Wikipedia

Volt Europa

Volt Europa (ofte forkortet Volt) er en pro-EU og europeisk føderalistisk politisk bevegelse som også fungerer som den pan-europeiske strukturen for datterpartier i flere EU-medlemsstater. Organisasjonen følger en «pan-europeisk tilnærming» på mange politiske områder som klimapolitikk, migrasjon, økonomisk ulikhet, internasjonal konflikt, terrorisme og konsekvensene av den teknologiske utviklingen på arbeidsmarkedet.[1] Ved Europaparlamentsvalget i mai 2019 oppnådde partiet ett sete ved å vinne 0,7 prosent av stemmene i Tyskland, med Damian Boeselager som sitt første medlem av EU-parlamentet.[2] Volt Nederland oppnådde tre seter ved det nederlandske parlamentsvalget i 2021 [3].

Volt Europa
Grunnlegger(e)Andrea Venzon
Grunnlagt29. mars 2017
HovedkvarterIxelles
IdeologiSosialliberalisme progressivisme økologisme europeisk føderalisme proeuropeisk
Politisk posisjonSentrum-venstre
Nettstedvolteuropa.org (en)
Europaparlamentet
2 / 705
(når?)
Volt Europa på Commons
Brosjyrer for Volt Tyskland
Promoteringsvideo for Volt Nederland ved EU-valget i mai 2019

Volt Europa ble stiftet 29. mars 2017, samme dag som Storbritannia formelt kunngjorde sin intensjon om å forlate Den europeiske union i henhold til EU-traktatens artikkel 50. Ifølge partiet egenpresentasjon var Volts grunnleggelse en reaksjon på økende populisme i verden, så vel som en reaksjon på Brexit.[4][5] I mars 2018 ble det første nasjonale datterpartiet grunnlagt i Hamburg, Tyskland. Volt har siden etablert lokale lag i alle EU-landene. Det nederlandske datterpartiet hadde med sine omkring 3 000 medlemmer flest medlemmer i 2018, etterfulgt av det tyske med om lag 2 000.

Totalt ble det hevdet at bevegelsen hadde mellom 8 000 og 15 000 medlemmer i mer enn 30 europeiske land i 2018. Rundt 70% av dagens medlemmer skal ikke ha vært politisk aktive før de ble medlem av Volt.[6]

Volt Europa holdt sin første generalforsamling i Amsterdam 27. og 28. oktober 2018. Der vedtok de sin «Amsterdam-erklæring», som også fungerte som partiets manifest foran europaparlamentsvalget.[7]

22.-24. mars 2019 holdt Volt Europa sin første europeiske kongress i Roma,[8] hvor partiet presenterte kandidatene til europaparlamentsvalget i 2019. Hovedtalerne omfattet blant annet Paolo Gentiloni (tidligere Statsminister i Italia, og president for det italienske Demokratipartiet), Emma Bonino (italiensk senator og tidligere EU-kommissær for Helse og matsikkerhet), Enrico Giovannini (tidligere italiensk regjeringsmedlem), Marcella Panucci (Generalsekretær for den italienske industriforeningen), Sandro Gozi (President i Europaføderalistunionen) og Antonio Navarra (President i Middelhavssenteret for klimaendringer).

9. juni 2019 valgte Volt, ved en pan-europeisk avstemning, å bli med i Greens–European Free Alliance-gruppen i EU-Parlamentet.[9] I fremtiden er Volts ambisjon å danne sine egne politiske gruppe i EU-parlamentet, noe som krever et minimum av 25 europaparlamentsmedlemmer fra minst syv forskjellige medlemsland.

12.−13. oktober 2019 arrangerte Volt Europa sin generalforsamling i Sofia. Bevegelsen valgte da tidligere president for Volt Tyskland Valerie Sternberg og den tidligere europaparlamentslistetoppen Reinier van Lanschot som medpresidenter for Volt Europa. Den nyvalgte kassereren er den tidligere europaparlamentskandidaten for Volt Luxembourg Julia Pitterman. Til ikke-utøvende styremedlemmer ble Konrad Ritter, Eileen O'Sullivan, Bruno Sánchez-Andrade Nuño, Sofia Gentiloni Silveri, Joel Boehme og Cornelia-Florina German valgt.[10]

På grunn av COVID19-pandemien avlyste Volt ikke generalforsamlingen for 2020 i Lisboa som planlagt, men holdt i stedet en digital generalforsamling, inkludert en avstemning om programmet til 2024.[11][12]

Volt Europa ble stiftet som en non-profit forening i Luxembourg under navnet Volt Europa,[13] og forlot dermed det tidligere navnet «Vox-Europa», for å unngå sammenblanding med et spansk høyreparti med et lignende navn.[14] «Volt» ble valgt som navn på grunn av likheten til det opprinnelige navnet, og betydningen av figurativt å bringe spenning inn i politikken. I tillegg til at både begrepet «Volt» og det latinske navnet på det europeiske kontinentet har det til felles at de er forstått på alle europeiske språk, behøver ikke partiet å oversette navnet sitt, bortsett fra til språk der ikke-latinske alfabeter er brukt (som i Bulgaria og Hellas).[15]

Ideologi og politikk rediger

Volt definerte i 2018 5+1 grunnleggende utfordringer[16] som er:

  • 1. Smart stat - digitalisering av offentlige tjenester
  • 2. Økonomisk renessanse - en blanding av sirkulære, grønne og blå økonomiske modeller
  • 3. Sosial likhet - menneskerettigheter og likestilling, og toleranse for kulturelle forskjeller
  • 4. Global balanse - Etablere en bærekraftig og ansvarlig politikk i jordbruk og handel, adressere klimaendringer og flyktningskriser, støtte arbeidsmigrasjon og utviklingssamarbeid
  • 5. Borgermyndighetsgjøring - større desentralisering med samfunnsansvar og deltakende demokrati
  • +1 for Europeisk reform - Føderasjon av EU-landene, samtidig med større ansvar for regioner og byer

Økonomisk støtter Volt Europa digitalisering, investering i grønn og blå økonomi, kampen mot fattigdom og ulikhet (også for etablering av en Europeisk minstelønn), et mer enhetlig europeisk skattesystem og offentlig-private partnerskap for å øke økonomisk vekst og redusere arbeidsledigheten. Volt støtter også solide investeringer i velferd, særlig knyttet til utdanning og helsetjenester[16] . Volt støtter antisexisme, antirasisme og LHBT+ rettigheter. Institusjonelt støtter partiet reformer av EU: en felles forvaltning av innvandringsbølger, en europeisk hær og delte europeiske gjeldsobligasjoner.[17][18] Partiet mener også at forholdet med NATO på lang sikt burde bli vurdert nærmere.[19]

I media blir organisasjonen beskrevet å stå for å fremme demokrati på EU-nivå. Partiet understreker betydningen av en felles europeisk stemme i verden.[20] Volt støtter også idéen om et forent Europa med et sterkt Europaparlament, der innbyggerne kan bli sentrum for europeisk demokrati.[21][22]

Volt er forskjellig fra andre pro-europeiske bevegelser som Europapulsen eller de Europeiske Føderalistene, da det tar sikte på å delta i partipolitikk på europeisk, lokalt og nasjonalt nivå gjennom sine datterpartier i EU-landene.[23][24]

Danmark rediger

«Volt Danmark» ble stiftet 21. juli 2018 og har siden vært aktiv i Danmarks større byer. [25] For å delta i kommunestyrevalgene 16. november 2021 trenger partiet 25 signaturer i hver kommune de skal stille kandidater (50 i Aarhus, Odense og Aalborg, og 150 i København).

Sverige rediger

«Volt Sverige» fikk 146 stemmer i europaparlamentsvalget 2019.[26]

Referanser rediger

  1. ^ «About us». Volt. Besøkt 13. juni 2018. 
  2. ^ «2019 European election results – National results: Germany». Arkivert fra originalen 27. mai 2019. Besøkt 27. mai 2019. 
  3. ^ «Update exitpoll Ipsos: VVD grootste partij, D66 na grote winst tweede partij». Besøkt 17. mars 2021. 
  4. ^ «Volt: Jugendpartei will die Idee der Europäischen Union retten». Besøkt 13. juni 2018. 
  5. ^ «Volt wants to become the first pan-EU political party». Besøkt 2. november 2018. 
  6. ^ «Nous voulons créer le premier parti paneuropéen». Libération.fr (fransk). Besøkt 13. juni 2018. 
  7. ^ «Nieuwe partij wil van Europa een krachtpatser maken». RTV Rijnmond (nederlandsk). Besøkt 28. oktober 2018. 
  8. ^ «Il congresso. La sfida transnazionale di Volt Europa, il partito dei millennials». Avrebbe (italiensk). Besøkt 23. mars 2019. 
  9. ^ «Volt Europa joins the Greens/EFA Group in the EU Parliament.». Besøkt 9. juni 2019. 
  10. ^ «Volt Europa Board». 
  11. ^ Welsch, Annette. «Volt Europa für geeinte und föderale EU» (tysk). Besøkt 4. mai 2020. 
  12. ^ Volt Europa. «Volt Europa General Assembly 02.-03.05.2020 - Day 1». Besøkt 4. mai 2020. 
  13. ^ «Legal». Volt. Besøkt 13. juni 2018. 
  14. ^ Disegni, Simone. «I millennial di Volt vogliono dare la scossa alla Ue: rilanceremo l'Europa». Corriere della Sera (italiensk). Besøkt 13. juni 2018. 
  15. ^ Meyer, Cornelia. «Volt Europa: Diese neue Partei will die EU retten». Web.de (tysk). Besøkt 10. mars 2020. 
  16. ^ a b «Volt Europa – Vision». Arkivert fra originalen 15. mai 2019. Besøkt 24. mars 2020. "Volt Europa – Vision" Arkivert 15. mai 2019 hos Wayback Machine.. volteuropa.org
  17. ^ «Otto e Mezzo – Giù le mani dall'Europa». Besøkt 17. desember 2018. 
  18. ^ «Volt Europa si candida in sette Paesi e punta a 25 deputati». Besøkt 17. desember 2018. 
  19. ^ Volt Deutschland. «Grundsatzprogramm» (PDF). Besøkt 30. januar 2021. 
  20. ^ «Scende in campo la generazione Erasmus. Una conversazione con Andrea Venzon, presidente di Volt». European Circus (italiensk). Arkivert fra originalen 1. juni 2019. Besøkt 13. juni 2018. 
  21. ^ Dvořáková, Věra. «Volt wants to 'energise Europe' – but how?». Besøkt 27. juni 2018. 
  22. ^ Disegni, Simone. «I millennial di Volt vogliono dare la scossa alla Ue: rilanceremo l'Europa». Corriere della Sera (italiensk). Besøkt 16. juni 2018. 
  23. ^ «Volt – Eine neue Partei für Europa». Arkivert fra originalen 9. juni 2019. Besøkt 13. juni 2018. 
  24. ^ tagesschau.de. «Europawahl 2019: Italiener will für die EU begeistern». Besøkt 13. juni 2018. 
  25. ^ Richter, Kathrine (9. august 2018). «Volt Europa: Vi er det pan-europæiske parti, du ikke vidste, du savnede». 
  26. ^ «Val till Europaparlamentet - Röster». Arkivert fra originalen 19. juni 2019. Besøkt 20. mars 2021. 

 

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Volt_Europa&oldid=24378505»