Villa San Michele
San Michele er en villa på den italienske øya Capri. Opprinnelig lå en av keiser Tiberus' villaer fra det første hundreåret etter Kristus på stedet. Ruinene etter villaen ble kjøpt av den svenske legen Axel Munthe på 1890-tallet. Han restaurerte restene av villaen. Han bodde der store deler av sitt liv. Munthe testamenterte villaen til svenska myndigheter og huser i dag Det svenske institutt i Italia, der svenske universitetsstipendiater kan bo under sine studier av italienske kunst og kultur.
| Villa San Michele | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Italia[1] | ||
| Sted | Anacapri[2] | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Axel Munthe | ||
| Stilretning | Nyklassisistisk arkitektur | ||
| Bygningsdata | |||
| Gulvareal | 2 500 kvadratmeter[3] | ||
| Kart | |||
 Villa San Michele 40°33′26″N 14°13′30″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted · Offisielt nettsted (it) | ||
Byggingen rediger
Axel Munthe hadde flyttet til Capri i februar 1888. Der var han opptatt med sin legepraksis, først og fremst for lokalbefolkningen, med også med turister som kom til øya. I august 1889 leide han Villa Damecuta i Anacapri, men flyttet sin legepraksis til Roma hvor han hadde kontor ved Den spanske trapp hvor han ble en vel etablert og anerkjent lege som fikk blant sine pasienter medlemmer av det europeiske aristokrati og andre utlendinger bosatt i Roma. Flyttingen til Roma viste seg å bli en lykkens tilskikkelse og gav ham raskt stor fortjeneste på sin praksis.
Høsten 1894 fikk han tilbud om å kjøpe Villa Damecuta på Capris nordvestre side, men fikk like etter tilbud om et annet hus. Snekkermesteren Vincenzo Alberino solgte i juni 1895 sitt eget hus utenfor Anacapri, 325 meter over havet og med utsikt over Napoli-golfen. Samme dag kjøpte han også et forfallent kapell i nærheten og et lite jordområde. Området kalles Capodimonte, Bergets krone. Etter Munthes eget utsagn i sin bok Boken om San Michele oppdaget han under snekkermesterens hus restene av et keiserlig palass som engang hadde tilhørt den romerske keiseren Tiberius. Tiberius hadde mellom år 26 og år 37 e.Kr. styrt det romerske imperiet fra Capri hvor det hevdes han hadde oppført tolv villaer. Det gamle kapellet var oppkalt etter erkeengelen Mikael og var da Munthe kjøpte det en ruin med overvokste vegger og et tak som var falt ned. Dette kapellet bestemte Munthe for å gjøre til sitt hjem.
Ifølge brev skrevet fra Munthe var kapellet tidigere et tempel bygget til gudinnen Isis, men ble senere et kapell som ble revet av saraseneren Khair ed-Din på 1500-taltet. Under den britiske okkupasjonen av Capri ble det bygget en festning der i 1804, men denne ble stormet av franskmenn i 1806 og bygget om til et kruttmagasin. I mai 1897 flyttet Munthe inn i huset.
Villa San Michele består av en hovedbygning, det gamle kapellet samt restene av et soverom med mosaikkgulv og veggmalerier, som kan ha blitt brukt av keiserne Tiberius eller Augustus. Villaen og kapellet er bundet sammen med en buet pergola og en allé av sypresser. I sin egen bok oppgir Munthe at han har vært sin egen arkitekt, men i den italienske utgaven av boken takker han den italienske kunstneren Aristide Sartorio, som har hjulpet ham med ulike tekniske problemer under oppførelsen. Sartorio var en kunstner med mange talenter som hadde syslet med malerkunst, grafikk, arkitektur og stått bak en monumentalfrise i parlamentsbygningen i Roma. Under de årene som San Michele ble bygget var han kunstprofessor i Wien. Hovedbygningen ble etter hvert komplettert med en andre etasje.
Munthe fylte villaen og haven med ulike antikviteter; skulpturer fra Egypt, antikke gravmonument, marmorsøyler og renessansemøbler. I sin bok gir han ulike fantasifulle beretninger om hvordan han fikk tak i disse, men han har på annet vis bekreftet at de fleste antikviteter ble kjøpt hos antikvitetshandlere i Roma og Napoli. En del av skulpturene er heller ikke antikke, men moderne kopier. Under selve byggearbeidet kom man over blant annet marmorfragmenter og gamle greske mynter.
I 1899 kjøpte Munthe marken nedenfor snekkermesterens hus og den gamle borgruinen Barbarossa på berget ovenfor. I 1901 kjøpte han La foresteria, et herberge på veien mot Anacapri. Munthe var en dyrevenn som ble opprørt over hvordan lokalbefolkningen dekket Barbarossabeget med nett for å fange trekkfugler på sin ferd mellom Afrika og Europa. Eierne av berget visste at Munthe ønsket å kjøpe det og skrudde prisen etterhvert opp. Først i 1904 kom handelen istand.
Villaen i bruk rediger
De nærmeste årene etter at San Michele sto klart fikk Munthe besøk av tidens celebriteter: våren og sommeren 1896 var den danske maleren P.S. Krøyer med sin ektefelle Marie Krøyer gjester på San Michele. Høsten 1897 fikk San Michele besøk av forfatteren Oscar Wilde og hans elsker Alfred Douglas, i juni 1899 kom forfatteren Henry James, som senere skrev om sitt besøk på Capri. Andre besøkende var den østerrikske kronprinsessen og Stephanie av Belgia sammen med den svenske kronprinsessen Victoria av Baden i mars 1899. Dessuten enkekeiserinnen Eugénie av Frankrike, som besøkte stedet sommeren 1899.
Den svenske kronprinsessen ble så forelsket i Capri at hun etterhvert kjøpte sin egen villa på øya, Casa Caprile. I 1903 begynte hun også å oppføre en villa på Öland, Solliden. At kronprinsessen brukte San Michele som et forbilde under byggingen av av Solliden vises for eksempel på arkitektoniske detaljer, og akkurat som på San Michele finnes det relieffplater i fasaden og mange statuer i parken. Flere av disse skulpturene er kopier av statuene på San Michele. Axel Munthe hjalp også til med å kjøpe antikviteter i Italia til Solliden.
I mai 1902 hadde Munthe kjøpt et middelaldertårn, Torre di Materita, for 25 000 lire på 15 minutters gangavstand vest for San Michele. Neste år kjøpte han ytterligere et tårn, Torre della Guardia, lengre vest. Av hensyn til sine øynene, som ikke tålte den sterke formiddagssolen ved San Michele, flyttet Munthe over til det første tårnet og lot venner på besøk bo i selve villaen.
Sommeren 1917 overlot Munthe San Michele til det britiske Røde Kors. På 1920-tallet bodde den eksentriske markisen Luisa Casati, elskerinnen til forfatteren Gabriele D'Annunzio i San Michele. Eftersom Munthe var bosatt i sitt tårn kunne hun ved ankomsten ta villaen i besittelse og det utbrøt en juridisk strid om markisen hadde rett til å være der. Muligens hadde hun en slags skriftlig innbydelse eller leiekontrakt, som gjorde at hun juridisk sett hadde rett til å være der. Markisen, som var kunstner, bodde der med en svart tjener og to leoparder. Markisen flyttet vekk Munthes antikviteter og hengte opp svarte gardiner. På marmorgulvet ble det lagt svarte dyreskinn og svarte tepper. Hun bodde der i flere år og bråket mellom henne og Munthe virket løst ved at hun fikk leie villaen for 70 000 lire i året.
I 1934 ble San Michele åpnet for publikum. En inngangsbillett kostet fem lire, som uavkortet gikk til Capris fattige. Munthe var på den tiden interessert i å selge villaen. En av de som besøkte Munthe på Capri var sjefen for det tyske flyvåpen, Hermann Göring. I august 1937 skrev Munthe til Göring og tilbød ham å kjøpe San Michele: Jag överlämnar hellre mitt kära gamla hem till Er än till en av dessa amerikanska miljonärer som inte ha någon annan kvalifikation för att äga detta unika ställe än sina pengar. Göring svarte med interesse, men forklarte at det kunne bli vanskelig å skaffe utenlandsk valuta for å kunne betale eiendommen. Et annet forhold kan ha vært at Göring var mer interessert i sitt eget feriested, godset Carinhall.
Under andre verdenskrig forble Munthe boende i San Michele. Forsyningssituasjonen på Capri var vanskelig, men den omtenksomme Munthe bestilte matvarer fra NK i Stockholm. Øya ble bombardert av allierte fly og alle vinduer i kapellet ble ødelagt. Munthe var den siste utlendingen på øya foruten de tyske militære. I juni 1943 forlot han Capril for aldri mer å vende tilbake. Han døde i Stockholm i 1949, 92 år gammel.
I november 1946 offentliggjorde Munthe at San Michele etter hans død skulle overlates til den svenske stat for bruk av Svenska institutet i Roma. Etter testamentet skal San Michele användas av svenska studenter, konstnärer, forskare, journalister eller andra som delar Munthes känslor för Italien och den klassiska kulturen samt den humanistiska forskningen överhuvud.
Litteratur rediger
- Axel Munthe: Boken om San Michele ISBN 8205203237.
- Boken om San Michele er utgitt på mange språk. Den norske oversettelsen ved Alf Harbitz er kommet i flere utgaver, første gang i 1931
Eksterne lenker rediger
- ^ https://www.istat.it/it/archivio/167566; Q124818240; utgivelsesdato: 2024.
- ^ https://www.istat.it/it/archivio/167566; Indagine ISTAT 2020 sui musei e le istituzioni similari; utgivelsesdato: 2022.
- ^ https://www.istat.it/it/archivio/167566; Indagine ISTAT 2018 sui musei e le istituzioni similari; utgivelsesdato: 2020.