen. Men vulsten har også vært antatt å komme fra det tøystykket som ble lagt på hjelmen for å verne mot solstråler og varme. Det er dette tøystykket som er blitt til det oppflikede hjelmkledet, som utviklet seg til å bli et plante- eller bladlignende ornament fra hjelmen og ned på sidene av skjoldet.
Vulsten brukes idag vanligvis med de samme to fargene (tinkturene) som på hjelmkledet.
I stedet for vulst kan vi finne rangkroner og i noen få tilfelle en liten krans av roser som i slektsvåpenet Rosenkrantz.
Galleri rediger
-
Hjelm med vulst for Karen Volfsdatter Holck (Tanum kirke.) -
Alliansevåpen med hjelmkrone hos Rabe von Papenheim og vulst hos Grubbe. (På altertavle i Mælum kirke.) -
Rosenkrans i stedet for vulst hos Rosenkrantz. (Tegnet for Danmarks Adels Aarbog 1906.) -
-
Hjelm uten vulst i stiftamtmann Henrich Adelaers våpen i segl 1706. (Tegnet av Hans Krag.) -
Engelsk våpen med svevende vulst over våpenkappe på ex libris for H. H. Coxe (1748-1795) -
Både vulst og hjelmkrone hos norsk slekt Gyldenpalm. ( Tegnet av Emmery Rondahl (død 1914).) -
Ikke hjelm, men fransk rangkrone på skjoldet til Le Normand de Bretteville. (Moderne tegning.)
.JPG)
Litteratur rediger
- C.M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bd. I, Oslo 1928
- Hans Krag: «Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730», Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
- Hans Cappelen: «Norske slektsvåpen», Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Herman L. Løvenskiold: «Heraldisk nøkkel», Oslo 1978
- Jan Raneke (redaktør): «Nordisk heraldisk terminologi», Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
Andre land
- Poul Bredo Grandjean: «Dansk Heraldik», København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
- Carl Alex. von Volborth: «Alverdens heraldik i farver», Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
- Sven T. Achen: «Danske adelsvåbener», København 1973
- Ottfried Neubecker: «Heraldik. Kilder, brug, betydning», København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl Alex. von Volborth: «Heraldry – Customs, Rules and Styles», Dorset 1981
- Carl-Alex. von Volborth: «The Art of Heraldry», Dorset 1987
- Jan Raneke: «Svensk adelsheraldik», Malmö 1990
- Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: «Heraldiken i Sverige», Lund 2001