Vippestat

ved presidentvalget i USA

En vippestat (engelsk: swing state) er i USA en delstat der ingen kandidat eller parti uten videre kan regne med et sikkert flertall ved presidentvalget. Det motsatte av «vippestater» er «sikre stater».

Vippestatene ved Presidentvalget i USA 2020. Blått representerer den demokratiske kandidaten, Joe Biden, og rødt representerer den republikanske kandidaten, Donald Trump. "Swing states" med liten stemmeovervekt er farget i lysere nyanser, mens "safe states" med større overvekt er farget i mørkere nyanser.

Det amerikanske presidentvalget er et indirekte valg der valgmannskollegiet velger presidenten. I 48 av 50 amerikanske delstater velges valgmennene ved flertallsvalg, altså at den presidentkandidat som får flertall i delstaten, får alle delstatens valgmannsstemmer. I Maine og Nebraska fordeles valgmennene på en annen måte.

På grunn av vippestatenes betydning bruker presidentkandidatene mer tid og penger på å føre valgkamp i vippestater enn i andre delstater.

Historiske vippestater rediger

Vippestatene Ohio, Connecticut, Indiana, New Jersey og New York var avgjørende ved presidentvalget i 1888.[1] I presidentvalget i 1960 var Illinois[2] og Texas avgjørende. Florida var avgjørende ved presidentvalget i 2000 da George W. Bush vant over Al Gore med 537 stemmer i Florida. Ohio har lenge vært regnet som en vippestat. Fra og med 1964 til og med 2016 stemte Ohios valgmenn alltid på den kandidaten som ble valgt til president.

Ved presidentvalget i 2008 var det sju delstater der forskjellen mellom stemmer avgitt til de to presidentkandidatene var mindre enn sju prosentpoeng: Missouri (0,13 prosentpoeng i forskjell mellom kandidatene), Nord-Carolina (0,33), Indiana (1,03), Montana (2,26), Florida (2,82), Ohio (4,59), Georgia (5,21) og Virginia (6,30).

Ved presidentvalget i 2012 var det ti delstater der forskjellen mellom stemmer avgitt til de to presidentkandidatene var mindre enn sju prosentpoeng: Florida (0,8 prosentpoeng mellom kandidatene), Ohio (1,9), Nord-Carolina (2,2), Virginia (3,0), Colorado (4,7), Pennsylvania (5,2), Iowa (5,6), New Hampshire (5,8), Nevada (6,6) og Wisconsin (6,7). Av disse vant Mitt Romney i Virginia mens Barack Obama vant i de øvrige ni.

Ved presidentvalget i 2020 var det ni delstater der forskjellen mellom stemmer avgitt til de to presidentkandidatene Joe Biden og Donald Trump var mindre enn sju prosentpoeng: Georgia (0,24 prosentpoeng mellom kandidatene), Arizona (0,31), Wisconsin (0,63),[3] Pennsylvania (1,16) (disse fire skiftet i demokratenes favør), Nord-Carolina (1,35) , Nevada (2,39), Michigan (2,78) og Florida (3,36). I tillegg kan Nebraskas andre kongressdistrikt (6,50) regnes med, ettersom Nebraska tildeler valgmenn distriktsvis. Nord-Carolina og Florida ble vunnet av Trump som i 2016, de øvrige fikk demokratisk flertall.

Referanser rediger

  1. ^ 1888 Overview Arkivert 12. april 2013 hos Wayback Machine. p.4, Harper's Weekly.
  2. ^ Daley Remembered as Last of the Big-City Bosses, David Rosenbaum, The New York Times, 21. april 2005.
  3. ^ Coleman, J. Miles (19. november 2020). «Wisconsin: Decisive Again In 2020». Center For Politics (engelsk). 

Eksterne lenker rediger