Visnea mocanera er et eviggrønt tre i familien Pentaphylacaceae. Den er den eneste arten i slekta Visnea og er endemisk for Makaronesia.

Visnea mocanera
Frukt og blad
Nomenklatur
Visnea mocanera
L.fil.
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenlyngordenen
FamiliePentaphylacaceae
SlektVisnea
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse: Kanariøyene, Madeira

Treslaget blir opptil 15 m høyt. Bladene sitter spredt og er lansettformede, glatte, helrandede, 3–4 cm lange og 1–2 cm brede. Blomstene er femtallige, hvite og duftende. Frukten er kapsler som først er rødlige, og som blir svarte når de er modne.[1][2]

Visnea mocanera er avhengig av direkte sollys og tåler høye temperaturer. Den vokser helst under tåkebeltet 300–600 moh. i laurbærskog og termofil skog. Den er utbredt på Madeira og Kanariøyene (Fuerteventura, Gran Canaria, Gomera, Hierro, La Palma, Tenerife). På spansk kalles den mocán og på portugisisk mocano.[3][4]

Laurbærskogene i Makaronesia er relikter av en vegetasjon som tidligere hadde langt større utbredelse. Fra sein kritt til sein miocen vokste slik vegetasjon med blant annet Visnea på begge sidene av Tethyshavet i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Denne vegetasjonen døde ut da klimaet endret seg slik at sommerregnet forsvant, og vintrene ble kaldere. Fossiler av Visnea er kjent fra paleocen i Belgia, midtre oligocen i Tyskland og midtre miocen i Danmark. Visnea germanica var vanlig i Italia i tidlig pliocen.[5][6][7][8]

Referanser rediger

  1. ^ D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 162–163. ISBN 0-85950-010-1. 
  2. ^ «Visnea mocanera». Flora Vascular de Canarias. Besøkt 16. mai 2020. 
  3. ^ S. Jury (2009). «Visnea mocanera». Theaceae. In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 6. desember 2019. 
  4. ^ «Visnea mocanera». Arbolapp Canarias. Besøkt 16. mai 2020. 
  5. ^ J.M. Fernández-Palacios m.fl. (2011). «A reconstruction of Palaeo-Macaronesia, with particular reference to the long-term biogeography of the Atlantic island laurel forests». Journal of Biogeography. 38 (2): 226–246. ISSN 1365-2699. doi:10.1111/j.1365-2699.2010.02427.x. 
  6. ^ E.M. Friis (1985). «Angiosperm Fruits and Seeds from the Middle Miocene of Jutland (Denmark)» (PDF). Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab: Biologiske Skrifter. 24 (3). ISBN 87-7304-150-5. ISSN 0366-3612. 
  7. ^ Paulina Kondraskov m.fl. (2015). «Biogeography of Mediterranean hotspot biodiversity: re-evaluating the 'Tertiary relict' hypothesis of Macaronesian laurel forests». PLoS ONE. 10 (7): e0132091. ISSN 1932-6203. PMC 4501571 . PMID 26173113. doi:10.1371/journal.pone.0132091. 
  8. ^ J. Kovar-Eder m.fl. (2006). «Late Miocene to Early Pliocene vegetation of southern Europe (7–4 Ma) as reflected in the megafossil plant record». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 238 (1–4): 321–339. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2006.03.031. 

Eksterne lenker rediger

 
Blomst