Viola pomposa
Viola pomposa er et strykeinstrument med fem strenger som ble brukt på 1700-tallet.
Instrumentet ble holdt på armen lik en fiolin, eller hengende i en stropp rundt halsen. Det finnes ingen angivelse av størrelse som dekker alle instrumentene som gikk under dette navnet, men det antas at mange instrumenter var litt mindre enn en bratsj.
Det hersker betydelig begrepsforvirring om navnebruken; andre navn på dette og lignende instrumenter er
- violoncello piccolo (i barokken sannsynligvis et instrument som ble holdt som en fiolin, i motsetning til dagens instrument med samme navn)
- viola – eller violoncello da spalla
- viola di collo
- fagottefele
- bassetto
- bassetschen (dvs «liten bass»)
Det ca 60 cm lange tenorinstrumentet er utstyrt med fire bratsjtrenger og en fiolinstreng, og er stemt i kvinter: C, G, d, a, e'. At instrumentet kunne spilles hengende rundt halsen, tyder på at det ble brukt som bassinstrument i prosesjoner.
Ifølge samtidige beretninger bestilte Johann Sebastian Bach slike tenorfeler hos instrumentmakeren Johann Christian Hoffmann fra Leipzig, de skulle være bygd som en cello og ha de samme klanglige egenskapene.
Fiolinisten og komponisten Franz Benda skrev at viola pomposa: «stemmes som en cello, men har en høy streng mer, er noe større enn en bratsj og på instrumentet festes det en stropp slik at man kan holde den over brystet og på armen. Salige kapellmester Herr Bach i Leipzig fant det opp.»[1][2]
Bach-eksperten Christoph Wolff hevder at alt Bach gjorde var å spesifisere noen endringer av violoncello piccolo for Hoffmann, og gi resultatet navnet viola pomposa (og bassetschen),[2] , slik at det knapt dreier seg om en oppfinnelse. Forkel antok at når Bach i ulike verk skrev violoncello piccolo handlet det om viola pomposa.[3]
De verk Bach skrev for slike instrumenter, eksempelvis 6. cellosuite a cinq cordes,[2] blir stort sett spilt på cello i våre dager.
Av andre komponister fra senbarokk og tidlig klassisisme som anvendte viola pomposa, kan nevnes Georg Philipp Telemann (to seksjoner i Der Getreue Musikmeister), Johann Gottlieb Graun (en dobbeltkonsert med fløyte) og Christian Joseph Lidarti (1730–1795) (minst to sonater).
Instrumentet forsvant rundt år 1800, og i dag blir viola pomposa sjelden spilt, men den belgiske barokkfiolinisten og dirigenten Sigiswald Kuijken fikk bygd en kopi av instrumentet i 2003, og han og andre musikere har brukt det i Bachs kantater og cellosuiter.
Referanser og fotnoter rediger
- ^ Dies Instrument ist wie ein Violoncell gestimmt, hat aber in der Höhe eine Sayte mehr, ist etwas größer als eine Bratsche, und wird mit einem Bande so befestiget, daß man es vor der Brust und auf dem Arme halten kann. Der selige Kapellmeister Herr Bach in Leipzig hat es erfunden.
- ^ a b c Wolff: «Balancing Official Duties and Private Business»
- ^ I Musikalischen Almanach für das Jahr 1782
Litteratur rediger
- F.W. Galpin: «Viola Pomposa and Violoncello Piccolo.» Music & Letters, bind. 12, nr. 4 (oktober 1931), ss. 354-364.
- Sibyl Marcuse: A Survey of Musical Instruments, NYC, Harper & Row, 1975, s. 530.
- Zoltan Paulinyi: «Comments on previous article about the viola pomposa and its related instruments». I No 14 Plus Minus Contemporary Music Journal, nr. 16, 25. november 2010, Romania.
- Zoltan Paulinyi: «The viola pomposa growing usage». I No 14 Plus Minus Contemporary Music Journal, nr. 16, 10. oktober 2010, Romania.
- Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0-393-32256-4.