Vindelfamilien (Convolvulaceae) er en plantefamilie i ordenen søtvierordenen. Den omfatter ca. 1650 arter fordelt på 55 planteslekter, men i Norge kan en finne 5 slekter og 15 arter. Det er usikkert hvor mange som virkelig vokser naturlig i Norge.[1] Der neslesnyltetråd og strandvindel er med ganske stor sikkerhet norske, mens åkervindel er antageligvis innført fra middelhavslandene for lenge siden.[1] Ellers er artene timiansnyltetråd, artene i praktvindelslekta og én av underartene i strandvindel innførte i nyere tid. Der prydstrandvindel er oppført på "svartelista", i kategorien SE (svært høy risiko).

Vindelfamilien
Nomenklatur
Convolvulaceae
Juss., 1789
Populærnavn
vindelfamilien
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenSøtvierordenen
Økologi
Antall arter: ca. 1650
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Plantene i vindelfamilien er ett- eller flerårige klengeplanter med skruestilte blader[2]. Der snyltetrådslekta er unntak, da artene her snylter på andre arter. Dette er grunnen til, at de ikke har eller har lite blader og klorofyll[2]. Blomstene er radiærsymmetriske, der de fleste har 5 kronblader, men noen har også 4 kronblader[2]. Begerbladene er ikke sammenvokst med blomsten, og fargen på kronbladene er hvit eller rødaktige. En ser også noen ganger helt eller nær hvite kronblader[2], som har rosa til røde striper fra blomstens sentrum og ut. Kronbladene er sammenvokste til klokke- eller traktform[2]. Frøkapselen har oftest 2 rom[2].

Noen av artene er middels giftige[3], og noen få arter er noen ganger brukt som rusmiddel[3]. Ellers er grønnsaken søtpotet i praktvindelslekta.

Referanser rediger

  1. ^ a b Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande (2005). Elven, Reidar, red. Norsk flora (Nynorsk) (7 utg.). Otta: Det norske samlaget. s. 633-636. ISBN 82-521-6029-8.  Parameteren |opplag= støttes ikke av malen. (hjelp)
  2. ^ a b c d e f Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande (2005). Elven, Reidar, red. Norsk flora (Nynorsk) (7 utg.). Otta: Det norske samlaget. s. 633. ISBN 82-521-6029-8.  Parameteren |opplag= støttes ikke av malen. (hjelp)
  3. ^ a b Wink, Michael og van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (engelsk) (1 utg.). Oregon USA: Timber Press Inc. s. 380. ISBN 978-0-88192-952-2. 

Eksterne lenker rediger