«Voytek » (polsk: Wojtek, også kjent som soldatbjørnen, født 1941, død 2. desember 1963) var en bjørn som ble adoptert i Midtøsten av polske tropper i 1943, og som deltok som polsk soldat i kampene ved Monte Cassino.[1]

Wojtek

Bakgrunn rediger

Voytek ble sannsynligvis født i fjellene i Hamadan, i en av de mange hulene som finnes i disse støvete fjellene. Da bjørnungen var 8 måneder skal hans mor ha blitt drept av en gruppe jegere, men han ble berget av en ung iransk gutt som puttet ham i en ryggsekk og gikk hjemover med ham.[2]

Militær karriere rediger

På en av fjellveiene mellom Hamadan og Kangavar stoppet lastebiler med polske soldater ved synet av den lille iranske gutten som bar en ryggsekk. Soldatene tilbød gutten mat, og mens han åt, ble de forbauset da hodet på en honningfarget bjørn plutselig dukket søvning opp av sekken. De polske soldatene ga gutten penger, litt sjokolade, hermetisk kjøtt og en lommekniv for bjørnen, og gutten tok dette og forlot bjørnen og soldatene.[2]

En flaske for å mate den unge bjørnen ble raskt improvisert fra en tom vodkaflaske. Soldatene fylte denne med kondensert melk blandet med litt vann, og ga dette til den unge bjørnen. Da han hadde drukket opp dette, krøp han sammen med soldatene for å varme seg, og sovnet over brystet til en av dem. Soldatens navn var Piotr (Peter) og han ble etter dette bjørnens nærmeste og varige venn.[2]

Voytek fulgte deretter de polske soldatene i det den polske hærens 22. Transportkompani på den lange reisen gjennom Persia, Irak og Jordan. Trass i de harde tidene, vant Voytek hjertene til soldatene, og ble viktig for å øke deres moral. Trass i sin styrke, forble Voytek medgjørlig og snill. Soldatene behandlet ham fra første dag som en av sine egne og aldri som et kjæledyr. De delte maten sin med ham, lot ham sove i teltene deres om natten, og inkluderte ham i alle aktiviteter.[2]

Voytek elsket mest av alt å bryte med soldatene, noen ganger både 3 og 4 soldater samtidig. Bjørnen var til og med så snill at han lot dem vinne noen av gangene. I løpet av de neste årene delte han alle opplevelser med soldatene, ettersom de polske styrkene ble flyttet rundt om i Midtøsten.[2]

Da de polske styrkene ble flyttet til Europa, var den eneste måten å ta Voytek med seg på, å verve ham. Voytek ble gitt et navn, rang og nummer i kompaniet.[3] De polske soldatene kunne derfor vise de britiske offiserene ved kaien i Alexandria de riktige papirene for Voytek, og britene trakk på skuldrene og viftet bjørnen ombord i transportskipene.[2]

 
Monte Cassino i ruiner etter slaget

Bjørnen var med de polske soldatene under invasjonen og tok også del i kampene i Italia. Bjørnen var med i kampene ved Monte Cassino i Italia i perioden 17. januar19. mai 1944.

I den mest kritiske fasen av slaget, da lommer med soldater ble avskåret fra sine kamerater på fjellsiden og hadde desperat behov for forsyninger, kom Voytek, som hele tiden hadde sett på sine kamerater som desperat lastet tunge bokser med ammunisjon, over til lastebilene, reiste seg på bakbena foran offiseren og strakte labbene mot ham. Det var som om bjørnen sa, «Jeg kan gjøre dette. La meg hjelpe deg.» Den polske offiseren ga bjørnen en tung boks med ammunisjon, og så på i beundring da Voytek løftet den uten anstrengelser inn i lastebilen.[2]

Trass i det intense bombardementet og den konstante beskytningen, bar bjørnen vitale forsyninger av ammunisjon og mat til sine medsoldater som sloss på fjellsiden. Mange observatører som var vitne til denne bemerkelsesverdige hendelsen tvilte på det de så, men historien var ingen legende.[2] Baklengs og forlengs fortsatte han, om og om igjen, med å bære tunge granater, artilleri-bokser og matsekker fra lastebil til lastebil, fra en ventende soldat til en annen, uten anstrengelse. De tunge drønnene av eksplosjoner og skudd så ikke ut til å plage bjørnen. Voytek fortsatte med dette helt til klosteret var tatt.[2]

En av de polske soldatene tegnet et bilde av Voytek som bærer en stor artillerigranat i labbene, og dette bildet ble senere symbolet for kompaniet, båret stolt av enheten etterpå og på alle kjøretøyene i enheten.[2]

Etter kampene i Italia ble han flyttet, sammen med 3 000 andre polske soldater, til leirer i Berwickshire nær ved den skotske grensen.[1] Bjørnen, som nå var berømt, fikk her merke sin kjendisstatus. I Glasgow stilte folk opp i tusenvis for å se soldatbjørnen som marsjerte sammen med sine polske kamerater.

Voytek skal ha likt både å røyke og drikke øl. Ifølge en av de polske soldatene som sloss sammen med ham, Augustyn Karolewski, drakk Voytek øl som en voksen mann.[4]

Dyrepark rediger

Da troppene ble demobilisert etter krigen, ble Voytek overført til Edinburgh Zoo. Han var en celebritet i dyreparken, men oppholdet var ikke særlig lykkelig for bjørnen, selv om noen av hans gamle venner kom på besøk og klatret over gjerdene for å bryte med den store bjørnen (til skremsel og overraskelse for andre gjester og ansatte i dyreparken). Men Voytek likte ikke fangenskapet noe særlig, og ettersom årene gikk, foretrakk han å være innendørs, og nektet å møte mennesker.[2]

Voytek endte sine dager i Edinburgh Zoo 2. desember 1963.[1] Da han døde var han den desidert mest kjente bjørnen i verden, besøkt av talløse kjendiser og tilbedt av den internasjonale pressen. Bøker og artikler ble skrevet om ham, og statuer og plaketter ble laget til minn om hans innsats under krigen.[2]

En kampanje er i senere tid blitt startet for å reise et minnesmerke for soldatbjørnen[4], da statuer er blitt reist til minne om Voytek i London og i Ottawa, Canada.[4] Garry Paulin, en lærer ved Eyemouth High School i Berwickshire, har skrevet boken Voytek – The Soldier Bear, som ble utgitt i februar 2008.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger