Villa dei Papyri
Villa dei Papyri («Papyrusenes villa») er den mest kjente og storslåtte villaen fra Romertiden ved vulkanen Vesuv i Italia. Den ligger rett vest for den antikke byen Herculaneum, og ble begravd sammen med den under vulkanens store utbrudd 79 e.Kr. Villaen ble funnet i 1752, og påfølgende utgravninger avdekket rundt 1800 forkullede papyrus-ruller.
| Villa dei Papyri | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Italia | ||
| Sted | Ercolano | ||
| Kart | |||
 Villa dei Papyri 40°48′24″N 14°20′44″Ø | |||
Beliggenhet og kunstskatter rediger
Villa dei Papyri menes å ha vært boligen til Lucius Calpurnius Piso Caesoninus, Julius Cæsars svigerfar. Villaen lå helt nede ved den antikke strandlinjen og dekket 250 m av den. Etter oppdagelsen av villaen på 1700-tallet gravde man et intrikat tunellsystem som avdekket villaens grunnplan og ga anledning til å ta ut en lang rekke kunstskatter, deriblant omtrent 80 helplastiske statuer i bronse og marmor. De fleste av disse befinner seg i det arkeologiske museet i Napoli. Det var antatt at villaen hadde to etasjer, men videre utgravning på 1990-tallet viste at den hadde fire.[1] Utgravningene stanset i 1998 av økonomiske årsaker, og det er fremdeles store deler av villaen som ikke er ferdig utgravd.[2]
Biblioteket rediger
Under utgravningene i 1752–54 ble det funnet om lag 1 800 papyrus-ruller. Takket være Vesuvs utbrudd er dette det eneste biblioteket fra den gresk-romerske antikken som har overlevd til vår tid.[3] Å lese tekstene har imidlertid vært svært utfordrende siden skriftrullene har blitt vætet av vulkansk søle, presset sammen og forkullet. Skriftruller og papyruser fra villaen er siden 1800-tallet samlet i Nasjonalbiblioteket i Napoli.
Mange ruller ble ødelagt under tidlige forsøk på å rulle ut tekstene ved hjelp av kjemisk eksperimentering med alt fra kvikksølv, vann, svoveldamp og syre.[4][5]. En relativt skånsom mekanisk innretning for langsom utrulling ble utviklet av Antonio Piaggio i 1756. Fremdeles er det hundrevis av ruller som ikke har blitt åpnet, og i dag eksperimenteres det med teknikker for å lese rullene uten å måtte åpne de.[2]
Tydingen av tekstene har også blitt vanskeliggjort av at nyansen til blekket er svært likt den til papyrusfibrene. Siden 1970-tallet har man gjort fremskritt ved hjelp av mikroskopi, og siden slutten av 1990-tallet ved hjelp av digital, multispektral avbildning (MSI).[2] Brigham Young University har bidratt med digitalisering.[6]
Blant tekstene som er tydet utgjør en liten andel latinsk poesi, mens størsteparten er epikuristiske filosofiske tekster på gresk, inkludert et stort antall tekster av Filodemos. En stor del av villaen er fremdeles ikke gravd ut, og det er ikke usannsynlig at det befinner seg ytterligere skriftruller der.[2]
Getty Villa rediger
«Getty-villaen» ble bygget for J. Paul Getty i Pacific Palisades, California i 1954, og er i dag del av et museumskompleks. Villaen er et forsøk på å skape en kopi av Villa dei Papyri.
Referanser rediger
- ^ Aage Hauken: I skyggen av Vesuv
- ^ a b c d Richard Janko (2002). «The Herculaneum Library : Some Recent Developments» (PDF). Estudios Clásicos. 121: 25–37.
- ^ Aage Hauken: I skyggen av Vesuv (s. 66)
- ^ Humphry Davy (1821). «Some Observations and Experiments on the Papyri Found in the Ruins of Herculaneum». Phil. Trans. R. Soc. Lond. 111: 191-208. doi:10.1098/rstl.1821.0016.
- ^ David Sider (2005). The Library of the Villa dei Papiri at Herculaneum. Los Angeles: J. Paul Getty Museum. s. 48–57.
- ^ Aage Hauken: I skyggen av Vesuv (s. 69)