von

von (av tysk: av/fra) eller van (av nederlandsk og plattysk: av/fra) er en del av flere slekters navn. Ordene von eller van kan angi

• et sted der en stamfar kom fra
• at slekten hadde en eiendom med det navnet som følger etter von/van.

Navn med von kan i tillegg også angi

• at slekten fikk dette navnetillegget da den ble adlet, eller anerkjent som adel
• at en stamfar var offiser i den dansk-norske eller visse andre staters hær

Selv om dette navnetillegget, «predikatet», i utgangspunktet ikke hadde noe med adel å gjøre og kunne brukes av hvem som helst, ble det etter hvert i flere land typisk for det landeiende adelskapet. Tillegget von ble fra 1600-tallet søkt brukt som adelsdistinksjon i flere stater, bl.a. i alle de skandinaviske landene, og i mange stater i dagens Tyskland og sentral- og Øst-Europa. Predikatet von kunne da ha status som et privilegium, og var følgelig beskyttet. Idag godtar mange folkeregistre ikke nyregistreringer av navn med von.

I Nederland og deler av Nord-Tyskland (for eksempel slekten von Duisburg) forekommer von og van også i mange borgerlige navn, og fordi navn med van er helt alminnelige i Nederland, har van aldri vært brukt som adelsdistinksjon. For de fleste tyske og for skandinaviske ører høres imidlertid van også elegant ut på grunn av den stillingen det beslektede von har (noe som var grunnen til for eksempel arkitekten Ludwig Mies van der Rohe tok seg dette navnet).

I Skandinavia ble det på 1700-tallet vanlig å gi nyadlede slekter det franske predikatet de og senere det skandinaviske af (av) istedenfor von. I en svensk sammenheng vil von typisk implisere enten at slekten ble adlet på 1600-tallet (f.eks. von Wachenfeldt), eller at den stammer fra Tyskland (inkludert svenske besittelser, for eksempel Svensk Pommern) eller Baltikum og i noen tilfeller Danmark; i Danmark-Norge ble det også vanlig å gi af, og dessuten forekom blandingsformer. Da slekten Morgenstierne ble adlet fikk den navnet von Munthe af Morgenstierne. Medlemmer av slekten Løvenskiold kan også ses å ha brukt von selv om et slikt tillegg ikke er tatt med i adelsbrevet. Utover på 1800-tallet sluttet de fleste norske slekter å bruke von foran navnet. På 1900-tallet tok et par norske slekter på nytt i bruk von.