Vitenskapsåret 1819
Vitenskapsåret 1819 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1819.
| Vitenskapsåret 1819 |
| 1817 | 1818 | 1819 | 1820 | 1821 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Hendelser rediger
Astronomi rediger
- Pons-Winneckes komet blir sett for første gang [1].
- Enckes komet blir sett for første gang [2].
Geologi rediger
- Geological Society of London utgir Geological Map of England & Wales av G. B. Greenough som blir en konkurrent til William Smiths berømte geologisk kart.
Medisin rediger
- August - René Laënnec utgir De l’Auscultation Médiate ou Traité du Diagnostic des Maladies des Poumons et du Coeur i Paris; en beskrivelse stetoskop som han oppfant.
- René Laënnec finner opp stetoskopet.
Oppdagelser rediger
- 19. februar - Kaptein William Smith på den britiske handelsbrigg Williams får Williams Point i sikte, den nordøstre hjørne av Livingston Island på Sør-Shetlandsøyene, det første landområde som blir oppfaget sør for den sørlige 60. breddegrad.
- En britisk arktisk ekspedisjon under William Edward Parry som bestod av HMS Hecla og HMS Griper når 112. lengdegrad 51' vest i Nordvestpassasjen, den ekspedisjonen som innenfor en sesong kom lengst vest på 150 år.[3]
Teknologi rediger
- 22. mai - DS «Savannah» forlater havnen i Savannah, Georgia på en reise som gjorde at det bel det første dampskipet til å krysse Atlanterhavet, selv om dampmotoren bare ble brukt på en liten del av overfarten. Skipet ankommer Liverpool, England 20. juni.
- Baklader-flintlåsen M1819 av utskiftbare deler finnes opp av kaptein John H. Hall fra Harpers Ferry Armory i USA.
Prisvinnere rediger
- Copleymedaljen: Deles ikke ut.
Fødsler rediger
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Juni | 5. | John Couch Adams | britisk | matematiker og astronom | 72 | 1892 | [4] |
- 16. mars - Charles Spence Bate, britisk zoolog og tannlege (død 1889)
- 3. mai - Nikolaj Annenkov, botaniker og astronom (død 1889)
- 10. juli - Pieter Bleeker, nederlandsk doktor og iktyolog (død 1878)
- 13. august - George Gabriel Stokes, irskbritisk matematiker og fysiker (død 1903)
- 18. september - Léon Foucault, fransk fysiker (død 1868)
- 22. september - Johan Julius Åstrand, svensk astronom (død 1900)
- 23. september - Hippolyte Fizeau, fransk fysiker (død 1896)
Dødsfall rediger
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Juli | 20. | John Playfair | skotsk | naturhistoriker | 71 | 1748 | [5] |
| August | 19. | James Watt | skotsk | matematiker og ingeniør | 83 | 1736 | [6] |
-
James Watt
(1736–1819) -
John Playfair
(1748–1819) -
John Couch Adams
(1819–1892)
Referanser rediger
- ^ Så funkar universum, James Muirden
- ^ Så funkar universum, James Muirden
- ^ Journal of a Voyage to Discover a North-west Passage. 1821.
- ^ (no) «John Couch Adams» i Store norske leksikon
- ^ (no) «John Playfair» i Store norske leksikon
- ^ (no) «James Watt» i Store norske leksikon