Vladimir Makovskij
Vladimir Jegorovitsj Makovskij, (født 26. januarjul./ 7. februar 1846greg. i Moskva i Russland, død 21. februar 1920 i Petrograd), var en russisk kunstmaler og kunstsamler.
| Vladimir Makovskij | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. jan. 1846[1] Moskva[2][3] | ||
| Død | 21. feb. 1920[1][4][5][6] (74 år) St. Petersburg[2] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Kunstakademiet for billedkunst, skulptur og arkitektur i Moskva (1861–1866)[3][7] | ||
| Far | Egor Makovsky[7] | ||
| Søsken | Konstantin Makovskij[3][7] Nikolay Makovsky | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjet-Russland | ||
| Gravlagt | Smolensk kirkegård | ||
| Medlem av | Peredvizjniki (1873–)[7] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Makovskij var født som sønn av en kunstsamler. Faren, Jegor Ivanovitsj Makovskij, var en av grunnleggerne av Moskva kunstskole. Vladimir hadde to brødre, Nikolaj og Konstantin Makovskij, og en søster, Aleksandra og de var alle berømte kunstmalere.
Vladimir studerte ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur. Han fullførte studiene i 1869.
Maler rediger
Det påfølgende året var han en av grunnleggerne av Forbundet for vandrende kunstutstillinger, Peredvizjniki. Mange års utmerket arbeid brakte han etter hvert frem til en lederposisjon i forbundet.
Realismemaler rediger
Makovskijs verk ble oppfattet som gjennomgående humoristiske, eller med en grovkornet ironi og avsky. I 1870-årene handlet maleriene hans i første rekke om folk i småbyen. Maleriene «Fruktpreservering» (1876), «Gratulanten» (1878) og «Druesaft-selgeren» (1879), skildrer forskjellige scener der stemningen er nøyaktig avstemt, ofte lett lattervekkende. Andre av verkene hans, slik som «Velgjøreren» (1874) og «Straffangen» (1878) er dyptfølte med sosial bevissthet. I disse kritiserer Makovskij aristokratiets falske sympatier i forhold til de fattige. Eller han retter oppmerksomheten mot undertrykkelsen og forfølgelsen som tsarens politi stod ansvarlig for.
På 1880-tallet, tiden for russisk «demokratisk» kunstmaling, laget Makovskij flere av sine mest oppskattede verk. Noen av Makovskijs fremste verk fra denne perioden er «I forværelset til forliksrådet» (1880), «Bank-kollapsen» (1881) og «Den frigitte fangen» (1882).
.jpg)
Lærer, samfunnskritiker og portrettmaler rediger
I 1882 fikk Makovskij stilling som professor ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur, etter Vasilij Perovs død. Der underviste han i tolv år. Han ble da i 1894 leder ved studioet for sjangermaleri ved St. Petersburgs kunstakademi.
Fra slutten av 1880-årene begynte Makovskij å lage mer dystre verk. Svært viktige arbeid fra den perioden er «På boulevarden» (1888) og «Du skal ikke gå» (1892). Han var ellers en dyktig portrettmaler og han laget illustrasjoner til bøker.
På 1900-tallet rediger
Etter den første russiske revolusjonen, malte Makovskij «9. januar 1905, på Vasiljev-øya» der han skildrer væpnet politi som skyter på forsvarsløse mennesker. I et annet maleri, «Ofringene på Khodyn-marken» (viser til da tusen mennesker mistet livet under kroningsseremonien av tsar Nikolaj II), sto han igjen kompromissløst på det undertrykte folkets side. Etter oktober-revolusjonen i 1917 tok han del i å føre tradisjonene i realismen over i det tidlige stadium av sosialrealismen.
Makovskij døde i Petrograd.
Referanser rediger
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 28029, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Маковский Владимир Егорович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Q24462575[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Wladimir Jegorowitsch Makowski, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id makowski-wladimir-jegorowitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, oppført som Vladimir Egorovich Makowski, RKD kunstner-ID 52090, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Маковский Владимир Егорович, besøkt 27. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Q110982393[Hentet fra Wikidata]