Vossevangen

tettsted i Voss herad

Vossevangen eller Vossavangen, ofte omtalt bare som Voss eller Vangen, er et tettsted og administrasjonssenteret i Voss herad i Vestland. Tettstedet har 6 965[1] innbyggere per 1. januar 2023. Vangskyrkja på Vangen er den største av middelalderkirkene i Vestland. Olavskorset på Vangen skal etter tradisjonen ha blitt reist av Olav den hellige da han omvendte vossingene til kristendommen i 1023. Vossevangen har trolig vært et gammelt samlingssted for distriktet. Navnet Vang tyder på et førkristent sted for gudsdyrking. Egil Skallagrimson skal ha oppsøkt Harald Hårfagre på Vangen.[2] Flere dalfører løper sammen ved Vossvangen og innsjøen får tilførsel fra Raundalen, Bordalen, Myrkdalen og Oppheimsvatnet.[3]

Vossevangen
Vossevangen, eller Vossavangen, ved østenden av Vangsvatnet. Elva er Vosso. Utsyn nordover.
LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
KommuneVoss
Postnummer5700 Voss
Areal3,86 km²
Befolkning6 965[a] (2023)
Bef.tetthet1 804,4 innb./km²
Høyde o.h.54 meter
Preposisjon Vossevangen
Kart
Vossevangen
60°37′43″N 6°24′53″Ø

I forbindelse med fremtidig utbedring av vei og jernbane mellom Bergen og Voss, er det planlagt utbygging av 4 000 nye boliger på Vossevangen. Disse skal gjøre plass til 9 000 nye innbyggere i kommunen (tidsperspektiv ikke oppgitt).[4][5]

Vangsvatnet ligger ved Vossevangen. Jernbanen Bergensbanen har stasjon på Vossevangen. Stasjonen ligger 56,5 meter over havet. Stasjonen ble åpnet i 1883, da Vossebanen fra Bergen åpnet. På Vossevangen der vil eg bu er en sang om Voss og Vossevangen.

Tettstedet Skulestadmoen ligger like ved Vossevangen, men er definert som eget tettsted av Statistisk sentralbyrå.

Tyske fly bombet 23. og 24. april 1940 Vossvangen i forbindelse med invasjonen av Norge. I alt 85 hus gikk tapt, blant annet kulturminnene Tingstova, Kapellansgarden og Prestegarden. En bombe landet på kirketaket men skled av uten å gjøre særlig skade. Ved gjenreisingen ble 70 000 m2 masse kjørt til for å heve gatelegemet i sentrum som vern mot fremtidig oversvømmelse av Vangsvatnet. Massen ble særlig hentet fra tippene ved skiferbruddene.[3]

Bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ Kulturhistorisk vegbok. Bergen: Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst. 1993. ISBN 8273260267. 
  3. ^ a b Gjerdåker, Johannes (1999). Levande landskap: Vossebygdene - Granvin - Nærøydalen. Voss: Voss veksel- og landmandsbank. ISBN 8271282875. 
  4. ^ «Vil bruke 33 milliardar: – På høg tid E16 blir trygg». NRK Hordaland. 8. desember 2015. Besøkt 8. desember 2015. 
  5. ^ «Klar for 9000 nye innbyggere på Voss». Bergens Tidende. 8. desember 2015. Arkivert fra originalen 11. desember 2015. Besøkt 9. desember 2015. 

Eksterne lenker rediger